«Mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er»

En av fem jenter med færrest ressurser svarer dette i fersk undersøkelse. — Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra foreldrene, advarer psykolog.

STATUS UNGE I NORGE: I en ny stor rapport er hovedinntrykket at de aller fleste norske barn trives og har det bra. Men det er en tankevekker at på omtrent alle områder er det systematiske sosiale forskjeller. Tiltak på samfunnsnivå må inn, viktig blir også foreldreveiledning, mener både Bufdir og psykolog Peder Kjøs. - Man snakker mye om at venner er så viktig for ungdom, men foreldrene er enda viktigere. Som ungdom trenger du deres innspill, det er dem du orienterer deg ut fra. Det er foreldre som skal gi deg en visshet om at det kommer til å gå deg bra i livet, sier Kjøs.  Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

For første gang har forskere ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) hentet ut funn fra den store Ungdata-undersøkelsen og sett på sosial ulikhet hos norske ungdommer på områder som blant andre livskvalitet, selvbilde og fremtidsutsikter — trivsel og relasjoner på skole, i hjem og med venner.

Om NOVA-rapporten

Rapporten skrevet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet.

Rapporten ble bestilt for å ha som underlag til oppvekststatus.no som publiserer statistikk og indikatorer fra ulike kilder for å gi et oversiktsbilde av barn og unges liv i Norge og hvilke rammer de vokser opp innenfor.

Rapporten er basert på tall fra Ungdata, og den tar for seg ungdoms forhold til foreldre og venner, trivsel i skolen og framtidsplaner, deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, digital fritid, helse og trivsel samt seksualitet og seksuelle krenkelser.

Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år i årene 2014 til 2015. Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

I rapporten legges til grunn et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status (SØS).

Målet skal fange opp omfanget av sosioøkonomiske ressurser som de unge har tilgang til gjennom familien sin, og inneholder opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder.

I rapporten blir ungdom som tilhører fem ulike sosioøkonomiske grupperinger analysert og sammenliknet med hverandre.

(Kilde: NOVA, Bufdir)

Ekstra utsatt som jente

Hovedinntrykket er at de aller fleste norske barn trives og har det bra. Men det er en tankevekker at på omtrent alle områder er det systematiske sosiale forskjeller, hvor det er vanskeligere å tilhøre den 20 prosenten som har lavest sosioøkonomisk status.

Ekstra utsatt er du hvis du i tillegg er jente.

Rapporten viser at unge med relativt få ressurser hjemme generelt:

  • Er mer misfornøyd med seg selv
  • Er noe mer pessimistiske med tanke på fremtiden
  • Har et mer konfliktfylt forhold til foreldrene sine og opplever i mindre grad emosjonell støtte fra foreldrene, dette gjelder særlig jenter. Har foreldre som i mindre grad involverer seg i deres sosiale liv og skole/lekser
  • Deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter
  • Er mer utsatt for mobbing og trives dårligere på skolen
  • Mangler fortrolige venner i større grad

Andel gutter og jenter som mener påstanden stemmer svært eller ganske godt. SØS = Sosioøkonomisk status, se faktaboks. Kilde: NOVA

Håpløs og dum

ADVARER. - Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra ens nærmeste, foreldrene, sier psykolog Peder Kjøs.  Foto: Universitetet i Oslo

Ungdom flest opplever foreldrene sine som varme og støttende, ifølge forskerne.Men det er særlig når det gjelder emosjonell støtte i form av å rose ungdommenes prestasjoner eller innsats, at forskerne ser sosiale forskjeller.

Norge kommer svært godt fra det i en UNICEF-rapport om barns levekår.

På påstanden «mine foreldre forteller meg ofte hvor dum og håpløs jeg er» svarer 18 prosent av jentene med lavest sosioøkonomisk status bekreftende , mens det tilsvarende tallet for de med høyest sosioøkonomisk status er syv prosent.

— At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet»

Blant gutter er det derimot ingen tilsvarende tydelig sammenheng mellom negative tilbakemeldinger fra foreldrene og sosioøkonomisk bakgrunn, henholdsvis 13 og 11 prosent.

På påstanden «mine foreldre er skuffet over meg» svarer 16 prosent av jentene med lavest sosioøkonomisk status bekreftene, mens det tilsvarende for jenter med høyest og nest høyest sosioøkonomisk status er åtte prosent. For gutter er tallene henholdsvis 12 og ti prosent.

