Hun har kvittet seg med all engangsplast. Slik erstattet hun produktene man bruker i hverdagen.

I starten fikk hun ofte høre: «Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?».

Randi Aune-Steinacher har tatt bevisste valg for å redusere plastbruket sitt. Hun har blant annet byttet ut leppestiften og leppepomaden med et plastfritt alternativ. Hun smelter bivoks og tilsetter oljefarge for å få den fargen hun ønsker.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Saken oppdateres.

De siste åtte årene har trebarnsmor Randi Aune-Steinacher (43) fra Nøtterøy, jobbet systematisk med å kutte ut alt av engangsplast og unødvendig plast.

– Det er noe som alltid har vært viktig for meg. For min del henger en hverdag med mindre plast sammen med en bevisstgjøring på forbruk og produksjon av søppel, sier Aune-Steinacher, som er utdannet naturforvalter.

I huset hennes finnes det ikke engangsplast lengre. Med ett unntak.

– Plastinnpakket mat har definitivt vært den største utfordringen. Jeg forsøker så godt jeg kan å unngå det, men noen ganger kommer man ikke utenom. Særlig når man har tre barn i hus, sier Aune-Steinacher.

Se hele listen over plastproduktene hun har byttet ut lenger ned i saken.

– Skal man kutte ned på plastforbruket, er det lurt å fokusere på at alle grep hjelper. Begynn med å gå gjennom søppelet ditt. Se på hva du faktisk kaster og hvorfor, sier hun. Det eneste plastavfallet som produseres hjemme hos henne, kommer fra plastinnpakket mat.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Trebarnsmoren bruker bivokspapir fremfor plastfolie til å pakke inn grønnsaker og ost.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

– Sparer mange penger på det

Reduseringen av plast har ikke gjort hverdagen hennes mer kostbar eller tidkrevende, mener hun.

Snarere tvert imot.

– For meg har det gått sport i å finne gode, plastfrie alternativer uten at det går på bekostning av livskvalitet eller at det blir for tungvint. Jeg sparer faktisk mange penger på det.

Fordi hun har hatt gjenbruksartikler, har hun ikke behøvd å reise på butikken og bruke penger på ting som kaffefilter, støvsugerposer eller plastfolie.

For å kvitte seg med kaffefilter, bruker hun en presskanne. Kaffebønnene kvernes for hånd.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Byttet ut bakepapir, leppestift og tanntråd

Hun har blant annet byttet ut bakepapiret, dusjsåpen, parfymen, kaffefilteret, klesvaskemiddelet og tanntråden med plastfrie alternativer.

– Altså, man redder ikke verden ved å bytte ut tanntråden, men jeg tenker at jeg like godt kan erstatte plasten med et annet alternativ når det ikke koster meg en eneste kalori å gjøre det, sier hun.

Disse produktene har hun gradvis byttet ut hjemme (DEL 1):
  • Tannbørste i plast er byttet ut med en laget av tre.
  • Tannkrem lager hun selv. Det finnes mange oppskrifter på nettet.
  • Deodorant er byttet ut med natron-pulver.
  • Dusjsåpe, håndsåpe, sjampo og balsam har hun kjøpt i såpestykker som er pakket inn i papir.
  • Hun bruker kokosolje et alternativ til sminkefjerner, hudkrem og hårkur.
  • Hun har byttet ut engangspads til sminkefjerning med hjemmeheklede pads som kan vaskes i vaskemaskinen.
  • Leppestift lager hun selv med bivoks og flytende farge.
  • Barberhøvel og barberskum. Hun bruker en barberhøvel i rustfritt stål med et utskiftbart blad. Som et alternativ til barberskum bruker hun kroppssåpe.
  • Alle produkter med mikroplast.
  • Hun har byttet ut servietter (som ofte er pakket i plast) med tøyservietter som kan vaskes i oppvaskmaskinen.
  • Hun har erstattet tørkepapiret med kluter.
  • Hudskrubb lager hun selv. Det finnes mange oppskrifter på internett.
  • Hun har byttet ut den vanlige tanntråden med en tanntråd som er laget av silke og som er pakket i en glassbeholder.
  • Hun har byttet ut parfymen med eteriske oljer på glassflaske, som for eksempel ren roseolje.
  • Plastfolie er byttet ut med bivokspapir.
  • Bakepapir er byttet ut med silikonpapir.
  • Skjærefjøl av plast er byttet i en i tre.
  • Kjøkkenkluter strikker hun selv av resirkulert bomull.
  • Hun har erstattet bleier med tøybleier.
  • Kjøkkenredskaper i plast er byttet ut med treartikler.
  • Hun bruker menstruasjonskopp fremfor bind og tamponger.
  • Plastbestikk er fjernet.
  • Drikkeflasker av plast er byttet ut med drikkeflasker av metall.
  • Fryseposer er erstattet med tøyposer av bomull eller lin.
  • Lommetørklær er erstattet med gjenbrukbare lommetørklær som kan vaskes.
Disse produktene har hun gradvis byttet ut hjemme (DEL 2):
  • Q-tips har hun fjernet. Men de finnes også i papir.
  • Bæreposer og bærenett av plast er erstattet med handlenett av bomull og lin.
  • Gasstennere er erstattet med fyrstikker.
  • Hun bruker vanlige fargeblyanter fremfor tusjer og overstrykningspenner.
  • Sugerør av plast er byttet ut med sugerør av metall.
  • Engangskaffekopper har hun fjernet.
  • Tynne plastposer til frukt og grønnsaker. Hun har sydd en liten pose av lin selv.
  • Engangsgrill er byttet ut med en liten bærbar grill.
  • Oppvaskbørste og oppvasksvamp av plast er byttet ut med organiske materialer.
  • Kaffefilter er fjernet. Hun bruker presskanne og kverner kaffebønnene selv.
  • Tennbriketter er erstattet med tørkede kongler som hun samler opp hver sommer. I tillegg bruker hun små biter av bivokspapir.
  • Klesvaskemiddel er erstattet med vaskenøtter.
  • Støvsugerposer. Hun har kjøpt en støvsuger med et kammer hvor man kan kaste avfallet rett i søppelet.
  • Gavepapir. Her bruker hun enten en tøypose, grovpapir eller pakker inn gavene i en gavepose som hun har fått tidligere og bruker den på nytt.

Aune-Steinacher bruker vaskenøtter når hun skal vaske klær. Skallet til disse nøttene som vokser naturlig i India og Nepal, inneholder stoffet saponin. Det virker som såpe når det kommer i kontakt med varmt vann.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Når hun skal fjerne sminken, bruker hun kokosolje. Som sminkepads bruker hun disse hjemmeheklede padsene av resirkulert bomull. De kan vaskes i vaskemaskinen.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

«Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?»

Hun har forsøkt å få barna på 10, 12 og 14 år til å bli bevisste på plastforbruket og til å legge om visse vaner. Som for eksempel at de skal velge ketchup på glassflaske og ikke plastflaske når de handler.

I starten fikk hun ofte høre: «Åh, mamma, hvorfor må du være så miljøvennlig?»

– Nå er de blitt vant til at vi for eksempel bruker klut fremfor tørkepapir. Jeg har prøvd ikke å gjøre det til et stort tema og ikke å presse dem til å gå inn for å redusere plastforbruket. Men jeg har tatt det opp med jevne mellomrom for at de skal bli mer bevisste på hva de kjøper og kaster.

Jarle Lauvålien (45) blir inspirert av kjæresten. – Randi har mange gode løsninger, uten at det blir fanatisk. Hun er veldig god til å vise hvor lett det er. Jeg har tatt etter flere av hennes løsninger nettopp fordi det er så lettvint, sier han.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Nå vil hun også inspirere andre til å gjøre små grep i egne liv.

