Hun gjorde det eksperter trygler norske kvinner om å gjøre

Silje Nilsen ble mamma midt i studiet. To ganger.

TO TETTE: Silje Nilsen hadde to fødsler med korte mellomrom i løpet av studiet, det førte til at hun brukte to år lenger enn normert tid. Likevel nøler hun ikke med å anbefale det samme for andre. Barna hennes er i dag 8 og 10 år.- Hvis man har et ønske om barn og tiden er rett for det, så skal man lytte til det ønsket, sier hun.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Hun var i midten av tyveårene og var kommet inn på studiet hun ønsket, medisin ved NTNU i Trondheim. Så ble hun gravid.

Silje Nilsen ble gravid ikke bare én, men to ganger.

— Det var ganske tøft da, men nå i ettertid ser jeg at det er det smarteste jeg har gjort, sier hun.

Lytte til babyønsket

Hun ønsket jo graviditetene velkommen, men var samtidig klar over at det ville bli en tøff periode.

— Både i svangerskapet i kombinasjon med studiet, og selvfølgelig da jeg måtte utsette eksamener mens jeg var i permisjon. Jeg følte det ble problematisert fra administrasjonens side hvorvidt det ville være ledig plass eller ei på neste kull, det skapte en viss utrygghet, forteller hun.

Hun var heldig å få et klapp på skulderen og heiarop av en eldre, mannlig foreleser og veileder.

To fødsler med korte mellomrom i løpet av studiet førte til at Nilsen endte opp med å bruke to år lenger enn normert tid. Men hun nøler ikke med å anbefale det samme for andre.

- Hvis man har et ønske om barn og tiden er rett for det, så skal man lytte til det ønsket, sier hun.

Flere bør få flere barn — tidligere

Tirsdag kom rapporten fra Redd Barnasom viser at Norge er verdens beste land å være mor i. Samtidig roper ekspertene varksu fordi norske kvinner føder for få barn.

Les saken:

— Det er dramatisk. Siden ikke alle kvinner får barn må vi ha en fødselsrate på 2,1 bare for å opprettholdene befolkningen, sier tidligere professor ved NTNU og barnelege Dag Bratlid.

Statsminister Erna Solberg, som selv ble mor første gang som 36-åring, mener flere bør starte tidligere.  Foto: Jon Olav Nesvold, NTB/ Scanpix

— Når noen kvinner ikke føder barn eller bare ett barn, må andre føde mange barn for å opprettholde befolkningen, sier gynekolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild.Også statsminister Erna Solberg, som selv ble mor første gang som 36-åring, mener flere bør starte tidligere.

– Selv om det er flott at mange venter med å få barn, kan nok flere komme i gang litt tidligere. Men man skjønner jo at det tar tid. Utdanningen blir lengre, og så skal man jo finne den rette mannen også. Det kan ta tid, sa Solberg til VG tirsdag.

Les også:

— En ekstra dose livserfaring

Tobarnsmor Nilsen fikk høre både under og etter svangerskapene at det var fornuftig å bli gravid tidlig, og beskjeden kom særlig fra dem som jobber med barn og fertilitet.

— I tilfellet for medisinstudiet, og det gjelder sikkert mange andre utdannelser også, det blir ikke noe lettere å finne tid til barn senere, snarere tvert i mot. Tiden etter man er ferdig, preges arbeidslivet av korte vikariater. Det er ikke da det kanskje passer best å bli gravid, sier hun.

Mer fleksibel og tilgjengelig

Nå, åtte år etter siste fødsel, er 35-åringen godt i gang med spesialiseringen sin og jobber på Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital.

— Jeg ser hele spekteret rundt meg, kolleger som ikke har fått barn, dem som sliter med å få det og dem som har småbarn nå, forteller hun.

Tiden etter man er ferdig, preges arbeidslivet av korte vikariater. Det er ikke da det kanskje passer best å bli gravid. Silje Nilsen

Legen ser fordeler og ulemper med alt, fordelen ved å bli mor under studiene var at hun kunne være mer fleksibel og tilgjengelig hjemme med barna de første årene.

— Mine barn er 8 og 10 år nå og klarer seg i større grad selv, det gjør hverdagen enklere, selv om ettermiddagene er travle med fritidsaktiviteter og lekseoppfølging, sier hun.

- De årene jeg brukte ekstra på å bli ferdig, jeg ser på det som at jeg har skaffet meg en ekstra dose livserfaring da, man skal ikke undervurdere hva det kan bety inn i arbeidet med pasienter, legger hun til.

Les også:

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Hver femte over 70 år

Antall voksne og eldre vil øke mye i løpet av dette hundreåret. Særlig vil veksten bli kraftig blant de eldre (70 år eller mer). I mellomalternativet vil denne gruppen dobles de neste 30 årene. Dette er en konsekvens av at de store etterkrigskullene blir eldre samtidig som levealderen øker. Dermed stiger andelen eldre (70 år eller mer) fra knapt 11 prosent av befolkningen i dag til 19 prosent i 2060.

Det betyr at omtrent hver femte person i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.

Også de aller eldste vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen. I mellomalternativet dobles andelen 80-89-åringer fra 3,4 prosent i dag til 7,0 prosent i 2060. Andelen som er 90 år eller eldre tredobles – fra 0,8 prosent i dag til 2,5 prosent i 2060. Totalt vil dermed personer som er 80 år eller mer utgjøre nesten 10 prosent av befolkningen i 2060, mot drøye 4 prosent nå

KILDE: SSB.no

Samlet fruktbarhetstall, SFT

Begrepet brukes innen demografi (befolkningslære) og er et uttrykk for hvor mange barn en kvinne kommer til å føde under de fruktbarhetsforholdene som gjelder på et visst tidspunkt. For å opprettholde folketallet på lengre sikt, må samlet fruktbarhetstall være ca. 2,1 (reproduksjonsnivået).

(Kilde: Store norske leksikon)

På forsiden nå