Ekspertenes råd: Dette gjør du dersom barnet ikke finner seg til rette i barnehagen

Ekspertene mener én ting er avgjørende for barns trivsel i barnehagen.

279.000 barn, eller 92 prosent av alle barn i alderen 1–5 år, har plass i norske barnehager, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Enkelte barn opplever det som vanskeligere enn andre.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hysterisk gråt fra et barn som klamrer seg fast til deg idet du skal forlate barnehagen for å rekke jobb. Høres det kjent ut?

9 av 10 barn mellom 1-5 år har plass i barnehage, viser tall fra SSB. Enkelte opplever det som vanskeligere enn andre, og det er slett ikke uvanlig at et barn blir lei seg eller sint når mamma eller pappa går fra dem. Men hvor lang tid må man regne med at det kan ta før barnet finner seg til rette i barnehagen?

Alle barn som strever i oppstartsperioden, trenger ekstra nærhet og støtte for å føle trygghet i barnehagen, sier professor May Britt Drugli.  Foto: Privat

Det finnes lite forskning på området, ifølge professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, May Britt Drugli. Studier som har fulgt barn fra de begynner i barnehagen og noen måneder fremover, har imidlertid ganske like funn:

– Ganske mange barn opplever særlig de to første ukene uten foreldrene i barnehagen som slitsomme. Oppstarten koster dem mye, men etter to til fire måneder finner de fleste barna seg til rette i barnehagen, forteller Drugli.

Barnehageansatte bør sørge for at barna har kontroll på hva som skal skje i oppstartsfasen. – Små barn bør ha en fast kontaktperson blant personalet i starten, slik at det slipper å forholde seg til mange ukjente voksenpersoner. La barna bli kjent i små grupper først, sier professor Anne Greve.  Foto: OsloMet

Det første semesteret må det jobbes mye med å knytte relasjoner og være til stede i hverdagen for å hjelpe barnet med å finne trygghet, mener professoren.

– Man bør se en gradvis forbedring fra uke til uke. Hvis ikke, må man kanskje vurdere andre tiltak.

Også professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met, Anne Greve, påpeker at oppstartstiden oppleves svært ulikt fra barn til barn. Hvor raskt barnet venner seg til den nye hverdagen, kommer blant annet an på barnets alder, hvor vant barnet er til å være uten foreldrene, barnets personlighet og barnehagen.

– Jeg vet at noen opererer med tre dager. For noen barn er det mer enn nok, andre barn vil bruke lengre tid, sier Greve.

Finn ut av hvor problemet ligger

Hva gjør man dersom barnet fortsatt reagerer negativt på å være i barnehagen?

Første steg er å finne ut av hvor problemet ligger, sier Drugli:

– Dersom barnet er rolig, blid, leker, søker trøst og sover godt hjemme, kan man anta at problemet ligger i barnehagen. Da har pedagogisk leder ansvar for å gjøre opp status.

Ofte handler det om at barnet ikke har etablert en god nok relasjon til én eller flere ansatte. Barnehagen bør se på om deres tilbud er godt nok og vurdere å be om observasjon utenfra, mener Drugli.

– PP-tjenesten kan for eksempel hjelpe til å se hvordan barnet oppfører seg i samspill med andre og hvordan det reagerer i ulike situasjoner. Ut fra dette kan man prøve ut ulike strategier, sier hun og fortsetter:

– Dersom barnet også strever på hjemmebane, kan det tenkes at det er noe med barnets helhetlige livssituasjon som gjør at det ikke trives i barnehagen.

Ekspertene fremhever viktigheten av et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. – Foreldre sitter på mye nyttig informasjon om barnet som de ansatte kan ha bruk for å vite, påpeker Drugli.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Samarbeid er avgjørende

Forskerne er enige om at én ting er avgjørende for å bidra til at barn får det godt i barnehagen, nemlig samarbeid mellom foreldre og ansatte.

– Helst bør man etablere kontakt allerede før barnet starter i barnehagen, slik at det skapes tillit og åpenhet mellom partene fra dag én, sier Drugli.

Hun viser til studier som konkluderer med at barn har godt av å se at foreldrene snakker godt med de ansatte, for eksempel under tilvenningsdagene.

– Barnet slår seg lettere til ro i barnehagen når foreldrene har «gått god» for dem som jobber der. En trygg og god relasjon mellom foreldre og ansatte kan dessuten gjøre det enklere å stille spørsmål og ta opp bekymringer fra begge sider, påpeker Drugli.

– Snakk om bekymringene

Dyktige barnehagelærere har som regel lang erfaring med å ta imot nye barn. Foreldrene bør derfor ikke nøle med å ta opp sine bekymringer, enten de er store eller små, med barnehagens personale, mener Greve.

– Det er helt vanlig å være bekymret. Ikke gå og rug på dem, da blir de som regel bare større. Veldig mye kan løses dersom man snakker om det, sier hun og legger til:

– Men det er klart at barnehagens personale må ta hensyn til en hel barnegruppe, så det er jo grenser for hvilke særordninger man kan forlange for sitt barn.

Foreldre skal ikke være redd for å ta opp noe som helst, men gjør det med respekt, oppfordrer Drugli.

– Ikke gå voldsomt ut med kritikk av barnehagen. Beskriv i stedet hva du er bekymret for og be om at det blir tatt på alvor. Dersom du har en uggen følelse i magen og ikke får gode svar fra barnehagen, må du stå på for barnet ditt. Men gjør det på en måte som fremmer samarbeid. Det er barnet tjent med.

Det finnes mye som kan gjøres, både av barnehageansatte og foreldre, dersom barnet ikke klarer å slå seg til ro i barnehagen.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Dette kan barnehagen gjøre

Vurder de ansattes relasjoner til barnet: Barnehagen må jobbe systematisk med å vurdere om det er én ansatt som får mer kontakt med barnet fremfor andre? Barnets kontaktperson i oppstarten bør være den som har nærmest forhold til barnet og som barnet er mest fortrolig med.

Vurder ekstern hjelp: Er det nødvendig å hente inn hjelp utenfra som kan vurdere samspillsarbeidet? Det er de ansattes ansvar å justere seg etter barnet.

Ha en jevnlig oppsummering: Barnehagen bør ha en oppsummering uke for uke i tilvenningsperioden for å gjøre opp status: Hvordan går det med hvert enkelt barn, hva bør gjøres videre og hvordan takler de ansatte de ulike barna? Vær oppmerksom på at de stille barna som ikke krever mye kan havne under radaren.

Ha dialog med foreldrene: Snakk med foreldrene hver dag i hente- og bringesituasjonen. Gi dem en oppdatering på hvordan det går og få tilbakemelding på hvordan barnet har det hjemme. Å dele informasjon om barnet vil raskt kunne avdekke problemer og utfordringer.

Kilde: May Britt Drugli

Dette kan foreldrene gjøre

Vurder å legge opp til kortere dager i starten: De to første ukene kan det være lurt å gi barnet kortere dager i barnehagen. Du trenger for eksempel ikke å gjøre unna alle ærender før du henter barnet. Hent heller barnet litt tidligere slik at dere får mer tid sammen.

Gi barnet en rolig start på dagen: Stå opp så tidlig at dere rekker en hyggelig morgenstund med frokost. Unngå å komme stresset til barnehagen. Å være adskilt fra foreldrene er nytt og uvant. Tid sammen om morgenen gjør barnet mer rustet til å være borte fra mamma og pappa i noen timer etterpå.

Ikke legg opp til for mange aktiviteter på ettermiddagene: Å være ny i barnehagen krever mye energi av barnet. La barnet få lov til å ta det med ro på ettermiddagene og gjør aktiviteter der samspillet mellom foreldre og barn settes høyt.

Legg opp til forutsigbare kveldsrutiner og nok søvn: Sørg for at kveldene er forutsigbare for barnet og at legging skjer til rett tid. Barn trenger nok søvn og hvile for å hente seg inn, bearbeide inntrykk og fungere godt gjennom hele døgnet.

Bidra til god kontakt med barnehagen: Jobb for å skape et nært samarbeid med barnehagen, slik at barnet kjenner på helheten mellom hjem og barnehage.

Kilde: May Britt Drugli

  • I denne episoden av podcast-serien Foreldrekoden deler psykolog Hedvig Montgomery sine viktigste råd til foreldre med barnehagebarn.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

På forsiden nå