– Jeg er veldig opptatt av at man ikke behøver å legge om livet for å få det til. Dette skal ikke være forbeholdt de særingene som gidder. Det handler kun om en bevisstgjøring.

Trebarnsmoren har byttet sin oppvaskbørste med en som er laget av tre, hvor kosten er laget av hestehår. Når kosten blir slitt, kan den kastes i komposten og byttes ut med en ny. Oppvasksvampen er byttet ut i et plastfritt alternativ.  Foto: Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Aune-Steinachers tips til deg som vil redusere plastforbruket
  • Kjøp matvarer i løsvekt og uten innpakning.
  • Handle brukt, arve, bytte, låne, reparere gjenstander og klær.
  • Ikke kast plastartikler du har hjemme før det er nødvendig. Bruk opp det du har først og bytt ut plastartiklene gradvis.
  • Kompostere.
  • Kjøpe mat og andre varer innpakket i papir eller glass istedenfor plast.
  • Kjøpe store kvanta mat (for eksempel tørrvarer og såpe).
  • Unngå plastinnpakket mat på restaurant (f.eks. porsjonssmør).
  • Unngå ferdigmat.
  • Lage mat fra bunnen og lag restemat.
  • Få med mat til overs fra kantinen på jobben.
  • Dyrke egne grønnsaker.
  • Ta med egen beholder ved kjøp av for eksempel mat fra kjøttdisk.
  • Reserver deg mot reklame.
  • Unngå alle gratisprodukter av plast.
  • Velge klær og utstyr i naturmaterialer istedenfor plast, som for eksempel kleshengere, feiebrett, skohorn, grytekluter, sengetøy, hårbørste, matboks og bordskånere.
  • Alltid ha med drikkeflaske, kaffekopp, bestikk og bærepose i vesken og bilen.
  • Tenk flergangs istedenfor engangs.
  • Bruk internett for alt det er verdt til å finne plastfrie alternativer.

– Sløsing med verdifulle ressurser

Ifølge Nadine Schubert, blogger og forfatter av boken «Livet uten plast», er det helt nødvendig at hver enkelt husholdning forsøker å minimere plastforbruk og plastavfall.

Nadine Schubert mener plastreduksjonen ikke bare er opp til forbrukeren. – Regjeringen må også endre noen lover. Mikroperler må forbys i dusjsåper og sjampo, og industrien må minimere plastpakker, mener hun.  Foto: Lea Schreiber

– Vi trenger en endring, og vi må starte den forandringen nå. Vi er ansvarlige for plastforurensning og for dyr som dør av plastavfall. Men vi kan endre det.

Selv har hun kuttet ut alt av engangsplast i sitt hjem etter å ha gått lei av alt plastavfall de produserte som følge av plastinnpakkede matvarer.

Martin Wagner, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved NTNU, er enig med Schubert.

En bør redusere plastforbruket, men det er ikke nødvendig å strebe etter å leve helt plastfritt, mener han.

– Plast er fantastiske materialer og svært nyttig i mange ting, som for eksempel biler, mobiltelefoner og medisinsk utstyr. Imidlertid bruker vi altfor mange engangsprodukter, mener Martin Wagner.  Foto: Thor Nielsen

– Engangsprodukter både av plast og papp, har kort levetid, ofte bare noen få minutter før de blir avfall som må håndteres. Etter min mening er dette en sløsing med verdifulle ressurser.

Hver nordmann produserer åtte kilo plastavfall

I 2017 produserte hver norsk statsborger i gjennomsnitt 426 kilo avfall hvert år.

– Brutt ned til plastavfall produserte hver nordmann 8,3 kilo i 2017. Her ser vi en konstant økning i forhold til de foregående årene, sier Wagner.

I en større sammenheng er det ikke bare vårt ansvar som enkeltpersoner å bekjempe plastavfall, mener både han og Schubert.

– Produsentene og forhandlerne må komme opp med mer bærekraftige produkter fordi de tross alt er de som produserer, markedsfører, selger og profitterer fra all plast som blir avfall, sier Wagner.

På forsiden nå