Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang?

Alle barn er lærevillige hvis de får lære på sin hjernes premisser, mener biokjemiker.

ROS INNSATS: Biokjemiker Hanne Finstad har følgende råd til foreldre: Fokusere på innsats i stedet for resultatet. Når barnet har jobbet bra, gi det ros, uansett om resultatet ble bra eller dårlig. En bør aldri si slikt som at «du er så smart eller intelligent». Si heller «du er flink til å konsentrere deg. Du er utholdende og jobber bra».  Foto: Illustrasjonsfoto Jaromir Chalabala, NTB/Scanpix

Saken oppdateres.

Hvordan kan foreldre selv hjelpe barnet sitt til å oppleve maksimal mestring i ulike fag og gjøremål?

Hva skal vi si til barn for at de ikke gir opp når de møter motgang, men heller legger inn en ekstra innsats?

Disse er blant spørsmålene biokjemiker Hanne Finstad stiller i sin nye bok Ditt smarte barn.

Det er skolestart i disse dager. I løpet av de neste undervisningsmånedene skal elever på alle årstrinn tilegne seg en mengde nye kompetansemål innen de ulike fagene.

Elever forteller om ødeleggende prestasjonspress, lærerspirer har brukt sommeren til å gå på mattekurs etter at regjeringen har økt karakterkravet til lærerutdanningen fra tre til fire i matematikk. Til dels dårlig gjennomføring ved lærestedene har ført til 80-90 prosent stryk.

To tankesett: Påvirker hvordan vi lærer

Finstad skriver i boken: «Hvert år tropper nye ivrige seksåringer opp der (på skolen red.anm.), men allerede etter ett år er det mange som kjenner seg mislykket og dumme. Og etter ti år forlater 20–30 prosent grunnskolen uten å ha grunnleggende ferdigheter i skriving, lesing og regning. Dermed klarer de heller ikke å fullføre videregående skole.»

Biokjemikeren mener det er for lite oppmerksomhet rundt barnehjernens muligheter og begrensninger. Hun mener foreldre på både egne og barnas vegne bør være obs på hvilket tankesett de har.

Er det et såkalt «growth mindset», dynamisk tankesett, eller et «fixed mindset», statisk tankesett, begreper hun låner fra psykolog Carol Dweck ved Stanford universitet i California.

HJERNENS MULIGHETER: Biokjemiker, forfatter og fabrikkskjef ved Forskerfabrikken, Hanne Finstad, mener det er for lite oppmerksomhet rundt barnehjernens muligheter og begrensninger. Foreldre bør være obs på hvilket tankesett barna har. Er det et såkalt «growth mindset», dynamisk tankesett, eller et «fixed mindset», statisk tankesett?   Foto: Kristine Grue Langset

Hvordan hjelpe barnet å få growth mindset?

Hva gjør vi for å få barn med «growth mindset»?

  • Vis barnet at du er interessert i dets utvikling, ikke medfødte egenskaper.
  • Ros innsats og utvikling, ikke hvor smart eller talentfullt barnet er.
  • Hjelp barnet til å se på feil og nederlag som noe det kan lære av. Det er bra å gjøre feil, for det er da vi utvikler oss. Barn skal altså ikke beskyttes mot motgang.
  • Fortell barnet at hjernen kan trenes. Akkurat som muskelceller i musklene blir sterkere og bedre når vi trener kroppen, kan hjernecellene bli bedre når vi trener på å tenke.
  • Bli bevisst på å fokusere på innsats i stedet for resultatet. Når barnet har jobbet bra, gi det ros, uansett om resultatet ble bra eller dårlig. En bør aldri si slikt som at «du er så smart eller intelligent». Si heller «du er flink til å konsentrere deg. Du er utholdende og jobber bra».

*Alle barn er forskjellige og bør ikke sammenligne seg med andre. Og det viktigste av alt. Det finnes ikke noe som heter: «I vår familie er vi dårlige i noe - for eksempel matte.» Det er en dum holdning å ha, og den smitter på barna, legger hun til.

