Derfor skal du slå deg til ro med å være helt vanlig

Før var det janteloven som kunne undertrykke folk, nå opplever mange at livsperfeksjonismen undertrykker, mener psykolog.

TAR ET OPPGJØR MED LIVSPERFEKSJONISME. «Vi trenger å stanse og gå av perfeksjonskarusellen. Den går veldig fort rundt. Når vi setter bena på bakken, er vi gjerne litt svimle i starten. Men så kan vi gå ut i det virkelige livet. Som er det ufullkomne livet. Det er der du kan finne ut hva du virkelig vil.», skriver psykolog Per-Einar Binder i sin ferske bok. Idealene presser seg på - idealene om å bli bedre, bli mer effektiv, mer sosial og populær, være mer positiv, trene mer og spise bedre. 

Saken oppdateres.

«Livsperfeksjonisme gjør at mange voksne mennesker får et oppjaget liv. Den gjør unge mennesker engstelige, og den gjør mange mennesker i alle aldre slitne.»

Ordene kommer fra professor i klinisk psykologi, Per-Einar Binder.

Han ønsker seg en motbølge til livsperfeksjonismen som han mener gjennomsyrer dagens samfunn.

— Det gjennomsnittlige er nærmest blitt en skuffelse. I en kultur hvor mennesker får så mange muligheter til å vise frem sin vellykkethet og hvor reklame,

det ideelle, alltid spennende liv, så vil fort det vanlige livet virke grått og mislykket, tror han.

Professor i klinisk psykologi og tilknyttet Universitetet i Bergen, Per-Einar Binder.  Foto: Privat

Psykologen ser hvordan mange mennesker i dag er slemme mot seg selv når de ikke når opp til idealene til de har satt seg. Mange av dem er unge. Idealene som presser seg på til å prestere bedre, bli mer effektiv, mer sosial og populær, være mer positiv,

og spise bedre.

«Det er alltid mye som er uforbedret ved oss. Men når det kommer til stykket, så er det mye ved oss som er uforbederlig også. Mye vi ikke kan gjøre noe med. Slik er nå engang livet», skriver Binder.

I sin ferske bok Ikke vær så slem mot deg selv gir han derfor forslag til hvordan vi kan slå oss til ro, med og i, det ufullkomne livet.

«Vi får høre så mye om det perfekte livet at det blir vanskelig å forholde seg til hvordan det vanlige er», skriver han.

En av fem jenter med færrest ressurser svarer dette i fersk undersøkelse.

«Alt er et slit»

Den nasjonale Ungdata-undersøkelsen som omfatter ungdomsskoleelever og videregåendeelever viser at dagens norske tenåringer generelt er optimistiske med tanke på fremtiden. To av tre tror de kommer til å ta høyere utdanning, og enda flere tror at de kommer til å få et godt og lykkelig liv.

SELVBILDE: Psykologen ser hvordan mange mennesker i dag er slemme mot seg selv når de ikke når opp til idealene til de har satt seg. Mange av dem er unge.  Foto: Illustrasjonsfoto Niels Hariot NTB/ Scanpix

Flere rapporterer likevel om at de sliter med dårlig selvbilde eller symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Jenter er mer utsatt for denne typen problemer enn gutter, og for jentene øker disse plagene typisk gjennom årene på ungdomstrinnet, for deretter å flate ut fra 16–17-årsalderen.

Friheten i å være vanlig

Binder vil til livs trangen til å være noe spesielt, jakten på det eksepsjonelle.

«Ingenting forstyrrer følelsen av å være spesiell mer enn nærværet av andre mennesker som føler seg like spesielle.» Det ligger ikke bare frihet i å være eksepsjonell. Det ligger også frihet i å tillate seg å være jevnbyrdig med milliardene av andre relativt vanlige mennesker.»

— Så mennesket trives bedre med å være gjennomsnittlig?

— Vi mennesker er jo dypest sett svært egalitære vesener. Vi trives best når de rundt oss har det relativt likt som oss og omvendt. Vi trives med å være likeverdige og jevnbyrdige. Før var det janteloven som kunne undertrykke folk, nå opplever mange at livsperfeksjonismen undertrykker.

Han skriver:

« Når du velger i tråd med det du virkelig tror på, så bygger du samtidig selvrespekt. Vi taper selvrespekt når vi hele tiden presses til å polere den sosiale fasaden vår. Vi vinner selvrespekt når vi sier at «dette er egentlig ikke så viktig». »

Og videre:

«Vi trenger å stanse og gå av perfeksjonskarusellen. Den går veldig fort rundt. Når vi setter bena på bakken, er vi gjerne litt svimle i starten. Men så kan vi gå ut i det virkelige livet. Som er det ufullkomne livet. Det er der du kan finne ut hva du virkelig vil.»

