Kristin Eilertsen oppdaget ikke inkassokravet fra legekontoret før det ble trukket fra lønnsslippen: – Jeg ante ikke at jeg skyldte noe

Slik vokser egenandelen.

Kristin Eilertsen sier hun aldri mottok noen faktura fra inkassoselskapet Melin Collectors, med regning for ubetalte egenandeler etter legebesøket. Hun oppdaget først kravet da det ble trukket fra lønnsslippen over et år senere.  Foto: Faksimile.

Saken oppdateres.

– Jeg oppdaget det ikke før jeg fikk åtte kroner utbetalt i lønn.

Da Kristin Eilertsen (30) fra Kristiansund flyttet i 2016, endret hun adressen sin i Folkeregisteret. Men hun glemte å melde fra til Posten.

Dermed mottok hun aldri regningen fra legekontoret for to ubetalte egenandeler.

Det skulle vise seg å bli dyrt: De tilsammen 401 kronene gikk til inkasso og ble til slutt trukket fra lønnen. I mellomtiden hadde beløpet vokst til 4444 kroner.

TIDOBLING: Uten at Eilertsen var klar over det, vokste egenandelen seg mer enn ti ganger større.  Foto: Privat

TRUKKET FRA LØNNEN: Beløpet dukket til slutt opp som trekk på Eilertsens lønnsslipp, over et år etter legebesøkene.  Foto: Privat

– Legekontoret hadde riktig adresse og telefonnummer til meg hele tiden. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke inkassoselskapet prøvde å nå meg der før saken gikk til namsmannen, sier Eilertsen.

Går rett forbi automaten

Ifølge namsfogden var det langt flere som mottok slike krav i 2017, enn tidligere år.

– Vi ser en oppgang i mange ulike typer krav, men inndriving av ubetalte egenandeler i helsesektoren har vi ikke sett så mye av tidligere. Nå dukker de opp stadig vekk, sier namsmannen i Oslo, Alexander Dey.

Han tror den viktigste forklaringen er at mange legekontorer har innført betalingsautomater.

– Før betalte folk for legebesøket før de forlot legekontoret. Nå er det nok mange som går rett forbi betalingsautomaten og glemmer å betale regningen som kommer i posten senere, sier Dey.

Mange slike automater drives av private selskaper som gjør både fakturering, regnskap og innkreving selv. Tidligere sto legekontorene i stor grad selv for dette arbeidet.

– Denne profesjonaliseringen gjør at en i utgangspunktet liten egenandel fort kan bli veldig dyr når gebyrer og omkostninger legges til, sier Dey.

Slik vokser egenandelen:

Kilde: Dette tenkte eksempelet er basert på tall fra namsfogden.

330 prosent vekst

En av de største leverandørene av betalingsautomater og inkassotjenester til helsesektoren er søsterselskapene Melin Medical og Melin Collectors.

Det var Melin Collectors som sendte kravet til Kristin Eilertsen.

Namsfogden opplyser at de har sett en betydelig vekst i kravene fra Melin fra 2016 til 2017.

I Oslo mottok namsmannen 630 krav i 2016 og 2700 krav i 2017. På landsbasis har kravene fra Melin vokst fra 6400 til 27.700 i samme periode.

Det tilsvarer en vekst på rundt 330 prosent.

Bruker namsmannen mer enn før

Daglig leder Ingvill Hestenes i Melin skriver i en e-post at det er «uheldig at relativt små regninger ender opp med å vokse seg unødvendig store gjennom prosessen.»

– Dessverre er det noen få som både ignorerer betalingspåminnelser og unngår å svare på telefonen når vi ringer, skriver Hestenes. Hun understreker at Melin ikke kan kommentere enkeltsaker.

– Hvordan forklarer dere veksten i kravene fra Melin som endte på namsmannens bord i 2017?

– Økningen kommer som et resultat av sterk vekst de siste årene av løsningene som vi leverer. I tillegg har vi tidligere hatt primær fokus på å bruke purringer via brev og telefon, men så i starten av 2016 at det var fremdeles noen som ikke gjorde opp for seg for den tjenesten de brukte hos våre oppdragsgivere. Derfor har vi hatt en vekst i saker oversendt namsmannen.