(Kilde: Hanne Finstad)

Mener feilen bør bli en venn

— Tankesettet er avgjørende hver gang vi skal lære noe. Har vi et «fixed mindset», tror vi at intelligensen vår er medfødt og ikke kan forandres. Har vi et «growth mindset», tror vi at intelligensen kan trenes opp, at vi kan utvikle oss. Når vi da møter motgang, gir vi ikke opp, men legger snarere ned mer innsats. Et «fixed mindset» gjør at vi låser oss, dermed utvikler vi oss heller ikke, sier hun.

elev2.jpg  Foto: sakkmesterke / Shutterstock

Hun forteller at instruktørene på Forskerfabrikken, hvor hun er fabrikksjef, bruker å si: «I dag skal vi se på noen lærerike feil som er blitt gjort siden sist.»— Og så kan vi klappe for feilen. Feilen blir en venn. Spesielt i matematikk er det mange barn som er så redde for å gjøre feil at de slutter å ville regne, legger hun til.

Hva slags barn har jeg?

— Hvordan kan man oppdage det ene eller det andre tankesettet hos barnet, og hva kan gjøres?

— Jeg møter en del foreldre med barn som har et ekstra talent i noe, så de begynner med det og gjør det kjempebra.

GANGEARMBÅND: Forskerfabrikken har laget egne gangearmbånd. De visualiserer hele gangetabellen med et armbånd for hvert tall i gangetabellen fra 2 til 9. Har man for eksempel problemer med 7 x 6 og 7 x7, kan det hjelpe å se at på syvanger armbåndet står det 35, 42, 49 osv.   Foto: Kristine Grue Langset

Men med en gang utfordringene vokser litt, så vil de ikke mer. Da mistenker jeg at det er fordi barnet har et «fixed mindset». De er redde for å føle at de ikke er blant de beste lenger, så de velger heller å slutte, forteller hun.

Annen adferd man bør være obs på, er dersom barnet ofte påberoper seg å være verdensmester i ting, og for eksempel svarer «det trenger jeg ikke øve på, fordi det kan jeg.»

— Det kan bety at barnet har stoppet opp, stivnet. Det kan også være det har mistet troen på at det kan utvikle seg og det har ikke skjønt verdien av å gjøre feil, sier Finstad.

Råd til foreldre med mattesvake barn

*De fleste barn med mattevansker sliter med grunnleggende tallforståelse og de fire regneartene. Forskerfabrikken har laget et kurs for barn på 5. og 6. trinn hvor vi jobber med å tette slike kunnskapshull og gi barna et «growth mindset».

*Jobb tidlig med telling, la barna bruke fingrene. Spesielt barn som sliter med matte må ikke bli nektet det, med forklaringer om at det hindrer avanserte regnestrategier. Over hele verden tyr mennesker til fingrene når de skal regne.

*Vi er fysiske når det gjelder matematikk. Lek med tallinjer, spill stigespill, mål ting med målbånd. Kortspill er også bra.

  • Forskerfabrikken har laget egne gangearmbånd. De visualiserer hele gangetabellen med et armbånd for hvert tall i gangetabellen fra 2 til 9. Har man f. eks. problemer med 7 x 6 og 7 x7, kan det hjelpe å se at på syvanger armbåndet står det 35, 42, 49 osv.
  • Vær tålmodig med barnet. La det forstå at det bra å tørre å gjøre feil og at øving er alfa og omega. Er en oppgave for vanskelig, må den deles opp i mindre biter slik at arbeidsminnet ikke blir overbelastet.

Ta oppgjør med egne holdningerom at «vi har matteutfordringer, vi hater matte.» eller at «matte er kjedelig». Det smitter over på barna.

*Det er helt naturlig å ikke skjønne noe i matte. I så fall må dere tilbake noen skritt, hva var det før dette som barnet ikke kunne. Matte er som en mur, har du hull nederst, rakner alt oppå.

(Kilde: Hanne Finstad)

Nyttige lenker:

Oppgaver og filmer: https://nb.khanacademy.org/ Her er det mange flotte oppgaver og filmer.

Metodikken i JUMPMath-bøker (fås på Amazon) er nyttig for barn som sliter med matte. Her finnes to ulike typer . én serie for hjemmestudier og én serie som er identisk med den de bruker på skolen i Canada

http://www.thenumbercatcher.com (spesielt utviklet for barn med matematikkvansker)

www.gruble.net

http://www.matematikk.org/

Growth mindset-treningsprogram for barn:

Brainventure , en app som finnes for Iphone og Ipad og er gratis

Motsatsen er barnet som tenker: «selv om jeg var god, kan jeg gjøre det enda bedre.» Når det gjorde en feil, spør det seg: «Hva kan jeg lære av det? »

— Dette kjennetegner gjerne barn som er trygge på seg selv, og som ikke har så behov for å sammenligne seg med andre, sier Finstad.

