Åtte grafer som forklarer julegavene vi gir hverandre

Hvem panikkhandler julegaver i størst grad? Hva kjøper vi, og samsvarer det med hva folk ønsker seg til jul?

NÅ ER DET JUL IGJEN: Gaver under treet hører julen til. For den som liker å fordype seg i analyser og undersøkelser rundt julegaver er det mye interessant å finne: Hvem i familien kjøper vi dyrest julegaver til? Hvem handler for lånte penger? Hvem dropper kaos ved pakkedisker og svette køer, men setter seg ned ved dataen og bestiller julegaver online?  Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

Nå er det jul igjen! Vi har sett nærmere på undersøkelser fra i år og de siste årene. Det de har til felles er at de handler om ulike sider ved julegaver og julegavehandel.

Her er åtte grafer:

Vi bruker mer penger enn før

I år som tidligere år er det egne barn og samboer/ektefelle som får de dyreste gavene. Beløpet for egne barnebarn øker derimot mest siste året, ifølge tall fra DNB.

I snitt i 2015 bruker vi 1918 kroner på gaver til egne barn og 1252 kroner på gaver til barnebarn.

Besteforeldregenerasjonen (60 +)

De bruker i snitt 8911 kroner på julegaver, det er en økning på 20 prosent på to år.

Barn i velferds-Norge kan i år

til en verdi av 12,5 milliarder kroner.

Denne totalsummen øker jevnt og trutt år for år. For to år siden viste samme undersøkelse at beløpet var 10,7 milliarder.

Det er forbruksvarene som ligger under treet

Da Oslo Handelsstands Forening for et par år siden spurte «Hva står øverst på ønskelisten til jul?», var «Ingenting» og «Vet ikke» de vanligste svarene, ifølge Dagsavisen.

Hva gir man til dem som har alt? Tid og opplevelser, heter det gjerne. Det gjenspeiles kun til dels i ordskyen over. Gavene med fetest skrift, som troner på de øverste plassene, er klær, leker, bøker, elektronikk og kjøkkenutstyr.

Ikke så fet skrift har donasjon/veldedighet.

— Sammenlignet med andre rike land, gir nordmenn lite penger til veldedighet, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

Hun tror det har å gjøre med at mange kanskje føler de gir noe tilbake til samfunnet gjennom skatt.

— Jeg tror også forbrukerne vil ha noe konkret å gi bort, noe de veldedige organisasjonene har tatt konsekvensene av, sier hun.

Det kjøper også endel gavekort. Det gjelder bare at mottageren huske å bruke det.

Ifølge Helga Skofteland i Forbrukerrådet har nemlig økonomer anslått at nordmenn har gavekort verdt 2,5 milliarder kroner liggende.

Ti miljøriktige råd :

Menn og kvinner ønsker seg i stor grad det samme

Det er en tendens blant både barn og voksne å ønske seg få, men dyre ting til jul, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

De har kartlagt hva kvinner og menn ønsker. Det viser seg at på dette området er ikke kvinner fra Venus og menn fra Mars. Det vi ønsker oss mest, er likt for begge kjønn: Klær og bøker.

Kvinner ønsker seg i litt større grad reiser og kjøkkenutstyr, menn ønsker seg i litt større grad sportsutstyr og elektronikk.

Vi får rutine med årene

Klassikeren: Menn på kjøpesenteret lille julaften, eller endatil på selve julaften formiddag. Litt stresset muligens. Tiden er knapp, men pengene sitter til gjengjeld løst.

Det er ikke bare en myte. Menn panikkhandler noe oftere enn kvinner. De bruker også mer på partneren sin enn vice versa. Menn bruker i snitt 1561 kroner på sin partner, kvinner i snitt 1161 kroner på sin partner.

Nærmere tre av ti panikkhandler julegaver, viser tall fra DNB. De under 40 år panikkhandler julegaver oftere enn dem som er eldre.

Andelen som panikkhandler julegaver synker i takt med alderen.

Disse handler #online

70 prosent av de mellom 26 og 39 og de mellom 18 og 25 år vil kjøpe julegaver online, viser en undersøkelse fra TNS for Nordea i 2014. Det var sterkest vekst i online julegavekjøp hos dem som tjener mellom 800.000 og 999.999 kroner.

Det er færrest fra Sør-Norge og Midt-Norge som planlegger å kjøpe julegaver online. Forøvrig viser tallene at dette handlingsmønsteret slår likt ut hos kvinner og menn. De kjøper i like stor grad julegaver online.

Hvor mange betaler med lånte penger?

En av fire handler julegaver på kreditt, viser samme undersøkelse fra Nordea.

Mest utbredt er det i aldersgruppen 26 til 39 år.

Men det er aldersgruppen 40 til 54 år som planlegger å handle julegaver på kreditt med betaling etter renter påløper.

— Jeg tror nok mange også i år vil kjøpe julegaver på kreditt, og tenker man seg ikke om vil man kunne møte 2016 med en blåmandag som det kan bli vanskelig å kvitte seg med, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.

Og ja — veldig mange bytter det de får

Over halvparten av oss bytter julegaver. Ifølge undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB er det over halvparten av oss som bytter julegaver.

— Årsaken til at det tror jeg er fordi mange får ting de ikke ønsker seg, samt at folk får dobbelt av ting. Man kan nok skylde litt på seg selv for mange har korte eller ingen ønskeliste, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

— Det er også en tankevekker til de som gir. Har man personer på gavelisten som ikke ønsker seg noe, gi heller en opplevelse, en personlig gave eller penger, legger hun til.

Litt om bytteregler

Bytteregler er noe som settes av butikken. Noen tilbyr 10 dager, andre 30 dager, noen er veldig fleksible. Særlig hvis du handler julegaver i god tid.

Forbrukerkjøpsloven gir deg kun rett til å bytte varer med feil eller mangler.

Sørg derfor å få et byttekort på alt du kjøper. Noen større kjeder lar deg også gjøre et åpent kjøp. Det betyr at du kan få pengene tilbake innen en viss tid.

Etter jul kommer salget. Da kan det være du ikke får igjen det samme kronebeløpet som varen var kjøpt for. Men det kan være noen som tilbyr det. Du kan få en tilgodelapp på full verdi av varen, men da kan selger sette som betingelse at tilgodelappen ikke får benyttes før etter salget. Hvis det ikke er avtalt en frist på tilgodelappen, er den gyldig i tre år.

Kjøper du julegavene over internett, postordre, telefon eller ved dørsalg, gjelder Angrerettloven.

Det skal alltid følge med et angrefristskjema, som gjør at du kan angre kjøpet innen 14 dager. Følger det ikke med et slikt skjema, gjelder angreretten i tre måneder.

Husk kvittering eller byttelapp. Det øker sjansen for å få byttet julegaven.Husk at enkelte kjeder har åpent kjøp i 30 dager, mens andre kan ha 10 dager eller ingen dager.Salgsvarer byttes sjelden.Undertøy byttes som oftest kun dersom det ligger i forseglet forpakning.Ikke bryt forpakningen, klipp av merkelapper eller ta vare i bruk på noen måte.Vær tidlig ute. Husk at hvis du skal bytte til en annen modell eller størrelse, kan disse raskt bli utsolgt.Bytt før salget starter. Mange butikker har 10 dagers åpen retur. Det betyr at du må bytte i romjulen for å rekke det.Gå rett til disken med varen når du kommer til butikken for å bytte. Særlig dersom du ikke har kvittering.Du har ikke krav på å få pengene tilbake, men kan de fleste steder få en tilgodelapp.(Kilde: DNB ved Silje Sandmæl)

På forsiden nå