Hvis man var flue på veggen i en barneskoleklasse...

Bli med inn til 3B en helt vanlig tirsdag.

skole25.jpg 

Saken oppdateres.

28 elever, en lærer. Hva skjer i løpet av en skoledag?

Det er en regnfull høstdag i Kunnskapsveien 19 i utkanten av Lillestrøm i Akershus. Klokken er litt over åtte og tredjeklassingene på Kjeller skole står i garderoben og forsøker å finne regnklærne sine. Den som har glemt støvler sliter på vått føre.

— Dere må gå ut, sier lærer Carina Slåttun.

Hun låser seg inn i et tomt klasserom der tre tavler og en storskjerm lyser opp rommet, og oransje og svarte stoler står med beina godt plantet på pultene. I en handlekurv har hun alt hun trenger for en hel skoledag i klasse 3B; PC, penn og lærebøker i norsk, matte og naturfag.

Mor: Jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte .

Hun har vært på skolen siden 7.30 og skal nå klargjøre klasserommet for 28 elever med lopper i blodet.

Først må hun henge opp dagens timeplan. Forutsigbarhet er nødvendig. For hver time som går skal hun fjerne én og én lapp.

— Fortsatt ser vi at enkelte som kommer fra små plasser unnlater å si det.

VELKOMMEN TIL 3A: Lærer Carina Slåttum hilser på elevene idet de entrer klasserommet.  Foto: Nina Ruud

8.30: Skoleklokken ringer inn

OVERSIKT: Tredjeklassingene kan til enhver tid kaste et blikk på tavler som viser hva som skjer i løpet av dagen.  Foto: Nina Ruud

Klatreveggen tømmes, hoppetauet rulles sammen og fotballen parkeres før flere hundre elever stiller seg opp i skolegården foran inngangsdøren. Lei overfylte skap og skuffer?

Carina organiserer sin rekke og så marsjerer elevene inn til hvert sitt fargerike garderobeskap.

— Ta av regnklærne, ta på innesko, plasser alt i hyllen, ingenting på gulvet!

Crocs og joggesko finner føtter, mens støynivået øker i takt med antall plagg som dyttes inn i hyller og smale skap.

50/50-barna forteller: Slik er det å vokse opp i to hjem

10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 … ½ … O!

— Er alle utesko på hyllen? Så flinke dere er!

Carina står i døren med utstrakt hånd.

— God morgen, Selma! God morgen, Andreas! 28 tredjeklassinger håndhilser og ser læreren dypt inn i øynene før de finner hver sin pult, henger sekken sin på stolen og vender blikket mot Carina. Skoledagen er i gang.

Ta av regnklærne, ta på innesko, plasser alt i hyllen, ingenting på gulvet! Lærer Carina Slåttun

Første time: norsk

Kalenderen viser høst og Carina sjekker om alle har fått med seg overgangen til ny måned og hva den heter på engelsk. Flere rekker opp hånden og vet svaret.

Allerede fra første klassetrinn lærer de engelsk, men denne timen er først og fremst viet til norsk. På storskjermen kommer det opp beskjed om hva som skal gjøres først og sist: «Finn frem biblioteksboka di. Nå skal vi lese i 15 minutter.»

Carina titter på klokken og gjentar beskjeden.

Frem fra hyllene dukker Kaptein Supertruse og Rampete Robin opp. Dinosaurer og apekatter løper over boksidene. Håndlagde bokmerker som kan festes i høyre hjørne ligger på pultene, klare til å lage bitemerke når lesestunden er over.

På stolen gaper lilla, rosa, røde, blå og grå sekker. Elsa i Frost følger med. En gaffel stikker ut, en bunke bøker og et pennal i flere etasjer venter på tur. 15 minutter virker som fem.

Klapp, klapp, klapp...klapp, klapp, klapp. Seks klapp og bøkene klappes igjen.

TID FOR TALL: Fredrik og Selma i ivrig samarbeid. Lærer Radica Markovic-Bjørnebak i aksjon.  Foto: Nina Ruud

— Husk lesefingeren

— Veldig bra! Så flinke dere er!

Det er tid for ny aktivitet, biblioteksboken plasseres i hyllen, språkboken og ABC-boken skal hentes frem. Noen har satt på bokbind på og tegnet røde blomster utenpå.

— Så fin! kommenterer en av jentene.

