Hvor mange fritidsaktiviteter bør barn ha?

Fem foreldre med tilsammen 11 barn er uenige om hvor mye, hvor ofte og om det skal være lov å slutte fort.

IKKE HELT ENIGE: Lill Skoglund (f.v.), Christina Rike, Kjetil Breistein, Markus Bruno og Cecilie Keim har alle aktive barn, men praktiserer ulikt hvor mange aktiviteter de får være med på.  Foto: Børre Eskedahl

Saken oppdateres.

— Jeg merker at det er utrolig deilig hvis det er noen ettermiddager hvor ingen skal noe spesielt. Det skjer jo nesten bare i ferier, men da kjenner jeg hvor rolig alt blir, sier Lillian Skoglund (41).

De fleste foreldrene i panelet som har møttes for å diskutere fritidsaktiviteter kjenner på at hverdagen blir hektisk innimellom, og at barnas aktiviteter spiser opp mye av familietiden.

Mange sier at barna må få lov til å være med på det og det, men jeg er ikke enig. Man må ikke! Cecilie Keim

Kun to aktiviteter skled fort ut

— Vi sa til 10-åringen vår at to fritidsaktiviteter fikk holde, men det skled fort ut, sier trebarnsfar Kjetil Breistein (37).

Skoglund forteller at det er fotball som gjelder hos dem, og spesielt for eldstemann på 15 år. Hun merker godt at fotballen tar mer tid nå, enn da sønnen var yngre.

— Tidligere kunne han sykle til både treninger og de fleste kampene. Men nå spiller de oftere mot lag i andre byer, og han er i tillegg med på kretslaget. Dermed blir det mer kjøring på oss, og avstandene gjør at det også går mer tid, forteller trebarnsmoren.

Fristende å sette på bremsen

Lillian Skoglund innrømmer at hun og mannen har gått noen runder på om de synes det er ok at sønnene er så opptatte med aktiviteter etter skoletid. De har landet på at det går greit.

— Vi ser hvor stor glede eldstemann har av fotballen. Han er like begeistret for å gå på trening selv om det pøsregner eller blåser stiv kuling. Det er selvsagt fristende å sette på bremsen når det kommer til de yngste, men jeg tenker at yngstemann må få like muligheter som den eldste, hvis ikke blir det feil, forklarer hun.

SLUSES INN I IDRETTEN: Medlemstallene fra Norges Idrettsforbund viser at det er flere barn mellom 6-12 år som er medlemmer i et idrettslag enn det er personer i befolkninger. Det betyr at mange er aktive i flere idretter.  Foto: Illustrasjonsfoto: Berit Keilen, NTB/ Scanpix

Christina Rike (51) mener barna må få lov til å prøve forskjellige ting, for å finne ut hva de trives best med. Selv om man blir sluset inn i fotballen fordi resten av klassen spiller, passer det nødvendigvis ikke for alle.— 9-åringen min spilte fotball, men fant ut at det ikke var noe for ham. Så testet han både breakdance og karate før han landet på stuping. Det synes han er midt i blinken, og trener nå tre ganger i uka, sier hun og fortsetter:

— De må få prøve litt forskjellig hvis de ønsker det. Men jeg har jo bare ett barn, så det er enkelt for meg å si. Jeg skjønner godt at det blir mye i familier med flere barn.

Les også:

Vil begrense stresset

— Ja, noen ganger tenker jeg at det bare gjelder å henge i stroppen. Det blir hektiske ettermiddager etter skole og jobb, sier trebarnsmor Skoglund.

Tall fra Norges Idrettsforbund viser at nesten ni av ti barn er med i et idrettslag på et eller annet tidspunkt i løpet av barneskoleårene.

Dessuten viser medlemstallene at det er flere barn mellom 6-12 år som er medlemmer i et idrettslag enn det er personer i befolkninger. Det betyr at mange er aktive i flere idretter.

Cecilie Keim (42) er opptatt av å begrense stresset.

— Mange sier at barna må få lov til å være med på det og det, men jeg er ikke enig. Man må ikke! Mannen min pendler, og siden jeg er alene i uka holder jeg aktivitetsnivået bevisst nede, sier Keim.

Minstemann på 6 år spiller fotball, men er mest opptatt av å være ute og leke og kan like gjerne hoppe over en trening. Datteren på 10 år er med på freestyle to ganger i uka.

— Jeg tenker at jeg skal strekke meg langt for å følge opp datteren min på freestyle eller en annen aktivitet, hvis hun virkelig elsker det. Det er nok sånn at man blir flink til det man liker, og det er positivt at hun finner glede i en hobby, sier Keim.