Slik kan du rette opp

Finstad mener mennesket naturlig er født med et «growth mindset». Tenk bare hvor ekstremt nysgjerrig og utforskende en baby er.

— Dersom tankesettet på et område endrer seg, kan det ha med respons fra omgivelsene å gjøre. Det kan dessverre begynne tidlig. Hvis noen ler av deg når du prøver noe du ikke kan, eller er opptatt av den ene gangen du gjorde noe perfekt og ikke de andre gangen du gjorde ting som ikke var perfekt, sier hun.

Mange barn har dessverre et «fixed mindset» i lesing og matte.

— De er livredde for å regne feil. Hvis de samtidig har hull i kunnskapene, blir det umulig å bli bedre, for matte er veldig hierarkisk. Hvis du har gått glipp av noe i bunnen, er det veldig lett å falle fra. Sånn er det for så vidt i lesing også. Du må knekke lesekoden, men har du først fått opp lesehastighet og leseglede kan du lese all slags tekster, sier hun.

— Mange foreldre kan kjenne på at de har bidratt til «fixed mindset» hos barna sine, kan man rette opp?

- Ja, det kan man. Har man før vært veldig opptatt av prestasjoner, kan man ta en prat med barnet om det og formidle at en nå vet at innsats er det viktigste over tid. Det er mye viktigere å kunne jobbe målrettet enn å ha stort talent, sier Finstad og legger til:

— En annen ting jeg opplever at barn liker å høre, er at hjernen kan trenes akkurat som musklene eller kondisjonen. Det er ikke sånn at man enten er født flinke eller dårlig i noe. Vi kan trene oss opp til å bli flinke i ganske mye. Går du inn for det, fordyper deg i noe, så blir det moro, og du vil etter hvert merke at du blir bedre.

Dette bør du vite om barns arbeidsminne

Trang åpning inn til borgen Forfatter og biokemiker Hanne Finstad har innsett hvor viktig arbeidsminnet er for å lære.

  • Det er et litt vanskelig begrep, men se for deg hjernen som en borg. Lagringsplassen inni borgen er enorm, men passasjen inn er en trang dør. Det er lite som kan komme inn om gangen. Det som skjer i veldig mange skoletimer er at det blir presset for mye inn i hjernen til barna på én gang. De som har lite arbeidsminne er nesten dømt til å tape, sier Finstad.

De lærerne hun har møtt som kan vise til gode resultater hos i utgangspunktet svake elever, jobber på en måte som ikke overbelaster arbeidsminnet. Lærerne er bevisste på hva elevene skal lære og forklarer det grundig flere ganger. Dermed får ny kunnskap festet seg, og barna blir inspirert til å lære mer.

Den typiske foreldrefellen

En lang oppramsing av oppgaver barnet skal gjøre. Det er en typisk arbeidsminnefelle foreldre kan gå i i hverdagen.

  • Slikt som: «Nå må du først rydde rommet, så kan du ta ut av oppvaskmaskinen, deretter kan du gjøre det ditt og datt.» Får ikke barnet gjort det, er det lett å tenke at det er trassig. I virkeligheten er det sjanseløst. Ingenting, eller i beste fall bare én beskjed går inn.

Som voksen har du kanskje kjent på det samme. Noen dager blir det bare for mye å huske, det blir «overload» på et nybegynnerkurs i for eksempel seiling eller når du glemmer en avtale du ikke kan skjønne hvorfor, eller du glemmer klær i vaskemaskinen i to dager.

  • For barn skjer det mye lettere. Barn er ekstra utsatt når noe i tilværelsen deres endrer seg. Ved sykdom, skilsmisse, psykisk stress og lignende får arbeidsminnet lavere kapasitet til å lære. Barn er ekstra sårbare i slike perioder, og nesten alle barn opplever det i løpet av livet. I en klasse vil det til enhver tid gjelde minst ett barn, påpeker Finstad.

Har du lest disse sakene? Dette knippe er blant de mest leste hittil i år:

Her er flere interessant artikler:

Det er et tegn på at hjernen fungerer helt som den skal, ifølge eksperter. Hender det at du må prøve deg både én og to ganger før du finner det riktige navnet på barnet du snakker til? Det har en naturlig forklaring.

På forsiden nå