Beskjeder gis. Beskjeder gis på nytt. Mål for timen dukker opp på skjermen; «Lære å bruke stor bokstav i fornavn og etternavn.»

— Lukk opp språkboken på side 12 og 13. Hva står i overskriften?

FRIMINUTT: Linea, Thea, Sofie, Bethina og Arthi.  Foto: Nina Ruud

Noen er klare, andre har ikke åpnet boken ennå. Carina holder pekefingeren i været.— Husk lesefingeren, slik at dere kan følge med. Stopp ved punktum og spørsmålstegn.

De leser høyt alle sammen, da blir det ikke så flaut. De finner navnene som rimer, store bokstaver i alle navn og etternavn. Og hvilke fornavn skjuler seg i ordene «blåse, panne, isbjørn, stor, hopper, klasse, maling og skoledag»?

— Det er jo ingen som heter Dag! protesterer en jente.

- Jo, bestefaren min, svarer en gutt.

— Bjørn da?

— Bjørn Helge Riise vel!

Tuva har funnet et navn i navnet, for i Bjørn finner hun også Jørn.

— Bra jobbet, Tuva! sier en imponert klassekamerat.

DET RINGER INN. Ny time. 

Det blir plutselig morsomt å finne flere uoppdagede navn, for kan man ikke også hete Lin eller Ling?Carina gir elevene nye oppgaver. En av dem er å skrive navnet til den som sitter ved siden av. Det skaper full forvirring.

– Jeg skjønner ikke hvem jeg skal spørre!

– Hvis dere lurer på noe, så spør den som sitter ved siden av før dere spør meg, oppfordrer Carina, som ikke har mulighet til å hjelpe absolutt alle i løpet av en skoletime.

På stolen gaper lilla, rosa, røde, blå og grå sekker. Elsa i Frost følger med. En gaffel stikker ut, en bunke bøker og et pennal i flere etasjer venter på tur.

– Carina, kan jeg gå på do?

Klokken er 9.11. Om tre minutter vil Carina høre svarene de har notert. Noen har allerede skrevet en hel side, andre er på første linje. De har dårlig tid. Blyanter i bevegelse snus opp ned når viskelæret må jobbe. Ute lokker en lekeplass full av søledammer, et lite gjesp kan skimtes i en krok. Hender i været. Carina rekker enda en pult.

— Nå hører jeg ikke hva Alicia sier, for noen prater!

Klapp, klapp, klapp... klapp, klapp, klapp.

— Hvilke navn har dere funnet?

Ole Telle, Siv Sand, Ida Glad, Ivo Stokke og Georg Mo ropes opp. Setningene med utropstegn ramses også opp, mens praten i klasserommet tiltar i takt med tegnene.

- Nå hørere jeg ikke hva Alicia sier, for noen prater!

Carina må heve stemmen før hun gir beskjed om at det nærmer seg friminutt.

— Legg språkboken i hyllen, ABC der borte. Stille og rolig rydder dere opp. Og dere får ikke gå ut uten regntøy!

Føtter og stolben skraper mot gulvet.

— Skal vi ha på regnbukse? lurer ei jente på vei ut.

9.30: Skoleklokken ringer ut. Friminutt

Carina tømmer klasserommet, men blir selv igjen for å forberede neste time. Ute i skolegården har fem voksne i gule refleksvester funnet sine områder: Ved hovedinngangen står Jørn, på ballbanen er Stine, ved klatrestativet finner vi Kristin, ved akebakken står Arber, mens Thomas streifer rundt. Idet noen elever beveger seg mot sykkelstativene, må Stine rope dem tilbake. Det er forbudt område. Flere barn i oransje vester er spredt utover skolegården. De er trivselsledere fra 4.–7. trinn som har ansvaret for å sette i gang leker som å hoppe tau og spille ball. Dansk stikkball er populært. Fire jenter holder varmen med klappeleker. Så er 15 minutter i frisk luft over.

Ny oppstilling, organisering, av med klærne i garderoben, på rekke og rad inn i klasserommet. I inngangen møter vi rådgiver Siri Dovland.

- De er de største heltene jeg vet om.

Hun mener lærerne.

Andre time: matte

— De som skal være med Radica, henter Multi blåboken.

Serbiske Radica er ressurslærer og har ansvaret for matematikk. Hun tar med seg ti elever inn i et litt mindre klasserom. Handlekurven hennes er fylt med tusjer og byggeklosser formet som staver, kuber og kvadrater.