Flere funn fra undersøkelsen

Selvbilde/helse:

• Blant ungdom med få sosioøkonomiske ressurser hjemmefra, er det flere som kommer dårlig ut på en rekke spørsmål om fysisk og psykisk helse, trivsel og selvbilde. Sosioøkonomisk status gir betydelig større utslag på psykisk helse for jentene enn for guttene

• Ungdom fra lavere sosiale lag er generelt mindre fornøyd med seg selv og med helsen sin. De bruker mer medikamenter og har flere fysiske plager. Likevel er kjønnsforskjellene ofte større enn de sosioøkonomiske forskjellene på disse områdene. Andelen jenter med depressive symptomer og angstsymptomer, er gjennomgående to til tre ganger så høy som andelen blant guttene.

• Nesten 1 av 4 jenter har vært plaget av hodepine daglig eller «mange ganger» siste måned, mens det samme gjelder under en femtedel av guttene.

• Halvparten av jentene er litt eller svært fornøyd med eget utseende.

• 7 av 10 gutter er litt eller svært fornøyd med eget utseende.

• For begge kjønn blir andelen som er fornøyd med utseende høyere jo høyere sosioøkonomisk status de har.

Skole:

• 8 av 10 foreldre i gruppen med lavest sosioøkonomisk status er svært interessert i skolearbeidet til barna. Det samme gjelder over 9 av 10 i gruppen med høyest sosioøkonomisk status.

• 7 av 10 i gruppen med høyest sosial status forteller at foreldrene ofte hjelper dem med skolearbeidet, mens det samme gjelder 5 av 10 i gruppen med lavest sosioøkonomisk status.

• 3 av 10 ungdommer i gruppen med lavest sosioøkonomisk status svarer likevel at foreldrene sjelden snakker med dem om skole, mens 14 prosent av ungdommene i gruppen med høyest sosioøkonomisk status svarer det samme.

• Litt flere ungdommer med innvandrerbakgrunn opplever at foreldre er svært involvert i skolearbeidet, enn ungdom med norskfødte foreldre. Også i gruppen med innvandringsbakgrunn øker foreldrenes engasjement med sosioøkonomisk status.

Fritid:

• 14 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i gruppen med lavest sosioøkonomisk status svarer at foreldrene mangler penger til å betale for fritidsaktiviteter, mens det samme gjelder 4 prosent i gruppen med høyest sosioøkonomisk status.

• I lavstatusgruppene er det færre som noen gang har vært med i en organisasjon, og de faller fra tidligere enn ungdommene fra høyere sosiale lag.

• 7 av 10 ungdommer fra høyeste sosioøkonomiske gruppen er med i en organisasjon som idrettslag, kor, korps ol. Det samme gjelder vel 4 av 10 i gruppen med lavest sosioøkonomisk status

• Ungdom med lav sosioøkonomisk status er klart overrepresentert blant dem som bruker mye tid foran skjerm.

• 18 prosent av guttene og 15 prosent av jentene i gruppen med lavest sosioøkonomisk status bruker mer enn 6 timer foran en skjerm utenom skoletiden. I gruppen med høyest sosioøkonomisk status gjelder det 10 prosent av guttene og 5 prosent av jentene.

• Over 9 av 10 foreldre i alle sosioøkonomiske lag pleier å vite hvor barna er på fritiden og hvem de er sammen med. Likevel har ungdom fra høyere sosioøkonomiske lag en mer åpen relasjon til foreldrene.

• Blant ungdom med lavest sosial status, er det 6 av 10 som oppgir at foreldrene kjenner vennenes foreldre. I gruppa med høyest sosial status, er det 8 av 10 som svarer det samme.

Relasjoner

• Det er mer konflikter i familier med lavest sosioøkonomisk status. I gruppen med høyest sosioøkonomisk status er det hhv 16 og 21 prosent av gutter og jenter som rapporterer at de ofte krangler med foreldrene, mot 20 og 28 prosent av gutter og jenter i gruppa med lavest sosioøkonomisk status.

• Delt bosted er vanligst i familier med høy utdanning og høy inntekt.

• Ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status oftere er trygge på at de har nære venner som de kan stole på. Mens rundt 60 prosent er sikre på at de har en nær venn blant ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status, gjelder det samme rundt 70 prosent blant de med høyest sosioøkonomisk status.

