Monica selger leker i det ene øyeblikket og møter fattige familier det neste: - I desember lever jeg i to parallelle verdener

Norske barn kan forvente seg julegaver for totalt 6,9 milliarder fra foreldre og besteforeldre sammenlagt i år.

GAVEBONANZA: – Summene som mange norske barn får julegaver for hører ikke hjemme noe sted, mener Monica Ljusnes. Hun jobber i lekebutikk, men ser samtidig fattigdom blant norske barn på nært hold som frivillig i Røde Kors.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

Fra 2015 til 2016 økte antall barn i Norge som lever under fattigdomsgrensen fra 84.000 til 92.000.

– Nordmenn generelt har opplevd høy inntektsvekst gjennom mange år nå, men det er ikke alle som har fått være en del av det løftet. Gapet blir større, det merkes særlig i julen, sier Kristina Rickfelt, seniorrådgiver for oppvekst og kriseomsorg i Røde Kors.

– Det er høye forventninger rundt hva en julegave til barn skal være. Det kan være vanskelig eller umulig for foreldre med svak økonomi å skulle imøtekomme det, legger hun til.

Hvor mye putter du i julegaven til barna? Stem i pollen lenger ned

Dyre gaver til barn

Under juletreet i norske hjem i år vil det ligge gaver for 23,3 milliarder, ifølge prognoser fra DNB.

I snitt skal hver og en av oss bruke 5819 kroner på julegaver.

Norske barn kan forvente seg julegaver for totalt 6,9 milliarder fra foreldre og besteforeldre sammenlagt i år.

Barn bosatt i Nord-Norge kan vente seg de dyreste julegavene, i snitt gaver for 3719 kroner fra foreldre og besteforeldre.

– Tallene viser at beløpet vi bruker på gave til søsken, nieser/nevøer, foreldre/svigerforeldre og venner er ganske likt uavhengig av inntekt. Der vi derimot ser store variasjoner, er på beløpet vi bruker på gaver til egne barn og barnebarn, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

JULEGAVEUTGIFTER: Aldersgruppen 40–59 år planlegger å øke årets gavebeløp mest, en økning med 329 kroner, befolkningen generelt strammer noe inn og kutter utgiftene til julegavehaugen med 557 kroner, eller nær ti prosent, fra i fjor, ifølge Silje Sandmæl og DNB.  Foto: DNB

Husholdninger som har en årlig brutto inntekt på under 300.000 kroner planlegger å bruke i snitt 800 kroner på gaver til barna, 184 kroner på barnebarna. Til sammenligning skal husholdninger som har en årlig brutto inntekt på 800.000 kroner eller mer bruke i snitt 2497 kroner på barna, 1368 på barnebarna.

Om undersøkelsen

Ipsos AS har gjennomført Forbrukerbarometeret for 2. halvår 2016 for DNB i perioden 7.–25. oktober 2016.

Undersøkelsen er gjennomført på web.

Undersøkelsen er landsrepresentativ blant internettbefolkningen. Totalt er 1080 personer over 18 år intervjuet.

Julegaveønsker i Larvik sentrum

Summene som mange norske barn får julegaver for hører ikke hjemme noe sted, mener Monica Ljusnes.

I det ene øyeblikket betjener hun leketøyskunder som kjøper julegaver for enorme summer til barn og barnebarn. I det neste reiser hun ut med Røde Kors til fattige familier i Larvik som uten deres hjelp ellers måtte sett langt etter en julegave fra foreldrene til barna.

– I desember lever jeg i to parallelle verdener, forteller hun.

Lokalforeningen til Røde Kors har i år et initiativ i sentrum av Larvik. På torget henger lapper med julegaveønsker anonymt fra barn i fattige familier.

Her finner man ikke ønsker som nettbrett og mobiltelefon, men ønsker om alminnelige leker, hobbysaker, populære ting som pokemonkort og fotballkort. Eldre barn kan ha ønsker som håndklær og toalettartikler.

Og responsen har vært overveldende. Giverglade larvikinger oppfyller ønskene og gir dem til Røde Kors som formidler videre til barna det er snakk om.

EDRUELIGE JULEØNSKER: Barn i fattige familier har skrevet sine ønsker på plakater som er hengt opp på torget i Larvik.  Foto: Monica Ljusnes

Disse kutter og øker gavehaugen mest

– Siden 2013 har gavebeløpet økt betydelig, mens nå ser vi at nordmenn strammer inn, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

For når hver og en av oss skal bruke 5819 kroner på julegaver, er det en nedgang på 557 kroner, eller nær ti prosent, fra i fjor.

Aldersgruppen 60 år + er den gruppen som i snitt bruker mest på julegaver, (7542 kroner i snitt) men er også dem som i år skal kutte mest: en reduksjon på 1369 kroner sammenlignet med i fjor.

Aldersgruppen 40–59 år planlegger å øke årets gavebeløp mest, en økning med 329 kroner.

Tradisjonen tro er det kvinner som skal bruke mest penger på julegaver med 6248 kroner i snitt, mot mannens 5344 kroner i snitt.

Mannen skiller seg imidlertid ut er når det gjelder beløpet han bruker på ektefelle/samboer. Mannen bruker 500 kroner mer i snitt på gave til ektefelle/samboer enn kvinnen.

(Kilde: DNB)

«Men mamma, vi ble jo enige om at jeg ikke skulle ha noen julegave».

Gjennom året har foreningen god kontakt med familier i byen som har problemer med å få endene til å møtes, det er ekstra fint å kunne formidle litt ekstra til disse til jul.

– Jeg husker praten med ei jente særlig godt. Jeg hadde snakket med moren på telefonen, og fikk så datteren på øret for å spørre hva hun ønsket seg. Da vender hun seg mot moren og sier: «Men mamma, vi ble jo enige om at jeg ikke skulle ha noen julegave».

– Barn er ofte innforstått med familiens økonomiske situasjon og de er svært beskyttende og lojale mot foreldrene sine. Som en mor sa det: «Viktigere enn julegave, er å kunne ha litt god mat og kunne legge seg mett.» Dette til tross for at disse foreldrene vet så godt hvor vanskelig det blir for barnet å komme på skolen etter nyttår hvor det sammenlignes og fortelles om julegavene de har fått.

Larvik Røde Kors er ikke alene om å ha slike utdelinger. Over hele landet arrangeres det dessuten en rekke gratis arrangementer før og i julen av ulike veldedige organisasjoner og lag.

– Uavhengig av foreldrenes økonomi bør alle barn få oppleve mestring og føle seg som en del av fellesskapet. Det er viktig å kunne komme tilbake på skolen og vise til de samme opplevelsene, de har også vært på julekino eller juleteater, sier Rickfelt.

HØYE FORVENTNINGER: – Det er høye forventninger rundt hva en julegave til barn skal være. Det kan være vanskelig eller umulig for foreldre med svak økonomi å skulle imøtekomme det, sier Kristina Rickfelt, seniorrådgiver for oppvekst og kriseomsorg i Røde Kors.  Foto: Røde Kors

Der de fleste gleder seg til en lang juleferie, kan det lange bruddet på hverdagsrutine by på utfordringer for barn i fattige familier.

– Det kan fort bli mange lange dager som må fylles hvis man ikke skal i juleselskaper eller andre arrangement. Det er viktig at det er noen åpne og gratis tilbud i julen.

På forsiden nå