«Hvorfor pratet og oppførte bestefar seg så rart etter julemiddagen?

To av fem foreldre mener det drikkes for mye alkohol i julen med barn til stede.

EKSPONERES: - Julen er en høytid hvor man ofte er sammen med familie som man ellers ikke nødvendigvis ser så ofte. Dette betyr at det er større risiko for at barn eksponeres for voksnes alkoholbruk, og at en slik eksponering også kan være litt ubehagelig for barna, sier psykolog Sonja Mellingen. Illustrasjonsbilde.  Foto: Kzenon / Shutterstock

Saken oppdateres.

De aller fleste er enig om at julen er barnas høytid. Likevel er desember den måneden i året hvor det drikkes aller mest. Også sammen med barn.

Drikkes for mye med barn til stede

I en fersk undersøkelse for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL kommer det frem at to av fem norske foreldre mener det drikkes for mye alkohol i julen med barn til stede.

På spørsmålet «Har julen blitt mindre hyggelig på grunn av andres alkoholbruk?» svarer 16 prosent «ja», mens 19 prosent sier de skulle ønske at foreldrene drakk mindre alkohol i oppveksten.

– Bak disse tallene skjuler det seg mange som bærer på vonde minner knyttet til alkoholbruk i barndommen. Vi sier ikke at voksne skal avstå fra å kose seg med alkohol i­ julen, men vi håper de er bevisste på mengden. Barn blir utrygge når voksne oppfører seg annerledes enn de pleier, og de merker ofte en slik endring raskere enn vi voksne er klar over. Det skal ikke så mye til, sier Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL.

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for AV-OG-TIL.

Utvalget er 1021 foreldre med barn under 18 år.

Undersøkelsen er gjort i perioden 24.11.2016 til 4.12.2016.

Årets julekampanjefilm fra organisasjonen er basert på en sann historie, fortalt av en kvinne som i dag er voksen.

Filmen er om 10 år gamle «Malin» som teller hvor mange enheter alkohol pappa drikker på julaften. Budskapet er: Tenk over hvor mye du drikker i julen, så barna slipper.

1,8 millioner har hittil sett filmen og over 22.000 har delt den.

Tall AV-OG-TIL innhentet fra Vinmonopolet og Bryggeri- og drikkevareforeningen i 2015 viser at i desember alene er det beregnet at omsetningstallet er på 2,7 millioner liter ren alkohol.

Fordelt på befolkningen vil det si enten 43,7 flaskeøl pr. person eller 7,2 flasker vin pr. person.

PRAT PÅ FORHÅND: - Folk må ta en prat om alkoholbruk på forhånd, før julen og juleselskapene begynner, sier daglig leder i AV-OG-TIL, Kari Randen.  Foto: AV-OG-TIL

Kvinner på 50 + drikker mer

– Generelt vet vi at alkoholbruken blant eldre øker, en undersøkelse fra NorLAG, Nova viser at det er tre ganger så mange kvinner mellom 50 og 70 år som har et høyt alkoholforbruk sammenlignet med døtrene sine, sier Randen.

– Og hva gjør man med besteforeldre som drikker for mye? Hvordan skal man gjøre det i julen? Enkelte uttrykker bekymring for om besteforeldrene er kapable til å passe barnebarna, de synes det er litt utrygt på grunn av alkoholbruken deres, sier Randen.

– Det kan dukke opp situasjoner som bør forklares

Psykologspesialist Sonja Mellingen tror at en førjulsprat om alkohol er veldig viktig.

– Julen er en høytid hvor man ofte er sammen med familie som man ellers ikke nødvendigvis ser så ofte. Dette betyrat det er større sjanse for at barneksponeres for voksnes alkoholbruk, og at en slik eksponering også kan være litt ubehagelig for barna, sier hun.

I mange storfamilier finnes det minst én voksen som har en annen alkoholkultur enn de øvrige, mener hun. Da kan det dukke opp situasjoner som bør forklares: «Hvorfor pratet og oppførte bestefar seg så rart etter julemiddagen?, «Hva var det som gjorde at onkel Morten sovnet?».

- Vi må tåle at ungene våre sier ting vi ikke blir begeistret for å høre

Mellingen har klinisk erfaring fra rusfeltet siden 2001. Hun har følgende råd til foreldre som de kan ta utgangspunkt i når de på forhånd, eller i etterkant av juleselskapet, snakker med barn om alkohol.

Det viktigste er: Ta barnet på alvor, ikke korriger deres opplevelser.

– Barn må ha retten til å skrape borti vanskelige spørsmål. Vi må tåle at ungene våre sier ting vi ikke blir begeistret for å høre. For å få barn til å dele: Still åpne spørsmål som hvordan de synes familien hadde det sammen, hent ut barnas opplevelser, du skal heller ikke påføre dem dine egne opplevelser eller din irritasjon.

