Enebarn eller søskenflokk - hva er best?

Slik påvirkes du som voksen, ifølge eksperter og forskning.

- Det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier professor Stein Erik Ulvund. Vilde Sørensen Vabo (16) savner innimellom søsken, men samtidig er det mange fordeler med å være enebarn. (F. v) Tiril , Oda (bak) og Marit Rykken (15) sier den største fordelen med å være trilling, er at det alltid er noen å være sammen med. – Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.  Foto: Børre Eskedahl

Saken oppdateres.

— Vi har alltid hatt noen å være sammen med, og det er fint. Men vi er ikke avhengig av hverandre, sier trillingene Tiril, Oda og Marit Rykken (15).

Vilde Sørensen Vabo (16) er enebarn. Hun har alltid ønsket seg søsken, men har det likevel helt fint uten.

- Det er ikke synd på meg fordi jeg er enebarn , kanskje det til og med har gjort meg mer selvstendig, sier kristiansandsjenta.

- At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvik.

Forbløffende liten forskjell

Forskningen viser at hvordan du blir som voksen, har liten sammenheng med om du vokser opp med eller uten søsken.

— Det er forbløffende hvor like enebarn er dem som har vokst opp med søsken, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Han mener det betyr én ting: At mennesker er veldig robuste og tilpasningsdyktige.

Rundt en kvart million enebarn

Til enhver tid bor omtrent 80 prosent av norske barn mellom 0–17 år sammen med ett eller flere søsken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men mange familier er også uten søsken.

I 2014 var det i overkant av 225.000 enebarn under 18 år i Norge.

— Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

Forskning har vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner.

Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med. Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

LITEN FORSKJELL: Vi har funnet liten forskjell mellom dem som har vokst opp som enebarn eller i en søskenflokk når det gjelder personlighet eller psykiske lidelser, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinsituttet.  Foto: Folkehelseinstuttet

— Dermed er det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier pedagogen. Men Ulvund mener at enebarn flest, savner søsken. Og at de kompenserer for det ved å knytte seg nært til venner. Og gjennom vennene får enebarn de sosiale ferdighetene de ellers hadde fått via søsken.

- Ikke synd på meg

Enebarnet Vilde Sørensen Vabo husker tilbake på mange fine ferieturer med foreldrene, og at hun raskt fikk kontakt med andre på hennes alder. Hun ble tidlig selvstendig og har ikke vært engstelig for det ukjente. Vilde tror det kan være en bonus for enebarn.

BRA BEGGE DELER: - Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.  Foto: Ingar Storfjell

- Det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier professor Stein Erik Ulvund. Vilde Sørensen Vabo (16) savner innimellom søsken, men samtidig er det mange fordeler med å være enebarn. (F. v) Tiril , Oda (bak) og Marit Rykken (15) sier den største fordelen med å være trilling, er at det alltid er noen å være sammen med. – Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.  Foto: Børre Eskedahl

— Det var jo ikke så gøy å være to uker i Syden uten å ha noen å leke med. Har man søsken, henger man sikkert automatisk sammen med dem. Jeg ble på en måte tvunget til å utvide horisonten for å finne lekekamerater.Vilde tenker sjelden over at hun er enebarn, men innrømmer at hun alltid har ønsket seg en lillesøster eller lillebror. Kan hende hun også maste litt på foreldrene da hun var yngre.

— Det var nok mer et savn da jeg var mindre, for alle vennene hadde søsken og det virket koselig. Men mamma og pappa lot meg ofte ta med ei venninne på hyttetur, så det å være enebarn betyr jo ikke at man er alene hele tiden.

Slik påvirkes du som voksen, ifølge eksperter og forskning.

Enebarns foreldre har bedre tid

— Vi har alltid hatt noen å være sammen med, og det er fint. Men vi er ikke avhengig av hverandre, sier trillingene Tiril, Oda og Marit Rykken (15).

Studier har vist at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken, forteller Ulvund. Flere enebarn tar også høyere utdanning.

Vilde Sørensen Vabo (16) er enebarn. Hun har alltid ønsket seg søsken, men har det likevel helt fint uten.

— En forklaring kan være, uten at vi vet helt sikkert, at foreldrene har bedre tid til å hjelpe enebarnet med lekser, sier han.

- Det er ikke synd på meg fordi jeg er enebarn , kanskje det til og med har gjort meg mer selvstendig, sier kristiansandsjenta.

- At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvik.

I dag bor Vilde mest hos sin mor. Faren har giftet seg på ny, og hans kone har også barn. Vilde har god kontakt med stesøsteren sin, og forteller at hun er blitt en slags lillesøster.

Forbløffende liten forskjell

Forskningen viser at hvordan du blir som voksen, har liten sammenheng med om du vokser opp med eller uten søsken.

— Det er forbløffende hvor like enebarn er dem som har vokst opp med søsken, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.

— Stesøsteren min er to år yngre enn meg, og vi har god kjemi. Det er jeg glad for. Og siden vi er i ganske lik situasjon, har vi mye å snakke om.

Han mener det betyr én ting: At mennesker er veldig robuste og tilpasningsdyktige.

Men Vildes foreldre er bare hennes – på godt og vond. Tanken på hvordan det blir når de blir gamle, har hun så vidt begynt å tenke på.

— Det er heldigvis lenge til. Men det er klart at det kan bli et stort ansvar å være alene om det, men jeg satser på at det går greit, sier Vilde.

Rundt en kvart million enebarn

Til enhver tid bor omtrent 80 prosent av norske barn mellom 0–17 år sammen med ett eller flere søsken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Ulvund er det helt vanlig at enebarn begynner å bekymre seg for dette eneansvaret. Ensomhet er en annen vanlig bekymring.

Men mange familier er også uten søsken.

I 2014 var det i overkant av 225.000 enebarn under 18 år i Norge.

— Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

— Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med, sier Ulvund.

Forskning har vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner.

Blir mer robust

Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med. Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

Oda, Tiril og Marit er både søstre og venninner.

– Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.

LITEN FORSKJELL: Vi har funnet liten forskjell mellom dem som har vokst opp som enebarn eller i en søskenflokk når det gjelder personlighet eller psykiske lidelser, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinsituttet.  Foto: Folkehelseinstuttet

TRE DRÅPER VANN: De er like som tre dråper vann utenpå. I alle fall Oda (bak) og Tiril, for de er eneggede. Men foreldrene har alltid vært bevisste på å oppdra dem som tre selvstendige individer. Da de var babyer, ble de plassert hos tre forskjellige barnevakter, og ingen av dem går i samme klasse lenger.  Foto: Børre Eskedahl

— Dermed er det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier pedagogen. Men Ulvund mener at enebarn flest, savner søsken. Og at de kompenserer for det ved å knytte seg nært til venner. Og gjennom vennene får enebarn de sosiale ferdighetene de ellers hadde fått via søsken.

I noen tilfeller blir man mer robust av å ha søsken. Ulvund forklarer hva han mener med et eksempel: Når foreldre flytter fra hverandre, så opplever de fleste at det er en fordel å ha søsken. Og de ønsker å bo sammen, enten det er hos mor eller far.— Man har noen å dele problemet med, noen med felles erfaringer. Det er ikke like enkelt å dele dette med venner. Sånn sett blir man mer robust, fordi man som søsken har hverandre.

- Ikke synd på meg

Noe helt annet:

Enebarnet Vilde Sørensen Vabo husker tilbake på mange fine ferieturer med foreldrene, og at hun raskt fikk kontakt med andre på hennes alder. Hun ble tidlig selvstendig og har ikke vært engstelig for det ukjente. Vilde tror det kan være en bonus for enebarn.

BRA BEGGE DELER: - Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.  Foto: Ingar Storfjell

Oppdratt som selvstendige individer

— De kunne ringe meg på jobb, en etter en, og skylde på en eller begge de to andre. Det var litt strevsomt innimellom, men plutselig var det over, og nå kan jeg ikke huske sist de kranglet, forteller jentenes mor, Edda Rykken.

EN KULE VARMT: Når tre like gamle jenter vokser opp under samme tak, og må forholde seg til hverandres gode og mindre gode sider hele tiden, er det ikke så rart om det går ei kule varmt innimellom. – Det er ikke så mye konkurranse mellom oss nå, men det var veldig digg da jeg slo Tiril på kondistesten på håndballtreningen, forteller Oda.  Foto: Børre Eskedahl

— Det var jo ikke så gøy å være to uker i Syden uten å ha noen å leke med. Har man søsken, henger man sikkert automatisk sammen med dem. Jeg ble på en måte tvunget til å utvide horisonten for å finne lekekamerater.Vilde tenker sjelden over at hun er enebarn, men innrømmer at hun alltid har ønsket seg en lillesøster eller lillebror. Kan hende hun også maste litt på foreldrene da hun var yngre.

— Det var nok mer et savn da jeg var mindre, for alle vennene hadde søsken og det virket koselig. Men mamma og pappa lot meg ofte ta med ei venninne på hyttetur, så det å være enebarn betyr jo ikke at man er alene hele tiden.

Helt siden de var babyer har foreldrene vært bevisste på å oppdra dem til å bli selvstendige individer. De hadde forskjellige barnevakter og gikk ulikt kledd. I en periode spilte Oda piano, Marit danset og Tiril gikk på kunstskole.

— Det å være en av tre skal ikke gi dem noen begrensninger. Det ville være forferdelig hvis noen av dem sa fra seg muligheter som måtte dukke opp, fordi ikke alle tre fikk samme sjanse. For oss har det vært veldig viktig å oppdra dem som vanlige søsken og ikke tre av samme, sier moren.

Enebarns foreldre har bedre tid

Studier har vist at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken, forteller Ulvund. Flere enebarn tar også høyere utdanning.

Alle tre forteller at det er flere fordeler enn ulemper med å være en stor søskenflokk på fire. De har også en storebror på 19 år.

— En forklaring kan være, uten at vi vet helt sikkert, at foreldrene har bedre tid til å hjelpe enebarnet med lekser, sier han.

– Jeg er vant til å ha mange rundt meg, og håper jeg får flere barn selv, gjerne tre, sier Oda.

– Ja, de trenger ikke være trillinger, men helst ikke så mange år imellom dem. Og gjerne noen av samme kjønn. Det hadde vært fint, mener Tiril.

I dag bor Vilde mest hos sin mor. Faren har giftet seg på ny, og hans kone har også barn. Vilde har god kontakt med stesøsteren sin, og forteller at hun er blitt en slags lillesøster.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

— Stesøsteren min er to år yngre enn meg, og vi har god kjemi. Det er jeg glad for. Og siden vi er i ganske lik situasjon, har vi mye å snakke om.

oppvekst10.JPG 

Men Vildes foreldre er bare hennes – på godt og vond. Tanken på hvordan det blir når de blir gamle, har hun så vidt begynt å tenke på.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Her er flere artikler som er populære blant leserne:

— Det er heldigvis lenge til. Men det er klart at det kan bli et stort ansvar å være alene om det, men jeg satser på at det går greit, sier Vilde.

Ifølge Ulvund er det helt vanlig at enebarn begynner å bekymre seg for dette eneansvaret. Ensomhet er en annen vanlig bekymring.

— Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med, sier Ulvund.

Blir mer robust

Oda, Tiril og Marit er både søstre og venninner.

– Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.