— Kan dere finne opp et navn på denne staven?

— Tierstav, foreslår en av guttene.

LESING: Frem fra hyllene dukker Kaptein Supertruse og Rampete Robin opp.  Foto: Nina Ruud

Det er et fint navn, syns Radica, for staven består av ti klosser. Alle tar hver sin stav for å sjekke at det stemmer. Flere klosser deles ut. Noen bygger et tårn, andre en bro, en oljeplattform blir til.— Hva kaller vi denne da? spør Radica, og tar opp en firkantet, flat byggekloss.

— Hundrerstav, svarer en av elevene.

— Men hvorfor? undrer læreren. 100 klosser er svaret denne gangen.

— Hva med denne da? En kube fanger oppmerksomheten.- Tusenstav, kommer det kjapt fra en av jentene.

De har knekt koden på kuben. Matematikk er lekende lett.

Inne hos resten av klasse 3B spilles det om høye summer. På pultene ligger lapper med ulike tall. Elevene skal trekke ett og ett kort etter tur tre ganger. For hvert kort som trekkes skal de si verdien kortet skal ha og legge det på hundrer-, tier- eller enerplass. Målet er å få høyest tresifret tall hver gang.

— Jeg vinner hele tiden! roper en av jentene. Hun har skjønt at når hun trekker tallet ni, må hun sette det på hundrerplass med en gang. Det gir flest poeng.

Noen plystrer, en bok kastes opp i luften

— Vi spiller i tre minutter til, roper Carina og holder tre fingre i været og sjekker klokken som nærmer seg 10.30. Hysj, hysj, hysj! 10, 9, 8...0. Noen plystrer, en bok kastes opp i luften og ny nedtelling er påkrevd. Etter hvert senker roen seg og elevene må finne hundrer-, tier- og enerstaver i tallene 352, 567 og 484. Det greier de fleste fint.

— Legg Multi blå i sekken, sier Carina mens hun gir lekser.

— Nå kan dere vaske hendene!

Guttene er raskest fremme ved den flere meter lange sinkvasken. Sulten har fått frem konkurranseinstinktet.

— Nå ble det vått, påpeker en av jentene i køen.

De er de største heltene jeg vet om. Rådgiver Siri Dovland om lærerne

10.45-11.25: Matpause og storefri

— De som har vasket hender, kan begynne å spise, sier Radica, som har ansvaret for å sitte i klasserommet og spise sammen med elevene denne dagen. Fargerike matbokser med mange rom står rundt om på pultene.

Turkise og rosa melkekartonger i miniatyrstørrelse hentes frem. Noen fjerner kalkunpølsene fra brødskivene og spiser kun brødet, mens andre spidder en drue.

Ut av matpapir, plast- og aluminiumsfolie trylles frukt og grønnsaker frem. Med melon i munnviken, lytter de til lydboken Hubert i vikarkaos . Det er stille helt til en lærer løper rundt i kjole. 3B må le. Det er på tide å besøke lærerværelset.

Lærerværelset

En ung lærerstab sitter i sofaen i andre etasje og småprater med dempede stemmer. I kjøkkenkroken på lærerværelset treffer vi Carina som står og spiser knekkebrød. Dette er hennes andre år som lærer. Læringskurven har vært bratt.

LÆRERVÆRELSE: Carina Slåttun og Stine Konglevoll planlegger ny skoledag. Carina kommer vanligvis rundt 7.30 til skolen og underviser frem til 13.30, før hun begynner å forberede en ny dag. Det hender hun må ta med arbeidsoppgaver hjem om kvelden.  Foto: Nina Ruud

— Første året var intenst med en stor elevgruppe. Jeg hadde forberedt meg mye, men det viste seg at jeg måtte forberede meg enda mer, sier Carina, som vanligvis kommer rundt 7.30 til skolen og underviser frem til 13.30, før hun begynner å forberede en ny dag. Det hender hun må ta med arbeidsoppgaver hjem om kvelden.- Nå vet jeg hva som møter meg i løpet av et helt skoleår, hvilke perioder som er mest kaotiske, hvordan klasserommet skal være, hvilke regler man må ha, tiden med foreldre- og utviklingssamtaler. Hun har følgende råd til nye lærere;

— Man må stille spørsmål, bruke kolleger og ledelse og ikke stå alene om saker.