Det viktigste for henne, er hvordan familielivet fungerer i hverdagen.

— Ja, vi er sensitive for stress i vår familie. Hvis ting går greit, blir det jo ikke stress. Men hvis en føler at en helst skulle vært to-tre steder samtidig, blir det stress. Det er ikke bra for oss, fortsetter Keim.

Må se på familien som helhet

De andre foreldrene er enige i at man må se på familien som en helhet, men også hva som er bra for hvert enkelt barn.

— En av sønnene våre er veldig flink fysisk, men ikke så glad i skolearbeid. Derfor tror jeg det er ekstra viktig at han får mulighet til å utfolde seg fysisk, for å øke selvbildet hans. Så han får lov til å være med på de tre aktivitetene han har hatt lyst til, sier Skoglund.

SPILLEGLEDE: Korps tar mye tid, mener foreldre i vårt panel. - Men jeg hadde likt at noen av barna hadde ønsket å spille et instrument. Men det måtte jo være fordi de hadde veldig lyst, sier tobarnsmor Cecilie Keim.  Foto: Illustrasjonsfoto: Tor Richardsen, NTB/ Scanpix

Markus Bruno (43) er far til to gutter som begge er med i speideren. I tillegg driver eldstesønnen på 12 år med friidrett. Den yngste sønnen har nylig sluttet med fotball.— Det viktigste er at de får tid til leksene, men hadde de bedt om å være med på andre aktiviteter ville jeg trolig oppmuntret til det. De er nemlig ikke typene som tar så veldig initiativ til sånt selv, sier Bruno.

Får ikke slutte med en gang

Tobarnsfaren vil likevel ikke akseptere at guttene slutter på ting de nettopp har begynt på.

— Nei, hvis jeg har betalt kontingenten, mener jeg de må være med ut sesongen, sier Bruno og får støtte fra flere av de andre foreldrene.

De fleste foreldrene kjenner på at hverdagen blir hektisk innimellom, og at barnas aktiviteter spiser opp mye av familietiden.

— Jeg merker at det er utrolig deilig hvis det er noen ettermiddager hvor ingen skal noe spesielt. Det skjer jo nesten bare i ferier, men da kjenner jeg hvor rolig alt blir, sier Skoglund.

Samtidig tror hun ikke barna kjenner det på samme måte som de voksne.

— Nei, jeg merker spesielt på han eldste at han har den indre driven til å trene, og da blir det så lystbetont at han neppe opplever det som stress, selv om det er mye. Men hvis en trening blir avlyst en gang i blant, synes han sikkert det også er litt godt, mener hun.

Skjermer en ettermiddag

Breistein sier at hans familie er opptatt av å skjerme i alle fall én ettermiddag i uka.

— Da har alle tid til å spise middag sammen i ro og fred. De ettermiddagene er gode å ha, og de blir nesten litt hellige, sier han.

Hjemme hos familien Skoglund er det sjelden slike ettermiddager, men hun har lært seg noen knep. For selv om hun synes det er viktig å følge opp barnas aktiviteter, betyr ikke det at hun alltid er til stede.

— Jeg kjenner til familier som bor i nærmiljøer hvor man nesten blir oppfattet som en dårlig mor eller far, dersom man ikke følger opp barna på alt. Men jeg er ikke med og ser alle kampene, og det har jeg heller ikke dårlig samvittighet for, sier hun.

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Les også:

cover6.JPG 

Foreldrenes råd:

Det er positivt at barna er i aktivitet

Familien må selv finne ut hva som er passe aktivitetsnivå.

Man bør unngå at man er med på så mye at det blir stress.

Foreldrene er villig til å strekke seg langt, dersom aktiviteten betyr mye for barna.

Finn rolig tidspunkter som er forbeholdt familien.

Aktiviteter skal være lystbetont.

Får man prøve mye, øker sjansen for å finne det man trives med.

Følg opp barna på aktiviteter, men ikke få dårlig samvittighet om du ikke kan være med på alle kamper og oppvisninger.

Hverdagen kan bli enklere av å få litt hjelp fra villige besteforeldre.

Pass på at barnet får tid til å gjøre lekser skikkelig.

Foreldrepanelet:

Christina Rike (51): Kirurg, gift ett barn på 9 år.

Cecilie Keim (42): Coach, samboer, to barn på 10 og 6 år.

Kjetil Breistein (37): Ingeniør, gift, tre barn på 10, 7 og 5 år.

Markus Bruno ( 43): Dataanalytiker, samboer, to barn på 12 og 10 år.

Lill Skoglund (41): Lærer, gift, tre barn på 15, 10 og 6 år.

På forsiden nå