Folk flest kaster middagsrestene. Slik sparte Mette Nygård Havre på å innføre restetorsdag.

Innen 2030 skal matsvinnet i Norge halveres. Da er det du og jeg som må skjerpe oss mest.

– Egg holder seg et halvt år etter utløpsdato, melk smaker godt lenge, og enslige bananer fortjener å bli kjøpt, sier Mette Nygård Havre. Hun kaller seg en matredder og jobber for at vi skal kaste mindre mat. I fjor fikk hun meieriene til å endre merkingen på for eksempel melk fra «Best før» til «Best før, men ikke dårlig etter».  Foto: Christin Eide

Saken oppdateres.

Etter å ha jobbet 14 år i avfallsbransjen i Bergen, har Mette Nygård Havre (44) sett hva som havner i søppelkassen: Fullt spiselige grønnsaker, frukt og uåpnede pakker med pølser, kjøttdeig og pålegg. Til slutt fikk hun nok og bestemte seg for å bli matredder på heltid.

FNs bærekraftsmål er å halvere matsvinnet innen 2030. Nordmenn har et stykke vei å gå. Idag kaster hver og en av oss hver åttende pose mat eller 42,6 kilo mat i året. 13,6 kilo av dette er middagsrester.

Havre satser blant annet på engasjementet i sosiale medier og har mange tusen følgere på Instagram-kontoen @spisoppmaten. Hver eneste dag får hun tilsendt bilder fra folk som har reddet mat. Nå har hun skrevet bok om hvordan du kan spise opp maten.

– Jeg tror vi kan snu den negative trenden ved å positivt motivere folk, og la det gå sport i å redde mat, sier Havre.

Sjekk kjøleskapstemperaturen. Den skal være mellom to og fire grader. Vær effektiv når du tar varer ut og inn av kjøleskapet, og pass på å få nye varer raskt inn i kjøleskapet etter at du har handlet. Det har mye å si for holdbarheten.  Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Holdningsendring

– At vi spiser opp maten vår skal være innebygget i hver og en av oss. I dag blir du nesten sett ned på om du ikke kildesorterer. Slik må det bli med maten også.

Hun viser til at de som vokste opp under og etter krigen lærte seg å spise opp alt de hadde, og satte pris på det de kunne lage eller få servert.

– I dag lever vi i et samfunn der mange tar det som en selvfølge å få middag hver dag. Samtidig kaster vi mat i Norge hvert år som kunne mettet 800.000 mager, sier Havre. Her er hennes fem viktigste tips til hvordan du kan kaste mindre mat:

Mette Nygård Havre og barna Matilde (13) og Oskar (10) planlegger middagene og skriver handlelisten sammen. – Det er veldig viktig å slippe barna til på kjøkkenet. Hos oss har de hjulpet til fra de var små. Det synes de er veldig kjekt, sier Havre.   Foto: Christin Eide

Fem matredder-tips som monner

1. Bruk sansene – se, lukt og smak!

2. Ha en fast restedag i uken – gjerne restetorsdag. Du får du spist opp rester, og har kontroll i kjøleskap og fryser. Dessuten sparer du penger fordi du spiser opp alt du har kjøpt.

3. Lag lunsj av middagsrestene. Plutselig dukker andre på skolen, studieplassen eller arbeidsplassen opp med rester i matboksen. Da har du påvirket positivt!

4. Kjøp varer på butikken som nærmer seg holdbarhetsdato. Det meste av maten skal spises med en gang. Redd single bananer. Lag gjerne bananboller. Jo brunere bananene er, desto søtere er de, og du kan kutte ut vanlig sukker i oppskriften.

5. Lag en familiekonkurranse: La det gå sport i å redusere matsvinnet hjemme. Hvem er flinkest til å spise opp maten – barna eller de voksne?

Felles ansvar

Havre forteller at det snart kommer «Se, lukt, smak-merker» på matvareprodukter i butikken. En del av problemet er at forbrukere velger mat med lengst holdbarhetsdato, selv om den skal spises med en gang.

– Jeg utfordrer de store kjedene til å lage nye produkter av frukt som begynner å se kjip ut i butikken. Tenk så bra å kjøpe en restesmoothie i butikken. Ja takk, sier jeg, sier Havre.

Dette skal du droppe å spise

– Den eneste maten som ikke skal spises uansett etter utløpsdato, er den som er merket med «Siste forbruksdag». Dette er primært kylling, kjøttdeig og farseprodukter samt skivet kjøttpålegg og noen ferskpakkede fiskeprodukter, sier informasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett, som skal forebygge og redusere matsvinn for mat- og serveringsbransjen.

– Forbrukere står for halvparten av den maten som kastes i dag. Matvarebransjen står for en tredjedel, forteller Schrøder. Meny-kjeden alene melder at matsvinnet er redusert med 25 prosent etter at de begynte å selge nedpriset mat.

Epler i kjøleskapet. Bananer på benken.

– Når epler og bananer berører hverandre i fruktkurven, fremskyndes modningsprosessen fordi epler skiller ut stoffet etylen, som gjør at bananer blir fortere brune. Epler trives godt i kjøleskapet. Bananene liker seg i fruktkurven. Du kan også ha to kurver, for eksempel epler på kjøkkenet og bananer i stuen, sier Mette Nygård Havre.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett er opptatt av å finne flere løsninger for å bruke opp brød og grønnsaker. Det er disse varene det kastes mest av.   Foto: Moment Studio

Men for å kjøpe nedpriset mat og bruke opp rester kreves det kunnskap om hva som smaker godt sammen.

– Vi jobber for at det å være restekokk er det mest spennende, men da må du vite hva du kan lage i stedet. Derfor har vi laget et brukopp-leksikon, sier Schrøder.

Vær oppmerksom på mugg

Hvis maten blir muggen, skal du være oppmerksom. Da kan det oppstå giftstoffer som kan påvirke immunforsvaret ditt.

– Hvis det er litt mugg på brødet, kan du fortsatt spise det. Men skjær av fire centimeter på alle sider. Hvis du har fått en og annen koloni av mugg på gulosten, må du skjære av halvannen centimeter med kniv. Ikke bruk ostehøvel fordi du da sprer muggsporene, råder seniorforsker i mykologi Ida Skaar ved Veterinærinstituttet.

Dersom det er mugg på matvarer med mye vann som syltetøy og saft må du kaste dem.

På forsiden nå