Gode råd når man skal snakke med barn om alkohol:
  1. Vær konkret

Ta samtalen når det faller seg naturlig. Spør barna om hva de tenker. Hvordan synes du det er når voksne drikker? Ville du våget å si fra hvis du syntes det var ekkelt? Hvordan oppdager du at voksne har drukket? Hva er det voksne gjør når de har drukket som du ikke liker så godt?

2. Unngå korrigeringsrefleksen - nei, men slik var det vel ikke...

Ta barnet på alvor. Ikke døm eller fornekt det barnet føler. Ikke bagatelliser eller avfei det barnet sier. Stiller du spørsmål må du være åpen for at du kan få noen upopulære svar. Og du må være klar for å gjøre noen justeringer. Det er naturlig at vi får lyst til å korrigere barnet, hvis det sier noe vi synes er urettferdig eller galt, slik vi ser det. Da kan det være kjapt og automatisk si: «Nei, men det er vel ikke riktig...». Denne typen responser vil gjøre at barnet føler at det ikke er ok å snakke med deg om dette. Barnet vil veldig fort fange opp at du føler deg irettesatt, og kan da bli fristet til å «pynte» på sannheten, slik at du ikke skal bli sint eller lei deg. Derfor er det svært viktig at du klarer å høre på barnet og på barnets beskrivelse uten noen korrigeringer, dersom du vil at barnet skal fortelle deg åpent om sin opplevelse. Det kan jo fremdeles være slik at du ikke er enig med barnets beskrivelse, men husk at du og barnet ditt sineopplevelser ikke trenger å være helt like. Denne samtalen handler jo om å få tak i barnets perspektiv, og da kan det jo godt hende at verden serforskjellig ut for barnet og for deg.

3.«Hos oss prater vi sammen om det vi opplever»

Tilpass samtalen til barnets alder og utvikling. Husk at barn ofte forstår langt mer enn vi tror. Hvis du snakker med barn om alkohol i «fredstiden» før de er 12 så har du har du større påvirkning når de kommer i utforskningsfasen. Dette betyr ikke at du må leve «asketisk» før, for atdu skal kunne ha «stemmerett» når barnet blir eldre. Det er jo forskjell på å være barn og voksen, men dersom du etablerer en relasjon hvor det er naturlig å snakke om ting, så vil du også etter at barnet er 12 år, kunne dra veksler på at dere har en slik relasjon; «vi to snakker jo om ting her i vår familie» - «vi snakker sammen om ting vi er glad for, ting vi er lei for, og ting vi har opplevd. Fordi vi bryr oss om hverandre». Samtidig er det lov å ha «små hemmeligheter» for hverandre; f.eks. hvem vi er forelsket i... men bare gode hemmeligheter som ikke gjør vondt.

4. Husk at barn er forskere - de forsker på alle typer av sammenhenger - også voksne og alkoholbruk

Vær åpen, interessert og ærlig. Vi voksne vet ikke alt og kan ikke alt. Og det er helt greit. Vær nysgjerrig på barnet ditt sin verden. Hvordan henger ting sammen? Magne Raundalen bruker å si at; «barn er forskere - de forsker på sammenhenger hele tiden». Noen ganger må vi jo korrigere deres forståelse, men det er jo først mulig hvis vi forstår det de forstår. Bruk derfor tid å finne ut hva barnet ditt forstår om alkohol eller andre viktige tema. Hva er alkohol, og hvorfor drikker voksne det?

5. Forklar at alkohol kan være gøy på INNSIDEN, og skremmende på UTSIDEN

Vær varm og velg dine ord med omhu. Vi voksne har et ansvar for at barn ikke ser ned på, er redd for eller vokser opp med en kjølig holdning til de som strever med rus. I en god relasjon er det rom for at både voksne og barn gjør feil, eller dumme ting, uten at vi slutter å være glad i hverandre. Vis at du mener det, gjennom å være raus, åpen og ikke så selvhøytidelig. Du trenger ikke å gi avkall på dine «privilegier» som voksen, selv om du hører på hvordan barna dine vurderer ting.De som ruser seg så mye at det er ubehagelig for dem rundt, har ofte mange vonde følelser inni seg, og for noen av dem er det slik at de bruker rusen som en trøst, fordi «trøstestemmen» inni dem ikke fungerer så godt. Alkohol og andre rusmidler har den litt «dumme» virkningen at vi ikke blir så flink til å se oss selv utenfra. Vi kan få det bedre inni oss, men vi kan bli mye dårligere i å oppdage hvordan andre synes vi er. Derfor kan rusede personer gjøre dumme ting - uten at de mener å være slemme, uhøflige, uoppmerksomme osv. Mange som ruser seg blir veldig lei seg, når de oppdager de dumme tingene de har gjort.

(Kilde: Psykolog Sonja Mellingen)

Alkoholbruk trenger ikke bare være negativt

Mellingen mener at dersom foreldre etablerer en relasjon hvor det er naturlig å snakke om alkohol i «fredstid» før de er 12, så vil man også siden kunne dra veksler på en god relasjon idet barna kommer i utforskningsfasen.