Hva gjør du hvis du får inkassovarsel fra legekontoret?
  • Betal med en gang ...: Inkassoselskapene benytter ofte korte betalingsfrister. Med mindre du er uenig i kravet, bør du betale med en gang for å unngå at det ilegges større gebyrer.
  • ... men si fra hvis du er uenig: Det er ikke alle som vet at kravet blir satt på hold dersom du melder fra at du er uenig, og kan dokumentere hvorfor. Hvis du for eksempel ikke har kunnet betale fordi automaten var ute av stand, er det altså god grunn til å si fra til kreditor. Inntil saken går til inkasso, er det formelt sett legekontoret som er kreditor. Gjør det gjerne på e-post, slik at dette kan dokumenteres i ettertid.
  • Still krav om god inkassoskikk: Ifølge Forbrukerrådet har kreditor ikke lov til å bruke metoder som utsetter deg for urimelig trykk. Det er for eksempel ikke lov å drive telefoninkasso sent på kvelden eller på helligdager. Ved brudd på god inkassoskikk kan gebyrer og omkostningene kreditoren pålegger deg falle bort, men vær klar over at kravet fortsatt vil stå.
  • Unngå betalingsanmerkning: Dersom du ikke betaler i tide, risikerer du å få en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsbyråene. Når du har gjort opp for deg, har du imidlertid krav på at slike anmerkninger slettes. Ta kontakt med kredittopplysningsbyråene, som plikter å informere deg dersom du er registrert med anmerkninger.

Forbrukerrådets hjemmesider kan du lese mer om hvordan du går frem for å klage på et inkassovarsel.

Kilde: Forbrukerrådet.

Hestenes viser til at rundt fire prosent av alle sakene Melin mottar havner hos namsmannen. Ifølge Virke Inkasso ligger gjennomsnittet for bransjen i sin helhet rundt 4,5 prosent.

– Det er viktig å huske på at utleggsbegjæringer som virkemiddel for inkassoselskapene er helt etter boken. I Norge har vi en mye høyere løsningsgrad for inkassosaker enn i andre land. Dette er både til fordel for skyldnerne og inkassobransjens oppdragsgivere, sier leder Iman Winkelman i Virke Inkasso.

– Enormt tidkrevende

Leder for Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren sier mange fastleger og avtalespesialister har installert betalingsautomater de siste årene for å effektivisere den daglige driften på legekontorene.

– De fleste legekontorene har jobbet veldig mye manuelt med dette tidligere. Det har vært enormt tidkrevende, sier Øren.

Han tror mange fastleger heller valgte å prioritere tid på legearbeidet, og dermed risikerte å ha store utestående beløp.

BETALER IKKE: Leder for Allmennlegeforeningen, Tom Ole Øren, sier det dessverre har vært et stort problem for legekontorene at folk ikke betaler for seg.  Foto: Allmennlegeforeningen.

– Man bruker ikke slike selskap for å få inn mer penger av dem som ikke betaler, men for å gjøre dagsregnskapet og faktureringsarbeidet enklere og mer effektivt, sier Øren.

Mindre kontakt med pasienten

Øren understreker at han forventer at selskapene følger god inkassoskikk.

– De fleste fastleger har i stor grad brukt skjønn og ofte avskrevet gebyrer for personer som har slitt med å betale, sier Øren.

– Finnes det en fare for at bruken av skjønn forsvinner når faktureringsarbeidet settes ut til private inkassoselskaper?

– Ja, det er klart du kan miste noe av det når innkrever ikke lenger kjenner pasientens historie. Men vi får fortsatt mange henvendelser fra pasienter som har fått purring eller ikke forstår en faktura. De ringer legesentrene som tar kontakt med inkassobyrået, og da har vi fortsatt mulighet til å bruke noe skjønn.

Ingvill Hestenes skriver at Melin «alltid vil være behjelpelige med betalingsutsettelser og nedbetalingsplaner tilpasset personens økonomiske situasjon, dersom det behøves.»

– Dermed kan man enkelt unngå både purre- og inkassogebyrer, eller at den ubetalte egenandelen fra et besøk hos en klinikk ender opp på namsmannens bord.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå