Er det for mye testing i skolen?

Slik svarer seks skoleeksperter.

ØNSKER Å GJØRE DET BRA: Frida Almåsstø Syrstad (15) vil gjerne gjøre det bra på skolen. Men synes det er utrolig slitsomt. – Det er nok mest jeg som legger press på meg selv til å få gode resultater, sier hun.  Foto: Børre Eskedal

Saken oppdateres.

– Fra klokken halv ni om morgenen til tre om ettermiddagen blir vi vurdert og evaluert av lærerne. Det er aldri pauser. I friminuttene skal vi være gode venner, gode klassekamerater og gode tenåringer. Jeg blir helt utslitt av det.

Hjertesukket kommer fra Frida Almåsstø Syrstad (15) som går på Oddemarka ungdomsskole i Kristiansand.

Hun er bare en av flere unge stemmer som har satt ord på frustrasjonen over testing i skolen. Er jeg en treer i livet, fordi jeg er en treer i matte, spør Anneli Ona. «Jeg vil ikke sitte i sengen min og gråte av en prøve jeg fikk 4 på. Jeg vil kunne gå ut og smile fordi det var bra.», skriver Ida (14)

Fire prøver i uken

For Frida begynte det i starten av 8. klasse. Hun merket fort at overgangen fra barneskole til ungdomsskole var stor. Det ble raskt veldig alvorlig.

– Og det tok ikke lang tid før dagene ble fylt opp med utallige timer skolearbeid. Det er så mange oppgaver, innleveringer og prøver. Vi kan ha opptil fire forskjellige i uken. Og hva skal vi prioritere når fire forskjellige faglærere sier at vi må øve godt til deres prøve, for dette er et viktig fag? undrer Frida.

Ofte får hun høre at hun må ta én ting om gangen, og at det kommer til å gå bra. Eller så får hun beskjed om at hun bare må takle det.

LITE TID TIL VENNER: Frida Almåsstø Syrstad (15) opplever at lekser og pugging spiser opp all fritid. Hun spiller fotball, og elsker det. For det er et fristed fra skolen og skolearbeidet.   Foto: Børre Eskedal

Hun beskriver også følelsen av aldri å gjøre det godt nok.– Har du fem i norsk, må du jobbe hardere for å få seks. Ligger du på en sekser, må du jobbe mye for å holde den. Det er aldri bra nok.

Frida får tårer i øynene. Det har hun ofte fått i løpet av de to årene hun har gått på ungdomsskolen.

– Og jeg vet at det ikke bare er jeg som føler det slik, sier tenåringen.

Er du opptatt av unges skolehverdag? Her er flere gode artikler om samme tema:

Rektor: Vi har gått i oss selv

Haumyrheia ungdomsskole i Kristiansand ser at de har et ansvar for å begrense resultatpresset.

– Elevene opplevde at hver minste test eller gloseprøve var like viktig som store prøver, og verden kunne gjerne rase sammen dersom de ikke fikk god nok karakter på alt, forteller rektor Jarle Ausland.

RESULTATPRESS: Jarle Ausland, rektor ved Haumyrheia ungdomsskole i Kristiansand, frykter at resultatpresset er i ferd med å bikke over.   Foto: Børre Eskedal

Det begynte for et par år siden, da opptakskravet ved den mest populære videregående skolen økte kraftig. Lærerne og skoleledelsen fortalte ungdomsskoleelevene helt fra dag én at de måtte jobbe hardt, dersom de skulle klare å komme inn på skolen. Både foreldre og elever tok det på alvor, og la opp til hardt arbeid. Rektor så at karakterpresset tok mye fokus vekk fra læringen, og at stressnivået økte. Noe måtte gjøres.

– Det er derfor vi nå toner ned noe av tallkaraktergivningen i starten av 8. trinn. Vi fokuserer heller på hvor elevene står når de starter her, og hvordan vi kan organisere undervisningen slik at de får best mulig læring. Når det er sagt, så må vi gradvis inn og gi dem karakterer.