Utfordringene er mange; store klasser, dårlig samvittighet for ikke å kunne følge opp alle like godt hele tiden, rydde opp i konflikter hvis noe har skjedd i friminuttene …

Carina kaster et blikk på klokken. På tide å løpe til ny time.

11.25: Skoleklokken ringer inn

Noe har skjedd i friminuttet. Mens elevene i 3B går inn i klasserommet, sitter Radica på benken i garderoben med to jenter. Det har vært en liten konflikt i venninnegjengen. Den må løses.

Tredje time: naturfag

Markblomster og trær, bier og blomster. Bilder av blader og ulike årstidene vises på skjermen.

— Høsten er finest, konstaterer en av elevene.

Flere er enig.

— Hvordan ser lønnebladet ut? spør Carina.

— Det er litt bulkete, som en bil som har kræsja i en ulykke, svarer en av guttene.

Etter gjennomgangen på tavlen, må de finne svaret på hvordan plantene formerer seg, om de husker de vanligste løvtrærne og hva markblomster er. Lav summing av samarbeid når bier og blomster diskuteres rundt pultene.

MATPAUSE: Amelie, Daniel og Herman.  Foto: Nina Ruud

Klapp, klapp, klapp...klapp, klapp, klapp.— Veldig bra! Dere er kjempeflinke! sier Carina, som lurer på om noen vet hvordan plantene formerer seg.Seks-syv par hender i været.

— Det starter med at ei humle eller noe kommer på blomster, bestøver dem, så kommer det støvgreier ut …

… og suger nektar.

— Hva med de vanligste tresortene da? Hva heter de?

— Bøk, osp og ask, svarer en jente.

— Frisk-Asker! roper en gutt. Han tenker på ishockeylaget.

Carina ber dem hente Cumulus-bøkene sine, men noen svever på en helt annen sky.

10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 … O!

Bråket tiltar, Carina må heve stemmen.

— Nå er vi over to på lydsøylen. Nå er vi på fem!

— Carina, kan du be de andre om å gå foran pulten min og ikke bak?

— Du vet at jeg gikk forbi deg i sted? smiler en gutt i ertehumør.

— Da dasker jeg til deg med denne boken! svarer jenta, mens gutten dukker ned under pulten sin.

En annen presser blyanten mot brystkassen.

— Prøv dette! Det gjør vondt!

Bøker i hyllen, en stol går i gulvet. Så er det friminutt.

12.35: Siste time: norsk

— Dere er litt halvtrøtte! Reis dere opp! sier Carina. Så begynner 28 elever å leke kylling som har en vinge, to vinger, et ben, to ben, en rumpe og et nebb. Armer og bein ristes løs.

— Jeg er fortsatt trøtt, roper noen. Kan jeg ta fire pushups?

Et par slappe sokker ligger under en pult.

5, 4, 3, 2, 1 … 0!

Det er tid for å lese om Ignora som er forelsker i Georg. Og når Georg har skrevet «Du er så søt!» på en lapp han har sendt henne, må ikke Ignora bare ignorere det. Hun må jo svare. Men hva svarer man, egentlig?

GOD KLEM, SÅ HJEM Lykke og Linea gir hverandre en klem.   Foto: Nina Ruud

Etter flere mulige forslag, må alle skrive lappen helt på egen hånd. Skrivebøkene fylles med kjærlige ord og røde hjerter.— Du er søt som en rose. Skal vi møtes i kveld?

— Møt meg med vannfontenen!

— Skal vi bli sammen og får hundre babyer?

Knis og rødmende kinn, hjertebank og stjålne blikk. Timen går mot slutten og det passer fint å avslutte med en sang. Alf Prøysens Året rundt i karaokeversjon er en favoritt.

Hvert ord følges på storskjermen og er god lesetrening. Gåsehuden kommer krypende omtrent samtidig med at gåsungene dukker opp nedi hellet og holder seg helt til vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

— Takk for en fin dag! sier Carina og tar elevene i hånden før hun rusler opp på kontoret for å forberede nok en ny dag for elevene i 3B. På kontoret sitter allerede kollegaen Stine. Arbeidsdagen deres er på ingen måte over.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

50/50-barna forteller: Slik er det å vokse opp i to hjem

cover oppvekst 8.JPG 

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

På forsiden nå