Slit og strev er slett ikke forbeholdt småbarnsforeldre.

Elever gir råd: Prestere for din egen del, på dine premisser

Videregåendeelever i Ålesund startet elevbedriften Generasjon Prestasjon med mål om å kunne gi medelever mentale verktøy til å beherske livet slik de vil møte det.

ELEVER GA RÅD TIL ELEVER: Håkon Avseth var en av initiativtagerne i elevbedriften Generasjon Prestasjon. Ett av budskapene er: Prestere for din egen del, på dine premisser, ikke venninnen, foreldre eller lærerens.  Foto: Privat

Bakgrunnen er at elever går til grunne i brutte forventninger til seg selv, mens de i stedet kunne ha blomstret om de fikk hente frem det positive i seg selv, på egne premisser. Elevbedriften har i et par års tid holdt foredrag og workshops for 5. til 10. trinn over hele landet.— Alt fokuset på prestasjonspress blant unge trigget oss til å starte dette. Men vi ville fortelle fra vårt ståsted, et ikke-akademisk og diagostiseringsfritt ståsted, forteller Håkon Avseth, en av initiativtagerne.

Ett av budskapene er: Prestere for din egen del, på dine premisser, ikke venninnen, foreldre eller lærerens.

— Tilbakemeldingene vi fikk oftest var typen: «Jeg føler jeg ikke klarer å gå på skolen.» «Jeg har dårlig selvtillit.» Men boret man litt videre var de uklare og diffuse. Det er tydelig at det er litt av problemet blant mange unge, de klarer ikke sette tydelig ord på hva de sliter med, sier Avseth.

Test deg selv i vår uhøytidelige poll

Det perfekte er skjørt og vil alltid briste

Psykologen mener vårt ønske om det perfekte rett og slett skaper trøbbel for oss. Ideen om det feilfrie blir fort en tyrann som tar kontroll over livet.

Grunnen til dette er at det perfekte er så skjørt. Det perfekte vil kreve hele din innsats. Likevel vil det alltid briste.

Varsellampen bør gå når oppmerksomhet og bekreftelse har fått for stor plass, er blitt dop. Psykolog Per-Einar Binder

Han misliker dessuten budskap som «Bli den beste versjonen av deg selv».

— Det er svada. For hvilke verdier og hvilke kriterier skal ligge til grunn? Er det menneskelig ydmykhet, er det prestasjoner? Mantraet kan fort bli et ideal som forstyrrer, mener han.

Motbølge bort fra selvskrytekulturen?

Der livsperfeksjonismen får råde, hender det ofte at narsissismen kobler seg tett på. Binder synes samfunnet vårt bærer mer preg av narsissistiske trekk i dag enn for noen år siden.

Historisk synes Binder det er interessant å se hvordan idrettshelter i etterkrigstiden ikke skrøt av sine bragder.

— Det handlet ikke om jantelov, men normal beskjedenhet. Det ble sett på som en god ting, som kledelig. På sett og vis er det fortsatt det vi liker best, vi liker ydmykhet.

Det er imidlertid viktig å skille mellom narsissisme og sunn stolthet.

HØSTE LIKES: Selvskrytekulturen gir en kortvarig rus, mener psykolog Per-Einar Binder. - Men det er i tilhørighetssystemet vi roer oss og finner fellesskap og mening. Det er der de virkelig viktige tingene i livet skjer. De handler sjelden om antall likes på facebook, men skjer i nær relasjon med andre - venner, partner eller barn, sier han.  Foto: Skjermdump

— Alle blir glade for beundring, det skal man unne seg uten å trenge å bli kalt en narsissist. Det vil være sunn stolthet. Varsellampen bør blinke når oppmerksomhet og bekreftelse har fått for stor plass, er blitt dop. Da er man havnet på en forkavet avstand fra seg selv og kjenner ikke ordentlig etter hva man trenger og hva som er viktig i ens eget liv og livet til dem rundt. Da er man slave av andres blikk, sier Binder.

Men psykologen tror vi snart ser en motbølge også der, for selvskrytekulturen tilfredsstiller i bunn og grunn ikke de dype menneskelige behovene.

— Det gir en kortvarig rus, vi stimulerer et belønningssystem. Men det er i tilhørighetssystemet vi roer oss og finner fellesskap og mening. Det er der de virkelig viktige tingene i livet skjer. De handler sjelden om antall likes på Facebook, men skjer i nær relasjon med andre - venner, partner eller barn.

Her er flere innsiktsfulle artikler om livet :

Hva slags kunnskap eller ferdigheter bør barna våre utrustes med for å kunne skape seg en god fremtid?

På forsiden nå