Ministeren: Har gjort norsk skole bedre

Rektoren sammenligner prestasjonsfokuset i dagens skole med situasjonen i idretten.

– Jeg har tidligere jobbet som landslagstrener i orientering, og jeg vet at det tar lang tid å bli god. Begynner man for raskt med å spesialisere seg og å være resultatorientert, er det en stor sjanse for at frafallet kommer for tidlig. Litt av det samme skal du være på vakt etter i skolen dersom jaget begynner i for ung alder, sier han.

– Det viktigste bidraget vi gjør i ungdomsskolen, er å få elevene over karakteren tre i snitt. Da er mulighetene deres i fremtiden statistisk sett gode .

I 2006 ble reformen Kunnskapsløftet innført i norsk skole. Bakgrunnen var at norske elever hadde for dårlig faglige resultater sammenlignet med andre land. Og reformen skulle endre på dette. Lese— og skriveopplæring skulle blant annet vektlegges, og nye læreplaner skulle ha tydelige kompetansemål.

REFORM: Alle elever lærer ennå ikke alt det de skal, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB/ scanpix

– Forskerne sier at Kunnskapsløftet har gjort norsk skole bedre, men at vi har lang vei å gå fortsatt. For alle elever lærer ennå ikke alt det de skal. Hvert år går det ut elever av ungdomsskolen som ikke kan nok matte til å klare seg gjennom videregående skole. Det vet vi, fordi vi måler det, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).Har du tips til denne saken? Send oss en epost!

Professor: Vi må vite, ikke tro

Thomas Nordahl, professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, mener i likhet med kunnskapsministeren at prestasjoner i skolen må måles.

– Det er den eneste måten vi kan sikre oss kunnskap om elevene faktisk lærer det de skal lære. For vi kan ikke basere oss på det vi tror eller synes går greit. Vi må vite. Og det forteller testene oss, sier han.

Nordahl tror ikke testing og måling i seg selv er problemet, men heller hvordan man bruker det. Resultatene bør være for lærerne og skolen, slik at man kan opparbeide seg god praksis og forbedre det nødvendige.

– Ved noen skoler brukes nok testingen først og fremst som tilbakemelding til eleven, og ikke til læreren. Hvis eleven får ansvaret for å bli bedre, kan det bli problematisk. Dersom eleven sitter igjen med følelsen at noe er feil med han eller henne, kan det bli svært negativt.

Fagforeningstopp: Kan ta fokuset bort

Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet, tror at nasjonale prøver er gode, dersom skoler bruker resultatene som et grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Samtidig sier han at det kanskje er blitt vel mye fokus på testing i norsk skole.

– Resultater av tester og målinger, og påfølgende rangeringer av skoler, kan ta bort fokuset fra det langsiktige læringsarbeidet. Å måle og teste fører ikke automatisk til forbedret kvalitet i opplæringen, og man kan ende opp med at det er testingen som styrer undervisningen, og ikke omvendt. Det er svært uheldig.

I videoen under forteller en skolejente: «Jeg er redd at andre skal tro jeg er dårlig i noe. Jeg vil ikke miste vennene mine. »En lærer skjelver i stemmen når hun spør: _«** Er jeg med på å spille rusisk rullett med en hel generasjon barn nå?**_ l»

Oslo-skoleveileder: Pendelen har svingt for langt

Patrick Glavin, foredragsholder og forfatter, har tidligere vært lærer og veileder i Oslo-skolen. Han er krystallklar i sin tale.

– Pendelen har gått for langt i retning av mer læringstrykk enn læringsglede, sier han og utdyper:

– Det er bra det finnes mål i skolen, men det er blitt for mye fokus på det, sier han.

Prosjektleder: Kulturen var vi-preget

Kitt Margaret Lyngsnes, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, har i prosjektet Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver sett på forskjeller og likheter mellom syv barne— og ungdomsskoler i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Oppland.