TRE DRÅPER VANN: De er like som tre dråper vann utenpå. I alle fall Oda (bak) og Tiril, for de er eneggede. Men foreldrene har alltid vært bevisste på å oppdra dem som tre selvstendige individer. Da de var babyer, ble de plassert hos tre forskjellige barnevakter, og ingen av dem går i samme klasse lenger.  Foto: Børre Eskedahl

Søsken er så mangt

Hvordan man ser på hva som er nær familie, er både naturlig, kulturelt og historisk betinget. Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen illustrerer utspillet med et eksempel fra gamle Roma.

  • Mannen i en familie kunne gjerne få barn med slavene sine, men han ville aldri anerkjenne dem som sine barn. Hans ekteskapelige barn ville heller aldri anerkjenne de utenomekteskapelige barna som sine søsken.

I dag er søsken så mangt. Det kan være stesøsken, halvsøsken, adoptivsøsken, helsøsken.

I noen tilfeller blir man mer robust av å ha søsken. Ulvund forklarer hva han mener med et eksempel: Når foreldre flytter fra hverandre, så opplever de fleste at det er en fordel å ha søsken. Og de ønsker å bo sammen, enten det er hos mor eller far.— Man har noen å dele problemet med, noen med felles erfaringer. Det er ikke like enkelt å dele dette med venner. Sånn sett blir man mer robust, fordi man som søsken har hverandre.

Noe helt annet:

Fakta om søsken

Ifølge SSB bor 81 prosent av barn (0-17 år) til en hvert tid sammen med et eller flere søsken.I 2014 var det 226.427 barn i alderen 0–17 år uten søsken i Norge, mens 885.066 barn hadde et eller flere søsken.Man er alltid nøyaktig 50 prosent i slekt med sine foreldre, og det betyr at man har like mye arvemasse fra mor og far, ikke at man har mottatt den samme kombinasjonen av arvemasse som sine søsken.95 prosent av alle søsken befinner seg innenfor en genetisk likhet på 42–58 prosent.Kilder: SSB, Folkehelseinstituttet

Oppdratt som selvstendige individer

Blodsbånd

Det finnes mye litteratur som viser at man utvikler forskjellige personligheter eller personlighetstrekk etter rekkefølgen i søskenflokken man er født inn i.

Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen sier at det selvsagt varierer etter aldersforskjell mellom søsknene, og mellom familier.

Eldste mer ansvarlig- Men grovt sagt er det gjerne slik at eldstemann er mer ansvarlig, mens yngstemann får være barn og kanskje også barnsligere lengre. Og, dersom de er tre søsken,så faller den i midten gjerne mellom to stoler, sier hun.

I familier med søsken, har størrelsen på søskenflokken betydning for samværet mellom barna. Det har en norsk doktorgradsundersøkelse vist. De som har mange søsken, leker naturlig nok mer med søsknene, enn de som har få søsken. De deltar gjerne også på fritidsaktiviteter sammen, og tar følge til skolen. Med andre ord, de er mye sammen.

Store søskenflokkerStein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo, har sett at søsken i store søskenflokker på fire-fem er vanligvis veldig positive til hverandre og til søskensamværet.

  • Det heter seg at søsken krangler mye, og mange gjør selvsagt det, men en studie viser at i de store søskenflokkene, er de flinkere til å bagatellisere eventuelle krangler, og de blir gode konfliktløsere.

Ifølge UiO-professoren er det for øvrig mer normalt at søsken krangler, enn at de ikke krangler.

  • Foreldre kan synes det er fryktelig å høre på, men det er viktig å la dem få holde på litt, såfremt de ikke skader hverandre, råder han og begrunner det med at der er mye læring i det å finne løsninger som oppleves rettferdig.

Perlevenner - bitre fienderUlvund mener ordtaket om at blod er tykkere enn vann, kan ha noe for seg. Men ikke alltid.

  • Hvis jeg snur det litt på hodet, så tror jeg dynamikken ofte er slik: Hvis to søsken krangler og er i konflikt, og en tredjepart så kommer utenfra og angriper den underlegne i konflikten, så vil broen eller søsteren snu og forsvare sitt søsken. Men nå snakker jeg om barn. Når man blir voksen, tror jeg nok at dette ofte fortoner seg annerledes, sier han.

Hva slags forhold søsknene har når de er små, behøver ikke å være likt det forholdet de får når de blir voksne. To brødre som krangler mye som barn, kan bli gode venner som voksne. Og motsatt, selv om søsknene er perlevenner i barndommen, kan de bli bitre fiender som voksne.

  • Det betyr at du hverken kan ta gleder eller bekymringer på forskudd, basert på hvordan søsken omgås hverandre tidlig i livet, mener Ulvund.

— De kunne ringe meg på jobb, en etter en, og skylde på en eller begge de to andre. Det var litt strevsomt innimellom, men plutselig var det over, og nå kan jeg ikke huske sist de kranglet, forteller jentenes mor, Edda Rykken.

EN KULE VARMT: Når tre like gamle jenter vokser opp under samme tak, og må forholde seg til hverandres gode og mindre gode sider hele tiden, er det ikke så rart om det går ei kule varmt innimellom. – Det er ikke så mye konkurranse mellom oss nå, men det var veldig digg da jeg slo Tiril på kondistesten på håndballtreningen, forteller Oda.  Foto: Børre Eskedahl

Helt siden de var babyer har foreldrene vært bevisste på å oppdra dem til å bli selvstendige individer. De hadde forskjellige barnevakter og gikk ulikt kledd. I en periode spilte Oda piano, Marit danset og Tiril gikk på kunstskole.

— Det å være en av tre skal ikke gi dem noen begrensninger. Det ville være forferdelig hvis noen av dem sa fra seg muligheter som måtte dukke opp, fordi ikke alle tre fikk samme sjanse. For oss har det vært veldig viktig å oppdra dem som vanlige søsken og ikke tre av samme, sier moren.

Den eldste smartest?

Det er en systematisk forskjell mellom intelligensen til store- og småsøsken, ifølge en fersk studie ved Universitetet i Leipzig. Forskerne fant tegn på at intelligensen i en søskenflokk sank ørlite for hver plass utover i søskenflokken. Men effekten skal være svært liten, skriver Forskning.no.

Forskerne bak studien mener også å ha funnet at det ikke finnes noen som helst sammenheng mellom utvikling av personlighetstrekk og fødselsrekken blant søsknene.

- Det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier professor Stein Erik Ulvund. Vilde Sørensen Vabo (16) savner innimellom søsken, men samtidig er det mange fordeler med å være enebarn. (F. v) Tiril , Oda (bak) og Marit Rykken (15) sier den største fordelen med å være trilling, er at det alltid er noen å være sammen med. – Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.  Foto: Børre Eskedahl

Slik påvirkes du som voksen, ifølge eksperter og forskning.

Alle tre forteller at det er flere fordeler enn ulemper med å være en stor søskenflokk på fire. De har også en storebror på 19 år.

— Vi har alltid hatt noen å være sammen med, og det er fint. Men vi er ikke avhengig av hverandre, sier trillingene Tiril, Oda og Marit Rykken (15).

– Jeg er vant til å ha mange rundt meg, og håper jeg får flere barn selv, gjerne tre, sier Oda.

Vilde Sørensen Vabo (16) er enebarn. Hun har alltid ønsket seg søsken, men har det likevel helt fint uten.

– Ja, de trenger ikke være trillinger, men helst ikke så mange år imellom dem. Og gjerne noen av samme kjønn. Det hadde vært fint, mener Tiril.

- Det er ikke synd på meg fordi jeg er enebarn , kanskje det til og med har gjort meg mer selvstendig, sier kristiansandsjenta.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

- At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvik.

oppvekst10.JPG 

Forbløffende liten forskjell

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Her er flere artikler som er populære blant leserne:

Forskningen viser at hvordan du blir som voksen, har liten sammenheng med om du vokser opp med eller uten søsken.

— Det er forbløffende hvor like enebarn er dem som har vokst opp med søsken, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Han mener det betyr én ting: At mennesker er veldig robuste og tilpasningsdyktige.

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.

Rundt en kvart million enebarn

Søsken er så mangt

Hvordan man ser på hva som er nær familie, er både naturlig, kulturelt og historisk betinget. Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen illustrerer utspillet med et eksempel fra gamle Roma.

  • Mannen i en familie kunne gjerne få barn med slavene sine, men han ville aldri anerkjenne dem som sine barn. Hans ekteskapelige barn ville heller aldri anerkjenne de utenomekteskapelige barna som sine søsken.

I dag er søsken så mangt. Det kan være stesøsken, halvsøsken, adoptivsøsken, helsøsken.

Til enhver tid bor omtrent 80 prosent av norske barn mellom 0–17 år sammen med ett eller flere søsken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Fakta om søsken

Ifølge SSB bor 81 prosent av barn (0-17 år) til en hvert tid sammen med et eller flere søsken.I 2014 var det 226.427 barn i alderen 0–17 år uten søsken i Norge, mens 885.066 barn hadde et eller flere søsken.Man er alltid nøyaktig 50 prosent i slekt med sine foreldre, og det betyr at man har like mye arvemasse fra mor og far, ikke at man har mottatt den samme kombinasjonen av arvemasse som sine søsken.95 prosent av alle søsken befinner seg innenfor en genetisk likhet på 42–58 prosent.Kilder: SSB, Folkehelseinstituttet

Men mange familier er også uten søsken.

Blodsbånd

Det finnes mye litteratur som viser at man utvikler forskjellige personligheter eller personlighetstrekk etter rekkefølgen i søskenflokken man er født inn i.

Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen sier at det selvsagt varierer etter aldersforskjell mellom søsknene, og mellom familier.

Eldste mer ansvarlig- Men grovt sagt er det gjerne slik at eldstemann er mer ansvarlig, mens yngstemann får være barn og kanskje også barnsligere lengre. Og, dersom de er tre søsken,så faller den i midten gjerne mellom to stoler, sier hun.

I familier med søsken, har størrelsen på søskenflokken betydning for samværet mellom barna. Det har en norsk doktorgradsundersøkelse vist. De som har mange søsken, leker naturlig nok mer med søsknene, enn de som har få søsken. De deltar gjerne også på fritidsaktiviteter sammen, og tar følge til skolen. Med andre ord, de er mye sammen.

Store søskenflokkerStein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo, har sett at søsken i store søskenflokker på fire-fem er vanligvis veldig positive til hverandre og til søskensamværet.

  • Det heter seg at søsken krangler mye, og mange gjør selvsagt det, men en studie viser at i de store søskenflokkene, er de flinkere til å bagatellisere eventuelle krangler, og de blir gode konfliktløsere.

Ifølge UiO-professoren er det for øvrig mer normalt at søsken krangler, enn at de ikke krangler.

  • Foreldre kan synes det er fryktelig å høre på, men det er viktig å la dem få holde på litt, såfremt de ikke skader hverandre, råder han og begrunner det med at der er mye læring i det å finne løsninger som oppleves rettferdig.

Perlevenner - bitre fienderUlvund mener ordtaket om at blod er tykkere enn vann, kan ha noe for seg. Men ikke alltid.

  • Hvis jeg snur det litt på hodet, så tror jeg dynamikken ofte er slik: Hvis to søsken krangler og er i konflikt, og en tredjepart så kommer utenfra og angriper den underlegne i konflikten, så vil broen eller søsteren snu og forsvare sitt søsken. Men nå snakker jeg om barn. Når man blir voksen, tror jeg nok at dette ofte fortoner seg annerledes, sier han.

