Barnehjemmet ga henne en trygg oppvekst

Noshin Akhtar kom til barnehjemmet Heggeli som femåring. Det hun husker best er tolv knekkebrød med syltetøy og rutinene som fulgte.

- Fostermoren min … Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd uten henne. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom dit. Samtidig er jeg lei meg for å ha mistet kulturen min, sier Noshin Ahktar.  Foto: Carl Martin Nordby

Saken oppdateres.

Hun husker godt den dagen hun ble hentet hjemme og tatt med til Heggeli barnehjem.

Noshin Akhtar (21) var fem år. Lillesøster var fire. En stor gruppe mennesker kom på døren; politiet, saksbehandlere i Nav, barnevernsfolk. Det var kaos.

— Alle ble med, moren min også. Da vi kom til Heggeli ble vi tatt veldig godt imot. De voksne var så hyggelige. Jeg husker fortsatt hvem som var der den dagen, sier Noshin.

Moren var syk, og klarte ikke å være mamma for jentene sine. Men hun fikk overnatte sammen med dem den første natten på Heggeli. Grytidlig morgenen etter tok hun døtrene med seg og rømte. De kom ikke så langt.

— Da var det nytt rabalder da, med politiet og alt.

Da de kom tilbake til barnehjemmet fikk de knekkebrød med syltetøy. Noshin spiste to. Og så ti til. Mat hadde ikke vært noen selvfølge der hun kom fra.

- Jeg var nok veldig overbeskyttende

— Jeg husker at jeg følte meg veldig trygg. Jeg var utadvendt og kom godt overens med damene der. Mennene var jeg litt skeptisk til. Men jeg hadde det fint, og kan ikke huske at jeg var redd. Men jeg var nok veldig overbeskyttende overfor søsteren min.

- Da vi kom til Heggeli ble vi tatt veldig godt imot. De voksne var så hyggelige. Jeg husker fortsatt hvem som var der den dagen, forteller Noshin.  Foto: Carl Martin Nordby

En stund etter at Noshin og søsteren hadde flyttet inn, kom en ny jente til Heggeli.— Du er bestevenninnen min, sa jeg til henne, og det ble hun. I dag bor vi sammen. Det er det beste som kom ut av Heggeli-oppholdet, sier Noshin og ler.

Hun er midt i eksamen, første året på sykepleierstudiet. Hun deler leilighet med venninnen, og har en kjæreste som hun viste frem for Heggeli-folket til jul. Hun har kontroll på livet sitt.

Les også:

Husker best rutinene

— Jeg kom fra et veldig ustabilt hjem. Det var å flytte fra sted til sted, fra krisesenter til krisesenter. Jeg var ikke vant til å ha rutiner. På Heggeli ble vi som en familie, de voksne og vi barna, og for første gang opplevde jeg forutsigbarhet.

Det er rutinene hun husker best. De faste filmdagene. Tirsdagene med bading på Tøyenbadet, å komme hjem med klorlukt i håret til nystekte horn og senger med rent sengetøy.

Noshin og lillesøsteren skulle i fosterhjem, men det var en lang prosess å få plassert dem sammen. Det ble forsøkt å finne en pakistansk familie, men det var vanskelig.

Noshin Ahktar (21) bodde på Heggeli som barn. – Jeg ser på Heggeli som familie. Du slutter aldri å være en del av systemet.   Foto: Carl Martin Nordby

— De ville finne en pakistansk familie for at vi skulle ha kontakt med røttene våre, men jeg ville ikke det. Jeg hadde ikke noen gode erfaringer med det pakistanske. Det er en stor skam i det pakistanske miljøet å ikke kunne ta vare på barna sine, og vi var ikke akseptert. Jeg ville bare være norsk, sier Noshin.Jentene ble boende på Heggeli i to og et halvt år før de flyttet til en norsk familie.

- Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten den familien. Fostermoren min … Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd uten henne. Jeg er veldig takknemlig for at jeg kom dit. Samtidig er jeg lei meg for å ha mistet kulturen min, og for ikke å kunne urdu, morsmålet mitt. Jeg er hverken norsk eller pakistansk. Men det er ikke Heggeli sin feil. De prøvde jo å finne en pakistansk familie til oss.

Takknemlig

Søstrene ble plassert i en såkalt familiebase, et forsterket fosterhjem, som innebærer blant annet at barna er på «Heggeli-helg» en gang i måneden, og på sommerleir med barnehjemmet to uker hver sommer.

— Jeg ville ikke kutte kontakten med Heggeli. Jeg så på Heggeli som familie, den kontakten jeg hadde med dem var veldig viktig. I tillegg var Heggeli-helgene viktige. Da traff jeg venner og fikk en pause fra å være fosterbarn.

— Du slutter aldri å være en del av systemet. Jeg blir alltid invitert på sommerfester og julemiddager for eksempel, og selv om jeg ikke har vært med på alle, vet jeg at de alltid er der. Sist gang tok jeg med kjæresten min, jeg ville at han skulle treffe dem.

oppvekst cover 2. utgave.jpg 

— Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk en trygg oppvekst. Jeg tror ikke vi hadde klart oss uten. Nå skal jeg gjøre ferdig sykepleierutdannelsen, få meg en jobb, gifte meg og få barn. Jeg vil være en ung mamma, under 30. Og alt skal være stabilt før jeg får barn. Hus, jobb, økonomi, mann. Da skal alt være på plass. Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Les også:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Heggeli barnehjem

Eies og drives av Kirkens Bymisjon.

Har plass til fem barn fra 2–12 år.

Barn bor her ett til to år, før de flytter til «familiebase», et forsterket fosterhjem. Barn og familiebase får oppfølging fra Heggeli. Etter at de har flyttet, kommer barna tilbake en helg i måneden, og er på leir to uker hver sommer med Heggeli-barn og -voksne. I tillegg inviteres de til ulike arrangementer flere ganger i året.

Biologiske foreldre kan også få oppfølging gjennom tilbudet «Røtter».

Familiebase

Familiebasen er et tett forsterket fosterhjem med tilknytning tilfagmiljøet på Heggeli barnehjem. Familiebasen får opplæring ogveiledning av seniorkonsulenter ved barnehjemmet og deltar igruppeveiledning og kursing med andre fosterforeldre.Barnehjemmet bistår med døgnkontinuerlig beredskapved akutt behov.

Institusjon eller fosterhjem?

I 2004 overtok staten ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet. Siden har det vært en nedgang i bruken av institusjoner – noe som var en viktig målsetting med reformen – og en økning i bruk av fosterhjem.

I en evaluering av ordningen, publisert i januar 2012, stilte forskere ved Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) og Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) spørsmål ved om utviklingen kan ha gått for langt; om den økte bruken av fosterhjem heller skjer fordi man ikke ønsker institusjon, enn som resultat av en gjennomtenkt politikk for hva fosterhjem skal være.

I rapporten argumenteres det med at utviklingen kan være uheldig fordi det er snakk om ulike grupper barn og unge. Halvparten av dem som bor i institusjon er plassert på grunn av atferdsvansker eller rusproblemer. Dette er gjerne unge som svært lett opplever mislykte fosterhjemsplasseringer. Mange unge ønsker heller ikke å bo i fosterhjem, heter det i rapporten.

Kilde: NOVA-Rapport 21/2011, Institusjonsplassering – siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet

Antall barnevernsbarn stabilt

1246 barn bodde i barnevernsinstitusjon i 2013, det er 19,4 prosent færre enn i 2009.

Noe av nedgangen skyldes reduksjon i oppholdsdager av enslige, mindreårige asylsøkere.

Av de 1246 var 44 prosent jenter, og barn under 13 år utgjorde under 14 prosent av beboerne i barnevernsinstitusjon. Begge tallene har holdt seg nokså stabile gjennom årene.

Totalt fikk 53150 barn og unge tiltak fra barnevernet i 2013, omtrent det samme som i 2012.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

På forsiden nå