Flertall av rektorer vil endre eller fjerne russetiden

En ødeleggende fyllefest som har utspilt sin rolle, mener noen rektorer. Andre synes det er en fin tradisjon og sier «Hurra for russen!».

BØR ERSTATTES: Lørenskog-rektor Atle Solberg Berland mener russetiden bør erstattes med en annen type markering. T.v. Frida Helfjord Skjellnan (18), Oline Husebye (18) og russepresident Stine Rensmoen Johansen (18).  Foto: Ingar Storfjell

Saken oppdateres.

«Hæ?». Slik lyder gjerne reaksjonen når Stine Rensmoen Johansen (18) forteller folk fra andre land om det norske fenomenet russetid.

Russepresidenten på Lørenskog videregående skole har det «utrolig gøy» disse ukene, men innrømmer at hun aldri hadde trodd hun skulle bli så sliten. Og snart venter eksamen.

– Russefeiringen ødelegger svært mye for elevenes læring ogkonsentrasjon de siste månedene av skoleåret i Vg3, sier Lørenskog-rektor Atle Solberg Berland.

Hvis han fikk bestemme, hadde hele feiringen blitt erstattet med en mer høytidelig markering av at 13 års skolegang er over.

Denne markeringen kan gjerne elevene og ledelsen ved skolen planlegge og gjennomføre sammen, mener rektor.

Slik gjorde vi det

Aftenposten har spurt samtlige rektorer på videregående skoler i Norge om russetiden. Skoleoversikten har vi fått fra Utdanningsdirektoratet.

200 rektorer, litt under halvparten, har på e-post besvart spørsmålene «Bør russetiden avvikles?», «Hvorfor/hvorfor ikke?» og «Bør eksamen avvikles før russetiden?».

I denne artikkelen tar vi for oss svarene på spørsmål 1 og 2.

77 rektorer (39 prosent av de spurte) svarer ja på spørsmål om russetiden bør avvikles/avskaffes, mens 54 svarer nei.

40 rektorer havner i en mellomkategori, og svarer at feiringen ikke nødvendigvis bør avvikles, men at den bør reguleres og endres betydelig fra i dag.

De resterende 29 tar ikke stilling, svarer «vet ikke» og/eller at dette ikke er noe rektor/skolen kan bestemme.

77 rektorer vil bli kvitt russefeiringen

Berland er én av 200 rektorer som har besvart Aftenpostens rundspørring om russetiden (se fakta).

  • 77 rektorer (39 prosent) har svart «ja» på spørsmål om feiringen bør avvikles/avskaffes, mens 54 svarer «nei».
  • 40 rektorer havner i en slags mellomkategori, og svarer at feiringen ikke nødvendigvis bør avvikles, men at den bør reguleres og endres betydelig fra i dag. For eksempel kan det være snakk om å forby russebusser eller begrense feiringen i tid.
  • Det betyr at minst 117 (59 prosent) av rektorene som har svart, mener dagens russetid enten må fjernes helt, eller endres betydelig.
  • De resterende 29 tar ikke stilling, svarer «vet ikke» og/eller at dette ikke er noe rektor/skolen kan bestemme. Men både her og blant rektorene i nei-kategorien gir flere uttrykk for bekymring over hvordan deler av feiringen arter seg.

– 90 prosent burde sagt at russefeiringen burde avvikles. Minst, mener Lørenskog-rektoren.

– Jeg trodde flere skulle svare «ja». Jeg tror ikke vi er så populære, legger russepresident på Lørenskog vgs., Stine Rensmoen Johansen (18).

Hun forteller at hun kan merke at lærerne er negativt innstilt til feiringen, og tror det skyldes mye fravær og at russen stiller opp «sånn halvveis» på skolen i denne perioden.

– De tenker nok på vårt beste.

Her er russemødrenes råd.

Blant rektorene som gjerne skulle satt en strek for hele russefeiringen, går følgende argumenter igjen:

  • Går ut over skoleprestasjoner, ikke minst eksamen.
  • Skaper gruppepress, kan være ekskluderende.
  • For mye fyll, for lite søvn. Elever blir syke. Årlig hører man om voldtekter.
  • Pengebruk. Er vokst ut av proporsjoner. Styrt av kommersielle krefter.
  • Forhistorisk. Har utspilt sin rolle. Se til andre land.

– Russen bruker mye penger og energi, det går utover skolegangen og reduserer muligheten for å få et godt vitnemål for en del. Jeg vil anta at flere kunne gjort det mye bedre om de hadde hatt en mer avdempet russefeiring, sier Lørenskog-rektor Berland.

Han synes russen oppfører seg bedre nå enn for 8–10 år siden. Og skryter av samarbeidet med russestyret. Likevel mener han altså, i likhet med flere, at russefeiringen har gått ut på dato.

ØDELEGGER: – Russefeiringen ødelegger svært mye for elevenes læring ogkonsentrasjon de siste månedene av skoleåret i Vg3, sier Lørenskog-rektor Atle Solberg Berland.  Foto: Ingar Storfjell

– Selv om vi har hatt en mer avdempet feiring de siste årene, er det enkeltindivider som ikke greier å holde seg på matta. Russefeiring er et norsk begrep som har overlevd seg selv og utspilt sin rolle.

«Hurra for russen!», skriver Asbjørn Mæland, rektor på Bømlo videregående skole som svar til Aftenposten.

– Å markere en avsluttet epoke i livet sammen med skolevenner, synes jeg vi skal fortsette med. De ungdommene jeg kjenner som er russ, er så reflekterte og fornuftige at de imponerer meg.

Mæland synes derfor det er helt greit at de får lov til å «rolpa» (tulle) litt sammen under forutsetning av at de ikke går utover helse, trygghet – eller tredjepart.

– Det store flertallet klarer dette helt fint, mener Mæland.

Slik argumenterer rektorene som vil beholde russefeiringen:

  • Videreføre en lang og fin tradisjon. Nye generasjoner bør også få oppleve dette.
  • De fleste gjennomfører russetiden på en fornuftig måte og kombinerer skole og russetid på en god måte.
  • Fint for avgangselevene å få markert avslutningen på skolegangen. Noe elevene ser fram til.
  • Gode minner å ha med seg i voksen alder.
  • Fordi det er elevenes eget private arrangement. Umulig å avvikle.

– Vi mener man skal få feire

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind, skulle ønske hun kunne svare ja, men erkjenner at hun ikke er veldig overrasket over rektorenes svar.

– Vi er helt klar over at russefeiringen kan eskalere noen steder, men stort sett er det snakk om sunn, frisk og flink ungdom som drikker mindre, ruser seg mindre og presterer bedre på skolen.

– Og det kan jo hende at flertallet totalt sett vil beholde russetiden.

Lind understreker at russefeiring er et elevdrevet initiativ, som de selvfølgelig ikke vil gå inn for å avvikle.

– Vi mener man skal få feire at man er ferdig med 12–13 års hard skolegang, men forstår at den kanskje må tøyles noe noen steder. Det tror jeg man løser best gjennom dialog og å oppfordre til buk av sunn fornuft.

Ville ikke byttet bort russetiden

Tilbake på Lørenskog videregående gjør Rensmoen Johansen det klart at hun ikke ville byttet bort russetiden mot en markering/seremoni, slik rektor ønsker.

– Det er jo utrolig gøy og noe du komme til å huske hele livet. Jeg synes i stedet eksamen burde flyttes.

– Å forby russefeiring blir neste fase. Jeg har ingen formening om hvordan man skulle iverksatt det. Jeg tror det må en holdningsendring til, avslutter Lørenskog-rektoren.

På forsiden nå