Har energidrikker negative helseeffekter? Nå er konklusjonen her.

Så mye koffein tåler barn og unge fra åtte år.

FERSK RAPPORT: Fredag 1. februar la Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet, frem en ny rapport der de redegjør for om inntak av energidrikker blant barn og unge mellom åtte og 18 år kan ha negative helseeffekter.  Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Jon Roar Solset

Saken oppdateres.

Har energidrikker negative helseeffekter for barn og unge? Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en risikovurdering av energidrikker på oppdrag for Mattilsynet.

Svaret på spørsmålet er både ja og nei:

«Barn og unge som drikker energidrikker kan få både søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, spesielt over kort tid.

Litt av og til, derimot, er ikke forbundet med slike negative helseeffekter. Årsaken til dette er innholdet av koffein», er konklusjonen i rapporten.

– Det er viktig å merke seg at dette også gjelder andre koffeinkilder. Vi kan ikke si at effektene fra energidrikk hverken er sterkere eller svakere enn man ellers ville funnet i tilsvarende mengde koffein fra andre kilder, som for eksempel kaffe, sier faglig leder for prosjektet, Ellen Bruzell når hun presenterer rapporten og deres funn.

Slik er risikovurderingen gjort

Mattilsynet ba VKM om å vurdere potensielle negative helseeffekter knyttet til barn og unges inntak av energidrikker og koffein.

De har både sett på effektene ved et langvarig gjennomsnittlig inntak, et langvarig høyt inntak, samt et akutt høyt inntak over en periode på 24 timer.

Risikovurderingen omfatter aldersgruppene fra åtte til og med 18 år.

VKM har foretatt en systematisk gjennomgang av negative helseeffekter som var beskrevet i studier av energidrikk og koffein hos mennesker i nyere tid. Det er brukt data fra norske studier og undersøkelser for å anslå hvor mye energidrikk barn og unge drikker, både i løpet av 24 timer og til vanlig.

I tillegg har VKM beregnet hvor mye av annet inntak av koffein som kommer fra kosten, blant annet fra kaffe- og tedrikker, sjokolademelk og kakao, for å anslå hovedkildene til koffein for denne aldersgruppen.

Vurderingen er basert på tidligere risikovurderinger og rapporter som har undersøkt vitenskapelig litteratur frem til 2013 i tillegg til nye, kontrollerte, vitenskapelig studier publisert i perioden 2013 til 2018.

POPULÆRT: Ferske tall fra Bryggeriforeningen viser at det ble omsatt 30 millioner liter energidrikk i 2018.   Foto: Jon Roar Solset

– Forsiktig med mengden

Det er også vurdert hvilke andre matvarer barn og unge kan få i seg koffein fra, som for eksempel kaffe- og tedrikker, sjokolademelk og kakao.

– Vi så en tendens til at unge som drikker energidrikk, hadde et høyere koffeininntak fra andre kilder enn den gruppen som ikke drikker energidrikk, sier Bruzell.

– Det går greit med litt, men man må være forsiktig med mengden. Får man i seg for mye, kan det være farlig, men det er veldig individuelt fra person til person, sier Bruzell til oss.

Hun påpeker at effektene ved inntak av høye doser blant barn og unge ikke er godt beskrevet i rapporten da det er forholdsvis lave mengder koffeindoser som er brukt i studiene som ligger til grunn for rapporten.

Så mye koffein tåler du

Et inntak av koffein på over 1,4 milligram pr. kilo kroppsvekt pr. dag, kan gi risiko for søvnproblemer.

Dersom inntaket er over tre mg pr. kilo kroppsvekt pr. dag, er det risiko for generelle negative helseeffekter på hjerte- og karsystemet og sentralnervesystemet.

Ulike energidrikker kan inneholde ulike mengder med koffein.

Flere energidrikker inneholder 32 mg koffein pr. desiliter (dl =100 ml) energidrikk. Det tilsvarer 160 mg koffein i en halvliters boks og 80 mg koffein i en 250 milliliter-boks. Det vil si at barn som veier rundt 30 kilo tåler bare en halv 250 milliliter-boks pr. dag, mens en ungdom på ca. 60 kilo kan drikke hele boksen uten at det er sannsynlig at det vil påvirke søvnkvaliteten.

«Et vanlig, høyt inntak av energidrikker med 32 milligram koffein pr. desiliter over kort tid, for eksempel i løpet av en 24-timers periode, kan utgjøre en risiko for søvnforstyrrelser og for andre negative helseeffekter hos 8-18-åringer.

Et vanlig inntak av en slik energidrikk, utgjør liten eller ingen risiko hos 8-18-åringer. Et vanlig, høyt inntak utgjør lav eller ingen risiko for 8-12-åringer, mens det for 13-18-åringer kan utgjøre en risiko for søvnforstyrrelser», heter det blant annet i VKMs risikovurdering.

Ringnes: Alt med måte

– Det er positivt at VKM har gått så grundig til verks og ser på det her, kommenterer Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes, som har energidrikken Battery i sin portefølje.

Rapporten handler om inntak av koffein, påpeker han. Energidrikker står for rundt 30 prosent av koffeininntaket for barn og unge.

– På samme måte som man kan bli urolig når man drikker kaffe, kan man også bli urolig av energidrikk. Sånn vi ser det, kommer det ikke frem noe nytt som tilsier at energidrikke er spesielt helsefarlig, men understreker nok en gang: alt med måte, sier Bruusgaard.

Han påpeker at Ringnes ikke markedsfører produktene sine til barn under 16 år.

– Barn trenger ikke energidrikk. De har nok energi og trenger ikke koffein, sier Bruusgaard.

VIL BIDRA: – Vi har hatt en god dialog internt i bransjen blant produsentene, samt med Mattilsynet, og vi opplever at alle er enig i at vi må få redusert forbruket blant barn. Vi tror det viktigste vi kan bidra med, er å gjøre energidrikker mindre spennende for de aller yngste, sier Bruusgaard.  Foto: Ringnes

Aldersgrense for energidrikker

I dag er det ikke satt noen generell nedre aldersgrense for energidrikker i Norge. Det er kun noen få dagligvarebutikker som har innført frivillig ordning med aldersgrense.

Forbrukerrådet ønsker 18-års aldersgrense på energidrikke. Dette ønsket handler om at bivirkningene er så alvorlige at de må tas tak i, ifølge fagdirektør Gunstein Instefjord.

– Tror dere denne rapporten vil ha en betydning for debatten om aldersgrense for energidrikker?

– Vi tror det er viktig at myndighetene nå har en uavhengig, tverrfaglig rapport å bygge på. De får et felles grunnlag å diskutere ut ifra, sier direktør Lars E. Hanssen, Vitenskapskomiteen for mat og miljø til oss.

Faglig leder for prosjektet, Ellen Bruzell, tror dette vil ha en klar betydning.

– Ja, denne rapporten danner grunnlaget for det mattilsynet skal bestemme seg for videre, sier hun til oss.

På forsiden nå