IKKE PRESTISJE: Testingen skal ikke være et prestisjeprosjekt for lærerne, sier Thomas Nordahl, professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning.  Foto: Høgskolen i Hedmark

– Pugging og terping til prøvene gikk ikke på bekostning av annet innhold eller aktiviteter. Og skolene var ikke veldig opptatt av resultatene i seg selv, men hva som lå bak tallene. Skolene var tette på elevenes læring, og tiltak ble satt inn tidlig dersom det var nødvendig, forteller hun.Skolene var også preget av at mål, innhold, arbeidsmåter og resultater ble diskutert, begrunnet og reflektert over.

– De var opptatt av å utvikle seg til beste for elevenes læring, men kastet seg ikke på nye trender, programmer eller pedagogiske motebølger. Kulturen var vi-preget, med tydelige målbevisste og engasjerte skoleledere, sier hun.

Eleven: Drømmer om en måned uten prøver

Skulle Frida Almåsstø Syrstad gitt lærerne råd, ville det vært å snakke mer sammen. Og unngå flere prøver på samme dag.

Hun drømmer om en måned uten prøver og noen fag det ikke var så farlig med. Noen fag hun kunne konsentrere seg om å lære i, ikke prestere i. Det samme ser rektor Ausland for seg.

– Jeg skulle gjerne sett at det var noen fag der elevene ikke ble målt, for i dag har de knapt noen pusterom, sier han.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst. Flere saker om oppdragelse:

Kunnskapsløftet og nasjonale prøver

Reformen Kunnskapsløftet ble innført i grunnskolen og den videregående skole fra 2006.

Den førte til forandringer i skolens innhold, organisasjon og struktur.

Bakgrunnen for løftet var at norske elever hadde for dårlige faglige resultater sammenlignet med andre land. Og skolereformen skulle endre dette.

Kunnskapsløftet består blant annet av nye læreplaner for alle fag med tydelige kompetansemål, mer vekt på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring, endringer innen fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Reformen legger også vekt på lokal frihet til læringsmetoder og organisering av skolehverdagen.

I 2004 ble nasjonale prøver innført. Elevene testes i grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og deler av engelskfaget. Resultatet skal brukes til å evaluere ferdigheter hos elevene og som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå.

Årlig tar elever i 5., 8. og 9. klasse over hele landet de samme nasjonale prøvene. Resultatene på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå offentliggjøres på udir.no.

Kartleggingsprøver skal brukes av skolen til å finne de elevene som trenger ekstra hjelp eller tilrettelagt undervisning. I grunnskolen er det kartleggingsprøver i lesing i 1., 2, og 3. klasse, mens det i 2. klasse også testes i matte. I tillegg er det flere frivillige kartleggingsprøver. Resultater fra kartleggingsprøvene skal ikke rapporteres til myndighetene.

Kilder: regjeringen.no, udir.no

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Ifølge skoleforsker Thomas Nordahl, er det åtte punkter som skal til for at en elev skal ha et godt læringsmiljø rundt seg:

  1. Det viktigste er å ha venner.
  2. Læreren må være en god, voksen leder.
  3. Skolen bør ha god struktur, for det er viktig for å skape godt læringsmiljø. Fellesskapet må styres av normer og regler. Ødelagte ting bør repareres raskt.
  4. Foreldre må snakke positivt om skolen.
  5. Fedre bør engasjere seg i skolen.
  6. Eleven må jobbe på skolen.
  7. Lærere må øke læringstrykket ved å være tydelig overfor eleven, forvente mer, gi tilbakemeldinger og vise oppmerksomhet.Men det handler ikke om at elevene skal gjøre alt riktig, og toleranse for at elever gjør feil, gir også et godt læringstrykk. Et elevmiljø der innsats og gode læringsresultater gir elever sosial status, bidrar også til et positivt læringstrykk.
  8. Man må ikke bruke en bestemt metode for å få til god undervisning og et fruktbart læringsmiljø. Det finnes mange metoder og strategier med god effekt.
På forsiden nå