Har du to barn og naboen tre? Da er sannsynligheten høy for at du får et barn til

Par som ønsker store barneflokker, flytter til samme type nabolag, viser ny forskning.

Disse nabofamiliene i Årvollbrinken er bare tre av mange familier med tre eller flere barn. Øverst fra venstre: Audun Sanderud, Liv Holtan Sanderud (16), Iben Holtan Sanderud (17), Alfred Holtan Sanderud (10), Katrine Holtan Sanderud og Henny Holtan Sanderud (7). På midterste rad fra venstre: Johannes Evang (15), Anne Berit Evang, Anna Evang (3), Andreas Svensson og Petra Marie Olaussen (4,5). På nederste rad fra venstre: Jon Evang, Andreas Evang (8), Marte Olaussen Nilsen, Sigurd Erik Olaussen (4,5) og Ludvig Svensson Olaussen (8).   Foto: Jan Tomas Espedal

Saken oppdateres.

– Når man får såpass mange barn, verdsetter man kanskje enda mer å bo i et barnevennlig område. De mange barnefamiliene gjør at det er tilrettelagt med en haug av lekeplasser og aktivitetstilbud, gode skoler og barnehager. Det at det i tillegg er sentrumsnært, gjør livet med full jobb og mange barn overkommelig.

Marte Olaussen Nilsen snakker om livet i Årvollbrinken, nord i Oslo. Her bor hun sammen med samboeren Andreas Svensson og deres tre barn. I nabohuset bor Katrine Holtan Sanderud og Audun Sanderud med fire barn, og rett over veien holder Anne Berit og Jon Evang til med deres tre barn.

Denne ettermiddagen gjør de seg klare til dugnad i sameiet. Et titall barn og voksne samles på lekeplassen mellom husene.

– Det er en drøm for barn å vokse opp her. Litt som i Lyckliga gatan, mener Nilsen.

– Har nabofamiliene mange barn, har de undersøkte parene også høyere sannsynlighet for å få et barn til, forteller SSB-forsker, Janna Bergsvik.  Foto: SSB

Sammenheng mellom nabofamiliers størrelse

Janna Bergsvik er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og har undersøkt hvorvidt par som allerede har to barn, har høyere sannsynlighet for å få et barn til dersom de er omringet av naboer med store barneflokker. Hun har funnet at det er en sammenheng mellom nabofamiliers størrelse.

– Sannsynligheten for at tobarnspar får et tredje barn, øker jo flere av nabolagets familier som har tre eller flere barn, sier Bergsvik.

Denne sammenhengen består også etter at det er tatt høyde for andre faktorer som kan påvirke forholdet, som for eksempel nabolagets størrelse (fra 12 til 500 nærmeste naboer).

Om undersøkelsen

Ved hjelp av norske registerdata fra SSB, blant annet fra fødselsregisteret og matrikkelen (bosted og bolig), er det hentet ut data som dekker hele befolkningen bosatt i Norge i årene 2000-2014.

For analysen ble det valgt ut kvinner i alder 20-44 år som lever i parforhold og fikk sitt andre barn i tidsperioden 2000-2014 (= 295,846 par), samt deres geografisk nærmeste nabokvinner i samme aldersgruppe.

Kilde: Janna Bergsvik, SSB

Naboene er enige om at det er viktig at barna har noen å leke med i nabolaget og at de voksne har andre foreldre å samarbeide med.  Foto: Jan Tomas Espedal

Fant støtte i å se til nabofamiliene

Dugnadsgjengen på Årvoll synes forskningen er interessant, men er usikre på om de selv er blitt direkte påvirket av naboer.

– Det er nok sikkert mange ting som har hatt betydning for valget, men jeg tror ikke jeg kan si at vi fikk flere barn fordi naboene våre hadde flere barn, sier Anne Berit Evang.

Hun fant likevel en støtte i at flere i nabolaget hadde tre eller flere barn da hun selv ventet sitt tredje barn.

– Da jeg ble gravid med Anna, husker jeg at jeg tenkte: «Hjelp, går dette? Hvordan skal vi finne tid, få det til?» Etter hvert gikk det opp for meg at når alle disse naboene rundt oss greide det, måtte det jo gå bra for oss også. Det hjalp litt å se at andre taklet det fint.

Katrine Holtan Sanderud husker spesielt én episode som kan ha påvirket avgjørelsen om å få fire barn.

– Vi hadde besøk av en familie med fire barn. Det var en fin dag, og vi gikk tur i skogen her oppe. Alt var veldig idyllisk, og det virket lett å være firebarnsforeldre.

Å se at naboer takler livet med tre eller flere barn, kan gjøre det enklere å få flere barn selv, mener flere av naboene i Årvollbrinken.  Foto: Jan Tomas Espedal

Påvirker hverandre

Ideen bak SSBs analyse er at pars beslutninger om familieliv preges av deres sosiale omgivelser.

– Nabofamilier har ofte kontakt med hverandre, og det er nærliggende å tro at de gjensidig påvirker hverandres barnetallsønsker. Samtidig er nabolag viktig i familiehverdagen og oppveksten, og det kan tenkes at man velger bosted i tråd med familieønsker, sier Bergsvik.

Hun påpeker at det er utfordrende å skille årsaksforklaringer fra hverandre, fordi perioden der folk får barn ofte er en periode der par også flytter.

– Derfor er det vanskelig å vite om det er valg av bosted og trekk ved selve nabolaget, som for eksempel barnehager og grøntområder, eller påvirkningen av naboer som forklarer funnene.

Marte Olaussen Nilsen og datteren Petra (4,5) er i full sving med å rake plenen i sameiet.  Foto: Jan Tomas Espedal

Tydeligere sammenheng i større nabolag

Bergsvik har gjort forskjellige grep for å nøste opp i dette. For å fange opp andre nabolagstrekk som kan forklare fenomenet, har hun inkludert en rekke kjennetegn ved parene. Disse kjennetegnene er blant andre boligstørrelse, region, sentralitet og andelen kvinner med høyere utdanning i nabolaget.

– Både boligstørrelse, region og sentralitet samt det å bo i hus fremfor leilighet, bidrar til å forklare fenomenet.

Sammenhengen er tydeligere jo flere naboer som er regnet inn i utvalget. Det tyder på at par som ønsker store barneflokker flytter til samme type nabolag.

Marte Olaussen Nilsen i Årvollbrinken kjenner seg igjen:

– Vi hadde ett barn fra før, og jeg var gravid med tvillinger da vi flyttet hit. Vi trengte rett og slett mer plass og ønsket å bo et sted som var tilrettelagt for større barnefamilier. Her er det perfekt for barn å vokse opp.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

På forsiden nå