VURDERE TO BEHOV: Hva hvis barnet spør de voksne om de kan la være å drikke alkohol? Psykolog Sonja Mellingen mener man da må vurdere sin egen foreldrefunksjon opp mot det individuelle ønske om å drikke.  Foto: Privat

– Men er det sikkert at barn får med seg de voksnes alkoholbruk?

– Ja, barn er sensitive for små variasjoner. Alkohol kan løse opp personligheten på en veldig karikert måte. Det handler også litt om hvordan barnet er vant til å se den voksne til vanlig. Det kan være fint å oppleve en far som til vanlig er tilkneppet og taus, som mer sprudlende. Alkoholbruk hos den voksne trenger ikke utelukkende være knyttet til ubehagelige opplevelser hos barnet, men alkohol har ofte uansett en slagside, sier Melingen.

MANGE FORTELLER: Flere har anonymt fortalt AV- OG-TIL om opplevelser knyttet til voksnes alkoholbruk og julen. Felles for dem, er at veldig mange følte de må ta på seg andre roller når foreldre drakk alkohol og det påvirket foreldrefungeringen deres.   Foto: Illustrasjonsfoto Knut Fjeldstad, NTB/ Scanpix

Bør man forlate selskapet?

Psykolog Sonja Mellingen mener at hvis barnet spør om de voksne kan la være å drikke alkohol, så må man vurdere sin egen foreldrefunksjon opp mot det individuelle ønske om å drikke.

– Undersøk hva spørsmålet bunner i. Voksne skal bestemme mer enn barn, men man får gå i sitt lønnkammer og kjenne på verdiene sine, sier hun.

Hvor ødeleggende kan det være for et barn å ha erfaring med en litt for full voksen slektning i julen?

– Det kommer så veldig an på. Er det mange korrigerende gode erfaringer med den samme voksne fra andre anledninger, så er det ikke sikkert det får så store konsekvenser. Det kommer også mye an på hvordan en hendelse håndteres. Det er uheldig å legge lokk på den, men får man derimot en fin og åpen samtale om det som skjedde, er det av det gode.

– Og er man i en setting hvor barn er vitne til alkoholbruk som utarter, må foreldre vurdere om det er hensiktsmessig å forlate selskapet. Barnet vil oppleve det som trygt hvis det settes en grense, sier hun.

Historier fortalt til AV-OG-TIL anonymt

«Jula var en typisk tid for bråk. Jeg husker ikke helt om dette var julaften eller nyttårsaften, selskapet begynte som vanlig å bli litt anspent. Jeg må ha vært rundt syv - åtte år. Jeg tok på meg utedressen min og gikk for å gå en form for julebukk. Det var mørkt, kaldt og ingen mennesker ute. Da jeg kom hjem hadde ingen lagt merke til at jeg var borte. Jeg husker ikke hvordan denne kvelden endte, antakelig som mange andre, i vold mot mamma og redsel under dyna.»

-- «Når jeg hadde lagt meg om kvelden, og tryggheten og varmen kom sigende, brøt plutselig stillheten med sinte, høye stemmer. Tryggheten forsvant, varmen forsvant, musklene spente seg, hjertet slo raskere og klumpen i magen traff som en knyttneve. Jeg visste at der og da ville det ikke bli mer søvn den natten. Det var bare å stå vakt, passe på så ingen skadet henne. Jeg var parat.»

-- «Overgangen fra hyggelig stemning til noe annet skjedde så umerkelig at det kunne virke brått og det var nesten alltid skremmende. Følelsen av å måtte holde smilet klistret på for å bevare den gode julestemningen og gå på tærne for å ikke irritere på seg et raserianfall, var som nåler i kroppen. Likevel ble dette en del av normalen for høytiden. Det unormale ble det normale for oss.»

-- «Som barn opplevde jeg ofte at foreldrene mine var beruset, og også dritings. Jeg skilte ikke mellom den «fulle» mammaen og pappaen, og den edru - for meg var de den samme personen, og en person jeg lærte meg at man ikke kunne stole på. Når alle vennene mine gledet seg til jul for eksempel, så gruet jeg meg. Jeg sliter fortsatt med å slappe av under høytider og det er ingen god tid for meg den dag i dag. Jeg har hele livet forsøkt å være i forkant av «smeller» hos andre - og i dag vet jeg at dette var noe jeg måtte lære meg som barn. Det å forutse behov litt før de kommer avverget mange ubehagelige episoder i min barndom, men samtidig tok det også min barndom fra meg. Det gjør også livet som voksen veldig slitsom, for sakte men sikkert mister man store deler av sitt eget «jeg» - egne ønsker og behov blir utvisket og uklare. Mine foreldre ble ikke sett på som alkoholikere av andre, de var «respektable» voksne med god utdannelse, gode jobber og god økonomi».

På forsiden nå