(Kilde: NOVA / oppvekststatus.no)

Psykolog: — Det er fryktelig skadelig

- Det å bli brutt ned er fryktelig skadelig, ekstra ille er det hvis det kommer fra ens nærmeste, foreldrene, sier psykolog Peder Kjøs og utdyper:

— Man snakker mye om at venner er så viktig for ungdom, men foreldrene er enda viktigere. Som ungdom trenger du deres innspill, det er dem du orienterer deg ut fra. Det betyr ikke at foreldre skal skryte uhemmet av ungdommen sin, eller heie urealistisk mye, men det skal være flust av godartede tilbakemeldinger som får deg til å føle deg elskbar. Det er foreldre som skal gi deg en visshet om at det kommer til å gå deg bra i livet.

Ferske tall:

Får man ikke dette hjemme, kan konsekvensen være at ungdommen søker etter positive bekreftelser andre steder.

— Da kan man havne i miljøer hvor det er lett å få bekreftelser, vi snakker om kriminalitet, rus- og gjengmiljø. Jenter med problemer hjemme debuterer også tidligere seksuelt og kan få uheldige seksuelle og relasjonelle erfaringer.

Andel gutter og jenter som mener påstanden stemmer svært eller ganske godt. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Tradisjon for å nedvurdere jenter

Når jenter opplever slike foreldreholdninger i større grad enn gutter, mener Kjøs det handler om sosial klasse mer enn etnisitet. Det er likevel et men her .

SOLIDE FUNN I NY RAPPORT: - Tilgang på sosioøkonomiske ressurser gir utslag på hvordan unge skårer på nesten samtlige parametere, sier Mari Trommald, direktør i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).  Foto: Tor G. Stenersen

— Noen foreldre av ikke-etnisk norsk opprinnelse lever i en kjønnsstereotypisk kultur hvor det er tradisjon for å nedvurdere jenter. Det stillesogså mer spesifikke krav og forventninger til jenter enn gutter, mener Kjøs.Rapporten viser til at foreldre med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavere sosiale lag.

Andel gutter og jenter om fremtiden. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Kroppskontakt er viktig, også for store barn:

Skiller seg fra «generasjon prestasjon» og «flink pike»

Mari Trommald, direktør i Barne,— ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), mener det er en tankevekker at Norge, som slår seg for brystet og kaller seg gode i likestilling, har så stort forbedringspotensial når det gjelder å bedre jenters livskvalitet og sette dem i stand til å mestre hverdagen sin.

— Dette med de tydelige kjønnsforskjellene er noe vi må se nærmere på. Er det tiltak vi kan rette inn mot jenter i risikofamilier? Foreldreveiledning blir også viktig her, sier hun.

Ny, skandinavisk foreldremodell får noe av æren. Trommald mener rapporten ellers er et nyttig korrektiv til sammenhenger man har sett før.

— Det har vært mye fokus på «generasjon prestasjon» og «flink pike-syndromet», det at jenter med mange ressurser og mange baller i luften samtidig er de som sliter mest. Her ser vi et bredere perspektiv. Tilgang på sosioøkonomiske ressurser gir utslag på hvordan unge skårer på nesten samtlige parametere, sier hun.

Andel gutter og jenter som er svært eller ganske misfornøyd med seg selv. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

Stigmatiserende?

Trommald ser at funnene kan virke stigmatiserende for familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men mener det ikke er grunnlag for det.

— Vi er opptatt av å formidle at barn i disse familiene mest sannsynlig har det bra, men risikoen for at noen av disse får dårligere oppvektsbetingelser er større enn i andre grupper, det viser de konsistente funnene i rapporten. Rapporten blir et godt verktøy for å innrette virkemidler og tiltak riktig.

Det handler om foreldreveiledning, tidlig fra barnehagealder av. Hvordan gi barn mestringsfølelse, hva er god grensesetting, hvordan vise anerkjennelse og kjærlighet.

Andel gutter og jenter som har det svært eller ganske dårlig på skolen. SØS = Sosioøkonomisk status Kilde: NOVA

— Her har alle noe å lære, på tvers av status i samfunnet. Vi vet at det å få støtte fra foreldre til oppfølging av skole er viktig,det å kunne trene seg i sosiale relasjoner i

Når studien viser at så mange som 20 prosent av jentene i gruppen med færrest sosioøkonomiske ressurser forteller at foreldrene ikke har råd til å betale for fritidsaktiviteter som de gjerne ønsker å delta i, må vi blant annet se på om tilskuddsordninger til fritid og ferie er innrettet riktig.

Bufdir mener en trygg og god barndom og ungdomstid legger et godt grunnlag for å mestre livet som voksen. Velfungerende voksne gir skatteinntekter til staten og bidrar til et bærekraftig, produktivt Norge i fremtiden.

Opptatt av unges ve og vel? Da anbefaler vi disse sakene:

På forsiden nå