Hva slags forhold søsknene har når de er små, behøver ikke å være likt det forholdet de får når de blir voksne. To brødre som krangler mye som barn, kan bli gode venner som voksne. Og motsatt, selv om søsknene er perlevenner i barndommen, kan de bli bitre fiender som voksne.

  • Det betyr at du hverken kan ta gleder eller bekymringer på forskudd, basert på hvordan søsken omgås hverandre tidlig i livet, mener Ulvund.

I 2014 var det i overkant av 225.000 enebarn under 18 år i Norge.

— Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

Den eldste smartest?

Det er en systematisk forskjell mellom intelligensen til store- og småsøsken, ifølge en fersk studie ved Universitetet i Leipzig. Forskerne fant tegn på at intelligensen i en søskenflokk sank ørlite for hver plass utover i søskenflokken. Men effekten skal være svært liten, skriver Forskning.no.

Forskerne bak studien mener også å ha funnet at det ikke finnes noen som helst sammenheng mellom utvikling av personlighetstrekk og fødselsrekken blant søsknene.

Forskning har vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner.

- Det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier professor Stein Erik Ulvund. Vilde Sørensen Vabo (16) savner innimellom søsken, men samtidig er det mange fordeler med å være enebarn. (F. v) Tiril , Oda (bak) og Marit Rykken (15) sier den største fordelen med å være trilling, er at det alltid er noen å være sammen med. – Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.  Foto: Børre Eskedahl

Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med. Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

LITEN FORSKJELL: Vi har funnet liten forskjell mellom dem som har vokst opp som enebarn eller i en søskenflokk når det gjelder personlighet eller psykiske lidelser, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinsituttet.  Foto: Folkehelseinstuttet

Slik påvirkes du som voksen, ifølge eksperter og forskning.

— Vi har alltid hatt noen å være sammen med, og det er fint. Men vi er ikke avhengig av hverandre, sier trillingene Tiril, Oda og Marit Rykken (15).

— Dermed er det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier pedagogen. Men Ulvund mener at enebarn flest, savner søsken. Og at de kompenserer for det ved å knytte seg nært til venner. Og gjennom vennene får enebarn de sosiale ferdighetene de ellers hadde fått via søsken.

Vilde Sørensen Vabo (16) er enebarn. Hun har alltid ønsket seg søsken, men har det likevel helt fint uten.

- Ikke synd på meg

- Det er ikke synd på meg fordi jeg er enebarn , kanskje det til og med har gjort meg mer selvstendig, sier kristiansandsjenta.

Enebarnet Vilde Sørensen Vabo husker tilbake på mange fine ferieturer med foreldrene, og at hun raskt fikk kontakt med andre på hennes alder. Hun ble tidlig selvstendig og har ikke vært engstelig for det ukjente. Vilde tror det kan være en bonus for enebarn.

- At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvik.

Forbløffende liten forskjell

Forskningen viser at hvordan du blir som voksen, har liten sammenheng med om du vokser opp med eller uten søsken.

BRA BEGGE DELER: - Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.  Foto: Ingar Storfjell

— Det var jo ikke så gøy å være to uker i Syden uten å ha noen å leke med. Har man søsken, henger man sikkert automatisk sammen med dem. Jeg ble på en måte tvunget til å utvide horisonten for å finne lekekamerater.Vilde tenker sjelden over at hun er enebarn, men innrømmer at hun alltid har ønsket seg en lillesøster eller lillebror. Kan hende hun også maste litt på foreldrene da hun var yngre.

— Det var nok mer et savn da jeg var mindre, for alle vennene hadde søsken og det virket koselig. Men mamma og pappa lot meg ofte ta med ei venninne på hyttetur, så det å være enebarn betyr jo ikke at man er alene hele tiden.

— Det er forbløffende hvor like enebarn er dem som har vokst opp med søsken, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Enebarns foreldre har bedre tid

Han mener det betyr én ting: At mennesker er veldig robuste og tilpasningsdyktige.

Studier har vist at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken, forteller Ulvund. Flere enebarn tar også høyere utdanning.

— En forklaring kan være, uten at vi vet helt sikkert, at foreldrene har bedre tid til å hjelpe enebarnet med lekser, sier han.

Rundt en kvart million enebarn

Til enhver tid bor omtrent 80 prosent av norske barn mellom 0–17 år sammen med ett eller flere søsken, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I dag bor Vilde mest hos sin mor. Faren har giftet seg på ny, og hans kone har også barn. Vilde har god kontakt med stesøsteren sin, og forteller at hun er blitt en slags lillesøster.

— Stesøsteren min er to år yngre enn meg, og vi har god kjemi. Det er jeg glad for. Og siden vi er i ganske lik situasjon, har vi mye å snakke om.

Men mange familier er også uten søsken.

Men Vildes foreldre er bare hennes – på godt og vond. Tanken på hvordan det blir når de blir gamle, har hun så vidt begynt å tenke på.

I 2014 var det i overkant av 225.000 enebarn under 18 år i Norge.

— Det er heldigvis lenge til. Men det er klart at det kan bli et stort ansvar å være alene om det, men jeg satser på at det går greit, sier Vilde.

Ifølge Ulvund er det helt vanlig at enebarn begynner å bekymre seg for dette eneansvaret. Ensomhet er en annen vanlig bekymring.

— Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med, sier Ulvund.

— Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

Blir mer robust

Oda, Tiril og Marit er både søstre og venninner.

– Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.

Forskning har vist at enebarna klarer seg like godt sosialt som dem med søsken, og de får like lett venner.

TRE DRÅPER VANN: De er like som tre dråper vann utenpå. I alle fall Oda (bak) og Tiril, for de er eneggede. Men foreldrene har alltid vært bevisste på å oppdra dem som tre selvstendige individer. Da de var babyer, ble de plassert hos tre forskjellige barnevakter, og ingen av dem går i samme klasse lenger.  Foto: Børre Eskedahl

Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med. Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.

I noen tilfeller blir man mer robust av å ha søsken. Ulvund forklarer hva han mener med et eksempel: Når foreldre flytter fra hverandre, så opplever de fleste at det er en fordel å ha søsken. Og de ønsker å bo sammen, enten det er hos mor eller far.— Man har noen å dele problemet med, noen med felles erfaringer. Det er ikke like enkelt å dele dette med venner. Sånn sett blir man mer robust, fordi man som søsken har hverandre.

LITEN FORSKJELL: Vi har funnet liten forskjell mellom dem som har vokst opp som enebarn eller i en søskenflokk når det gjelder personlighet eller psykiske lidelser, sier Eivind Ystrøm, psykolog og forsker ved Folkehelseinsituttet.  Foto: Folkehelseinstuttet

Noe helt annet:

— Dermed er det ingen grunn til å bekymre seg for at enebarn skal bli noen ensomme, egoister som mange tror. Forskningen tegner et helt annet bilde, sier pedagogen. Men Ulvund mener at enebarn flest, savner søsken. Og at de kompenserer for det ved å knytte seg nært til venner. Og gjennom vennene får enebarn de sosiale ferdighetene de ellers hadde fått via søsken.

Oppdratt som selvstendige individer

- Ikke synd på meg

— De kunne ringe meg på jobb, en etter en, og skylde på en eller begge de to andre. Det var litt strevsomt innimellom, men plutselig var det over, og nå kan jeg ikke huske sist de kranglet, forteller jentenes mor, Edda Rykken.

Enebarnet Vilde Sørensen Vabo husker tilbake på mange fine ferieturer med foreldrene, og at hun raskt fikk kontakt med andre på hennes alder. Hun ble tidlig selvstendig og har ikke vært engstelig for det ukjente. Vilde tror det kan være en bonus for enebarn.

EN KULE VARMT: Når tre like gamle jenter vokser opp under samme tak, og må forholde seg til hverandres gode og mindre gode sider hele tiden, er det ikke så rart om det går ei kule varmt innimellom. – Det er ikke så mye konkurranse mellom oss nå, men det var veldig digg da jeg slo Tiril på kondistesten på håndballtreningen, forteller Oda.  Foto: Børre Eskedahl

BRA BEGGE DELER: - Det er positivt å vokse opp i stor søskenflokk, men samtidig er det også helt fint å være enebarn, sier Stein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo.  Foto: Ingar Storfjell

— Det var jo ikke så gøy å være to uker i Syden uten å ha noen å leke med. Har man søsken, henger man sikkert automatisk sammen med dem. Jeg ble på en måte tvunget til å utvide horisonten for å finne lekekamerater.Vilde tenker sjelden over at hun er enebarn, men innrømmer at hun alltid har ønsket seg en lillesøster eller lillebror. Kan hende hun også maste litt på foreldrene da hun var yngre.

Helt siden de var babyer har foreldrene vært bevisste på å oppdra dem til å bli selvstendige individer. De hadde forskjellige barnevakter og gikk ulikt kledd. I en periode spilte Oda piano, Marit danset og Tiril gikk på kunstskole.

— Det var nok mer et savn da jeg var mindre, for alle vennene hadde søsken og det virket koselig. Men mamma og pappa lot meg ofte ta med ei venninne på hyttetur, så det å være enebarn betyr jo ikke at man er alene hele tiden.

Enebarns foreldre har bedre tid

— Det å være en av tre skal ikke gi dem noen begrensninger. Det ville være forferdelig hvis noen av dem sa fra seg muligheter som måtte dukke opp, fordi ikke alle tre fikk samme sjanse. For oss har det vært veldig viktig å oppdra dem som vanlige søsken og ikke tre av samme, sier moren.

Studier har vist at enebarn greier seg i snitt bedre på skolen enn de barna som har søsken, forteller Ulvund. Flere enebarn tar også høyere utdanning.

— En forklaring kan være, uten at vi vet helt sikkert, at foreldrene har bedre tid til å hjelpe enebarnet med lekser, sier han.

Alle tre forteller at det er flere fordeler enn ulemper med å være en stor søskenflokk på fire. De har også en storebror på 19 år.

I dag bor Vilde mest hos sin mor. Faren har giftet seg på ny, og hans kone har også barn. Vilde har god kontakt med stesøsteren sin, og forteller at hun er blitt en slags lillesøster.

– Jeg er vant til å ha mange rundt meg, og håper jeg får flere barn selv, gjerne tre, sier Oda.

— Stesøsteren min er to år yngre enn meg, og vi har god kjemi. Det er jeg glad for. Og siden vi er i ganske lik situasjon, har vi mye å snakke om.

– Ja, de trenger ikke være trillinger, men helst ikke så mange år imellom dem. Og gjerne noen av samme kjønn. Det hadde vært fint, mener Tiril.

Men Vildes foreldre er bare hennes – på godt og vond. Tanken på hvordan det blir når de blir gamle, har hun så vidt begynt å tenke på.

— Det er heldigvis lenge til. Men det er klart at det kan bli et stort ansvar å være alene om det, men jeg satser på at det går greit, sier Vilde.

Ifølge Ulvund er det helt vanlig at enebarn begynner å bekymre seg for dette eneansvaret. Ensomhet er en annen vanlig bekymring.

— Når enebarn kommer opp i en alder hvor de selv får familie, føler de seg ofte litt ensomme, for de kjenner på at familien er liten og at de har få å dele gleden med, sier Ulvund.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Blir mer robust

Oda, Tiril og Marit er både søstre og venninner.

oppvekst10.JPG 

– Det er godt å vite at man alltid har noen nær og som ønsker at en skal lykkes og ha det fint. Jeg stoler veldig på Tiril og Oda, sier Marit.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Her er flere artikler som er populære blant leserne:

TRE DRÅPER VANN: De er like som tre dråper vann utenpå. I alle fall Oda (bak) og Tiril, for de er eneggede. Men foreldrene har alltid vært bevisste på å oppdra dem som tre selvstendige individer. Da de var babyer, ble de plassert hos tre forskjellige barnevakter, og ingen av dem går i samme klasse lenger.  Foto: Børre Eskedahl

I noen tilfeller blir man mer robust av å ha søsken. Ulvund forklarer hva han mener med et eksempel: Når foreldre flytter fra hverandre, så opplever de fleste at det er en fordel å ha søsken. Og de ønsker å bo sammen, enten det er hos mor eller far.— Man har noen å dele problemet med, noen med felles erfaringer. Det er ikke like enkelt å dele dette med venner. Sånn sett blir man mer robust, fordi man som søsken har hverandre.

Noe helt annet:

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.

Oppdratt som selvstendige individer

— De kunne ringe meg på jobb, en etter en, og skylde på en eller begge de to andre. Det var litt strevsomt innimellom, men plutselig var det over, og nå kan jeg ikke huske sist de kranglet, forteller jentenes mor, Edda Rykken.

Søsken er så mangt

Hvordan man ser på hva som er nær familie, er både naturlig, kulturelt og historisk betinget. Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen illustrerer utspillet med et eksempel fra gamle Roma.

  • Mannen i en familie kunne gjerne få barn med slavene sine, men han ville aldri anerkjenne dem som sine barn. Hans ekteskapelige barn ville heller aldri anerkjenne de utenomekteskapelige barna som sine søsken.

I dag er søsken så mangt. Det kan være stesøsken, halvsøsken, adoptivsøsken, helsøsken.

EN KULE VARMT: Når tre like gamle jenter vokser opp under samme tak, og må forholde seg til hverandres gode og mindre gode sider hele tiden, er det ikke så rart om det går ei kule varmt innimellom. – Det er ikke så mye konkurranse mellom oss nå, men det var veldig digg da jeg slo Tiril på kondistesten på håndballtreningen, forteller Oda.  Foto: Børre Eskedahl

Fakta om søsken

Ifølge SSB bor 81 prosent av barn (0-17 år) til en hvert tid sammen med et eller flere søsken.I 2014 var det 226.427 barn i alderen 0–17 år uten søsken i Norge, mens 885.066 barn hadde et eller flere søsken.Man er alltid nøyaktig 50 prosent i slekt med sine foreldre, og det betyr at man har like mye arvemasse fra mor og far, ikke at man har mottatt den samme kombinasjonen av arvemasse som sine søsken.95 prosent av alle søsken befinner seg innenfor en genetisk likhet på 42–58 prosent.Kilder: SSB, Folkehelseinstituttet

Helt siden de var babyer har foreldrene vært bevisste på å oppdra dem til å bli selvstendige individer. De hadde forskjellige barnevakter og gikk ulikt kledd. I en periode spilte Oda piano, Marit danset og Tiril gikk på kunstskole.

Blodsbånd

Det finnes mye litteratur som viser at man utvikler forskjellige personligheter eller personlighetstrekk etter rekkefølgen i søskenflokken man er født inn i.

Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen sier at det selvsagt varierer etter aldersforskjell mellom søsknene, og mellom familier.

Eldste mer ansvarlig- Men grovt sagt er det gjerne slik at eldstemann er mer ansvarlig, mens yngstemann får være barn og kanskje også barnsligere lengre. Og, dersom de er tre søsken,så faller den i midten gjerne mellom to stoler, sier hun.

I familier med søsken, har størrelsen på søskenflokken betydning for samværet mellom barna. Det har en norsk doktorgradsundersøkelse vist. De som har mange søsken, leker naturlig nok mer med søsknene, enn de som har få søsken. De deltar gjerne også på fritidsaktiviteter sammen, og tar følge til skolen. Med andre ord, de er mye sammen.

Store søskenflokkerStein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo, har sett at søsken i store søskenflokker på fire-fem er vanligvis veldig positive til hverandre og til søskensamværet.

  • Det heter seg at søsken krangler mye, og mange gjør selvsagt det, men en studie viser at i de store søskenflokkene, er de flinkere til å bagatellisere eventuelle krangler, og de blir gode konfliktløsere.

Ifølge UiO-professoren er det for øvrig mer normalt at søsken krangler, enn at de ikke krangler.

  • Foreldre kan synes det er fryktelig å høre på, men det er viktig å la dem få holde på litt, såfremt de ikke skader hverandre, råder han og begrunner det med at der er mye læring i det å finne løsninger som oppleves rettferdig.

Perlevenner - bitre fienderUlvund mener ordtaket om at blod er tykkere enn vann, kan ha noe for seg. Men ikke alltid.

  • Hvis jeg snur det litt på hodet, så tror jeg dynamikken ofte er slik: Hvis to søsken krangler og er i konflikt, og en tredjepart så kommer utenfra og angriper den underlegne i konflikten, så vil broen eller søsteren snu og forsvare sitt søsken. Men nå snakker jeg om barn. Når man blir voksen, tror jeg nok at dette ofte fortoner seg annerledes, sier han.

Hva slags forhold søsknene har når de er små, behøver ikke å være likt det forholdet de får når de blir voksne. To brødre som krangler mye som barn, kan bli gode venner som voksne. Og motsatt, selv om søsknene er perlevenner i barndommen, kan de bli bitre fiender som voksne.

  • Det betyr at du hverken kan ta gleder eller bekymringer på forskudd, basert på hvordan søsken omgås hverandre tidlig i livet, mener Ulvund.

— Det å være en av tre skal ikke gi dem noen begrensninger. Det ville være forferdelig hvis noen av dem sa fra seg muligheter som måtte dukke opp, fordi ikke alle tre fikk samme sjanse. For oss har det vært veldig viktig å oppdra dem som vanlige søsken og ikke tre av samme, sier moren.

Alle tre forteller at det er flere fordeler enn ulemper med å være en stor søskenflokk på fire. De har også en storebror på 19 år.

Den eldste smartest?

Det er en systematisk forskjell mellom intelligensen til store- og småsøsken, ifølge en fersk studie ved Universitetet i Leipzig. Forskerne fant tegn på at intelligensen i en søskenflokk sank ørlite for hver plass utover i søskenflokken. Men effekten skal være svært liten, skriver Forskning.no.

Forskerne bak studien mener også å ha funnet at det ikke finnes noen som helst sammenheng mellom utvikling av personlighetstrekk og fødselsrekken blant søsknene.

– Jeg er vant til å ha mange rundt meg, og håper jeg får flere barn selv, gjerne tre, sier Oda.

– Ja, de trenger ikke være trillinger, men helst ikke så mange år imellom dem. Og gjerne noen av samme kjønn. Det hadde vært fint, mener Tiril.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

oppvekst10.JPG 

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Her er flere artikler som er populære blant leserne:

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaretog kan også lese om hvor mye tid vi bruker i butikken og hvorfor vi ender opp med de samme varene foreldrene våre handlet.
Søsken er så mangt

Hvordan man ser på hva som er nær familie, er både naturlig, kulturelt og historisk betinget. Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen illustrerer utspillet med et eksempel fra gamle Roma.

  • Mannen i en familie kunne gjerne få barn med slavene sine, men han ville aldri anerkjenne dem som sine barn. Hans ekteskapelige barn ville heller aldri anerkjenne de utenomekteskapelige barna som sine søsken.

I dag er søsken så mangt. Det kan være stesøsken, halvsøsken, adoptivsøsken, helsøsken.

Fakta om søsken

Ifølge SSB bor 81 prosent av barn (0-17 år) til en hvert tid sammen med et eller flere søsken.I 2014 var det 226.427 barn i alderen 0–17 år uten søsken i Norge, mens 885.066 barn hadde et eller flere søsken.Man er alltid nøyaktig 50 prosent i slekt med sine foreldre, og det betyr at man har like mye arvemasse fra mor og far, ikke at man har mottatt den samme kombinasjonen av arvemasse som sine søsken.95 prosent av alle søsken befinner seg innenfor en genetisk likhet på 42–58 prosent.Kilder: SSB, Folkehelseinstituttet

Blodsbånd

Det finnes mye litteratur som viser at man utvikler forskjellige personligheter eller personlighetstrekk etter rekkefølgen i søskenflokken man er født inn i.

Professor Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen sier at det selvsagt varierer etter aldersforskjell mellom søsknene, og mellom familier.

Eldste mer ansvarlig- Men grovt sagt er det gjerne slik at eldstemann er mer ansvarlig, mens yngstemann får være barn og kanskje også barnsligere lengre. Og, dersom de er tre søsken,så faller den i midten gjerne mellom to stoler, sier hun.

I familier med søsken, har størrelsen på søskenflokken betydning for samværet mellom barna. Det har en norsk doktorgradsundersøkelse vist. De som har mange søsken, leker naturlig nok mer med søsknene, enn de som har få søsken. De deltar gjerne også på fritidsaktiviteter sammen, og tar følge til skolen. Med andre ord, de er mye sammen.

Store søskenflokkerStein Erik Ulvund, professor ved Universitetet i Oslo, har sett at søsken i store søskenflokker på fire-fem er vanligvis veldig positive til hverandre og til søskensamværet.

  • Det heter seg at søsken krangler mye, og mange gjør selvsagt det, men en studie viser at i de store søskenflokkene, er de flinkere til å bagatellisere eventuelle krangler, og de blir gode konfliktløsere.

Ifølge UiO-professoren er det for øvrig mer normalt at søsken krangler, enn at de ikke krangler.

  • Foreldre kan synes det er fryktelig å høre på, men det er viktig å la dem få holde på litt, såfremt de ikke skader hverandre, råder han og begrunner det med at der er mye læring i det å finne løsninger som oppleves rettferdig.

Perlevenner - bitre fienderUlvund mener ordtaket om at blod er tykkere enn vann, kan ha noe for seg. Men ikke alltid.

  • Hvis jeg snur det litt på hodet, så tror jeg dynamikken ofte er slik: Hvis to søsken krangler og er i konflikt, og en tredjepart så kommer utenfra og angriper den underlegne i konflikten, så vil broen eller søsteren snu og forsvare sitt søsken. Men nå snakker jeg om barn. Når man blir voksen, tror jeg nok at dette ofte fortoner seg annerledes, sier han.

Hva slags forhold søsknene har når de er små, behøver ikke å være likt det forholdet de får når de blir voksne. To brødre som krangler mye som barn, kan bli gode venner som voksne. Og motsatt, selv om søsknene er perlevenner i barndommen, kan de bli bitre fiender som voksne.

  • Det betyr at du hverken kan ta gleder eller bekymringer på forskudd, basert på hvordan søsken omgås hverandre tidlig i livet, mener Ulvund.
Den eldste smartest?

Det er en systematisk forskjell mellom intelligensen til store- og småsøsken, ifølge en fersk studie ved Universitetet i Leipzig. Forskerne fant tegn på at intelligensen i en søskenflokk sank ørlite for hver plass utover i søskenflokken. Men effekten skal være svært liten, skriver Forskning.no.

Forskerne bak studien mener også å ha funnet at det ikke finnes noen som helst sammenheng mellom utvikling av personlighetstrekk og fødselsrekken blant søsknene.

På forsiden nå