Foreldre: Ja, vi er uenige om lommepengepraksis

— Skal barna få lommepenger, bør de jobbe litt for det, sier tobarnsmor Siv Hemsett. Toby Tørressen, far til to tenåringsdøtre, er ikke nødvendigvis enig i det.

Disse foreldrene praktiserer lommepenger ulikt. Men alle mener at barna bør hjelpe til i hjemmet uansett om de får lommepenger eller ei.  Foto: Børre Eskedahl

Saken oppdateres.

— Lommepenger skal være fortjent dersom barna skal få det. Jeg synes de bør jobbe for pengene, sier tobarnsmor Siv Hemsett (47).

Hun gir ikke lenger 15 eller 17 åringene sine lommepenger, men hun gjorde det da de var yngre.

— Barn og ungdom må lære at det koster å leve. De må lære at de må jobbe for å få penger, og jeg tror det er spesielt relevant med faste lommepenger i 8–12 års alderen. Da mine døtre var i den alderen, fikk de det.

65 prosent av landets 8–19 åringer får lommepenger eller har betalt arbeid i hjemmet, viser Ipsos MMIs Barn- og Ungdomsundersøkelse 2014. Og selv om lommepenger fortsatt er den vanligste inntektskilden for aldersgruppen, er lommepenger mest vanlig blant dem under 15 år.

— Vi prøvde oss på nytt med faste ukepenger mot gitte oppgaver for ikke så lenge siden. Men jentene falt av etter en uke eller to, og da falt jeg fort av jeg, også, sier Hemsett.

Nå gir hun døtrene penger når de trenger det, for eksempel til kino, klær, buss eller bursdag.

— Men de sitter litt barnevakt og tjener litt ekstra på det. Og hvis de trenger penger til noe helt spesielt, gir vi dem husarbeidsoppgaver de kan tjene på, sier hun og legger til at hun innimellom også setter over litt penger til jentenes konto, uten at de har gjort en spesiell innsats for det.

Må bidra uten å få betalt

Susanne Lynne (44) følger samme opplegg overfor sine tre barn. De får ikke lommepenger, men de kan gjøre enkle oppgaver i hjemmet og få penger få det.

— For eksempel betaler jeg 10 kroner pr. skjorte som blir strøket eller hvert vindu som blir vasket.

- Men de må også hjelpe til hjemme uten at de får penger for det. Det synes jeg er en selvfølge, sier Lynne.

Det kan forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 si seg enig i.

Jeg tror han innså at det ikke lønnet seg økonomisk for ham med lommepenger. Wenche Henriksen, mor til to

— Barna bør få ansvar for sin andel av oppgaver ethvert hjem må få unna, som for eksempel rydding, vasking, fiksing. Og for at de skal få lommepenger, må de gjøre en innsats utover det.

Gundersen synes det er ok at barn og ungdom får lommepenger, men han er veldig opptatt av at man ikke skal gi uten å stille krav.

— Foreldre bør sette krav til at barna skal yte noe for pengene, hvis ikke kan man få barn som er vant til å få alt i hendene. Vi må lære barna at det er en sammenheng mellom innsats og belønning – jobber de mye, tjener de mer. Og så må foreldre tørre å være så tøffe at de avkorter lommepengene dersom barna ikke gjør oppgavene. Det må bli konsekvenser av å ikke gjøre det man skal, sier forbrukerøkonomen.

- Må ikke være fortjent

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1   Foto: Sparebank 1

Tobarnsfar Toby Tørressen (50) er uenig i at lommepenger må være fortjent.— Jeg er ikke av den oppfatning av at lommepengene nødvendigvis skal være fortjent, sier han og forklarer:

— Hos oss har barna oppgaver hjemme, men det er ikke knyttet opp til lommepenger. Og vi har heller ikke et system der de får avkortning i lommepengene dersom de ikke gjør tingene vi forventer. Da tar vi det heller opp med dem og sier at de må bidra, sier han.

Hans 15-årige datter får et fast månedsbeløp.

— Det er en fin ordning for oss. Hun får rundt 1000 kroner i måneden og må da dekke endel utgifter selv, som for eksempel visse kleskjøp og kinoturer.

— Jeg tror egentlig det er god butikk for meg og kona, for da slipper vi å cashe ut hver gang hun vil ha noe, sier han.

Wenche Henriksen (45) forteller at hennes 14-åring nylig sa han veldig gjerne ville ha lommepenger.

— Men da vi snakket om det og jeg fortalte at lommepengene kanskje måtte dekke kino, bursdager og småhandling, endret han fort mening. Jeg tror han innså at det ikke lønnet seg økonomisk for ham med lommepenger, ler Henriksen.

Nå får barna hennes penger til det de trenger. Men de må også bidra med for eksempel å lage middag, hente ved og rydde ut av vaskemaskinen.

Lær barna å spare

Tørressen mener at det å gi ungdom ansvar for å håndtere et større månedsbeløp og disponere dette riktig, gir økonomisk læring.

— Datteren vår blir sjef over pengene sine. Hun får trent seg i å disponere dem. Men jeg tror ikke hun sparer så mange av disse pengene, sukker Tørressen.

Forbrukerøkonom Gundersen er enig i at det kan være smart å la barna få prøve seg på å håndtere et fast månedsbeløp, som skal dekke visse ting.

— Lommepenger kan være en viktig del av oppdragelsen. Men kan du venne barna til å spare selv et lite beløp, så lærer du dem grunnlaget for å få en sunn økonomi når de blir voksne, sier han.

- For det å venne seg til å legge penger til side, er liksom vaksinen mot å havne i gjeldsklemmen når man blir voksen.

Ingen fasit

Tørressen er overbevist om at det ikke finnes ett fasitsvar på hvordan foreldre bør håndtere lommepenge-spørsmålet.

— Det er utrolig forskjell på folk. Noen er økonomiske, mens andre ikke er det. For noen brenner pengene nærmest mellom fingrene, sier han.

Siv Hemsett skyter inn at hun har barn på hver ytterside av skalaen.

— Hun ene er økonomisk og har mange penger på konto, mens hun andre elsker å bruke penger og har omtrent ingenting oppspart.

— Jeg er redd førstnevnte datter hadde droppet å gå i bursdager dersom hun hadde lommepenger som skulle dekke bursdagsgaver. Det sier litt om hvor gnien hun er med pengene sine, ler Hemsett.

Hvor mye?

Ifølge Ipsos MMIs Barn- og Ungdomsundersøkelse 2014 får 8–11 åringer 59 kroner i uken i snitt i lommepenger, 12–15 åringer får 117 kroner, mens 16–19 åringer får 226 kroner i snitt.

Magne Gundersen har ikke noe godt svar på hvor mye som er et fornuftig lommepenge-nivå. Det kan avhenge av barnas alder, hva pengene skal dekke og normal praksis i vennekretsen. Og ikke minst familiens økonomi.

— Snakk med naboer og foreldre i vennegjengen til barna, da kan du fort få oversikt over hva som er vanlig, tipser han.

Både Lynne og Tørressen trekker frem at det er viktig at barna har nok penger til å være med på sosiale aktiviteter med venner.

— De som ikke får penger til å bli med på sosiale ting som for eksempel kino, kan nok fort føle seg utenfor. Jeg mener ikke at de skal få penger til alt de vil, men det er viktig at de har råd til å bli med på noen av de sosiale tingene som koster litt, sier Tørressen.

Men ikke gi barn- og ungdom uforbeholdent mer penger dersom de går tomme for lommepenger, råder Gundersen.

— De må lære at det å bruke opp lommepengene får konsekvenser.

oppvekstcover.JPG 

Artikkelen er levert av det nye månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Foreldrenes råd:

La barna jobbe for pengene, slik at de lærer at penger ikke kommer automatisk.

For barn i alderen 8–12 år, kan det være lurt med en fast slump lommepenger som kan brukes fritt.

Fra 12–19 års alderen bør barna få faste oppgaver hjemme, som de yter uten å få lønn. Deretter kan andre oppgaver i huset være knyttet opp til uke- eller månedspenger, eventuelt får barna penger når de trenger det til noe spesielt.

Gi ungdommen mulighet til å tjene litt ekstra dersom de utfører definerte jobber.

Månedslønn som dekker faste utgifter kan lære tenåringen til å mestre det å disponere en større pengesum.

Sikre at tenåringen har nok penger til å være med venner på noen sosiale aktiviteter som koster litt.

(Kilde: Magne Gundersen, Sparebank 1)

Forbrukerøkonomens råd:

Det er økonomisk læring for barna å få lommepenger. Begynn med ordningen når barnet ditt kanskje bare er 5–6 år, for å lære han eller hun verdien av penger.

Gi barna faste oppgaver de må yte for å få lommepenger. Fortell at penger har en sammenheng med innsats. Finn passende oppgaver til dem og følg opp at de utfører dem. Slurver de med oppgavene, bør man være konsekvent og kutte i lommepengene.

Vært tydelig på om lommepengene skal kunne brukes helt fritt eller om de skal dekke forskjellige utgifter. Bestem ukes- eller månedsbeløp etter dette. Når barna blir tenåringer, kan det ligge god læring i å gi dem et fast månedsløp de må disponere selv til faste utgifter.

Ikke gi barna uforbeholdent mer penger når de har gått tom. Det å bruke opp lommepengene bør få konsekvenser.

Vær tydelig på at foreldre ikke har ubegrenset med penger. Da får du en prat som gjør barna bevisst på penger og deres verdi.

Det kan være smart å gi barna bankkort, særlig hvis de er motivert til det selv. De må lære det før eller siden. Det er sikrere enn kontanter, både fordi kortene har beløpsgrenser og fordi foreldrene har full kontroll på kortet. Dessuten, mister barna pengene, er de borte. Kortene, derimot, sperres uten at pengene tapes.

Venn barna til å spare litt av lommepengene sine.

Kilde: Magne Gundersen, Sparebank 1

Foreldrepanelet:

Susanne Lynne (44): Gift. Markedssjef, 3 barn: 15, 13 og 9 år

Toby Tørressen (50): Gift. Sosiallærer, 2 barn: 19 og 15 år

Wenche Henriksen (45) Skilt. Førskolelærer, 2 barn: 15 og 14 år

Siv Hemsett (47) Gift. Rådgiver reiselivsutvikling, 2 barn: 17 og 15 år

På forsiden nå