Nå er det utfordrende å være småfugl

Kaldt, mye snø og korte dager. Slik hjelper du gjestene på fuglebrettet best.

TRENGER EKSTRA ENERGI: – Nå er det fettrik kost som gjelder. Enten i form av solsikkefrø eller meiseboller. Fett er høyoktan og en sikker vinner på fuglebrettet. Det gjør at fuglene kan skaffe seg overskudd av energi, istedenfor å tære fettreserven helt ned til bunnen, sier fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening, Ingar Jostein Øien.  Foto: Paul Kleiven, NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

Mange steder i landet vårt nå kan det krysses av for alle de tre forholdene som gjør tilværelsen vanskelig for småfuglene:

– Når det er veldig kaldt trenger fuglene mer mat gjennom døgnet for å opprettholde kroppsfunksjonene. Snødekket gjør det vanskeligere å finne mat på bakken. Videre er det dagslengden. Det er kort tid til å lete etter mat etterfulgt av en lang, mørk og kald natt som krever mye energi, forteller Ingar Jostein Øien, fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening.

KOS FREMFOR PLIKT: – Det skal ikke være noen plikt å mate fugler, av den hensikt å redde fuglene i naturen. Folk skal gjøre det for å kose seg med det, sier Ingar Jostein Øien, fagsjef i Norsk Ornitologisk Forening.   Foto: Privat

– Men nå går det mot lysere tider, så de småfuglene som har overlevd så langt, får gradvis ett problem mindre å forholde seg til, legger han til.

Fett er høyoktan

– Bør vi derfor være flinke å mate fugler akkurat i den tiden vi er inne i nå?

– Det skal ikke være noen plikt å mate fugler, av den hensikt å redde fuglene i naturen. Folk skal gjøre det for å kose seg med det. Når det er sagt, mange fugler søker inn mot bebyggelse og fôringsplasser for å få litt ekstra energi, og fôring på fuglebrett kan øke overlevelsen i deler av bestanden hos enkelte arter, sier Øien.

– Nå er det fettrik kost som gjelder. Enten i form av solsikkefrø eller meiseboller, hjemmelagede eller kjøpte. Fett er høyoktan og en sikker vinner på fuglebrettet. Det gjør at fuglene kan skaffe seg overskudd av energi, istedenfor å tære fettreserven helt ned. Det kan gjøre det lettere å overleve de mørke og kalde nettene, sier Øien.

Enke grep for gøyalt fugleliv

Med noen enkle og riktige grep kan du gjøre hagen din til en mer attraktiv restaurant for småfuglene.

Øiens kollega i Norsk Ornitologisk Forening, Morten Ree, har en rekke tips:

– Bruk variert mat på fuglebrettet. Mange foretrekker solsikkefrø, men ikke alle småfuglene klarer å hakke hull på skallet og få ut frøet inni. De gode gamle brødsmulene er ikke dumme å gjeninnføre på fuglebrettet. Og har du en tørr osteskorpe som likevel går i søppelet, gi den heller til småfuglene, råder Ree.

En halv kokosnøtt og meiseboller er også kjærkomment for småfuglene.

Ifølge foreningen driver 400.000 nordmenn med fuglefôring. 16.000 tonn villfuglmat omsettes årlig.

SMARTE FUGLER: Fuglene driver et enormt næringssøk for å overleve vinteren. Derfor vil mange småfugler overvinne skyhet og dukke opp på fuglebrettet. Småfuglene er smarte og lærer seg fort at menneskelig aktivitet bak et vindu ikke er forbundet med fare.  Foto: Jan Erik Røer

Lag din egen meisebolle

Meisebollene du kan kjøpe i butikken er ofte små, og må skiftes ofte. Det ikke vanskelig å lage sin egne boller. Frank Steinkjellå fra Karmøy i Rogaland har laget sine egen kjempestore meiseboller de siste vintrene.

Den selvlagde bollen varer som regel veldig lenge, og er veldig populær blant mange fuglearter på fôringsplassen.

Prøv denne oppskriften:

2250 g. fett (Flott eller Delfia)

1000 g. skrellede solsikkefrø

1000 g. havregryn lettkokte

500 g. knuste hasselnøtter

250 g. hakkete mandler

Kilde: Norsk Ornitologisk Forening

Skall og forsøpling med solsikkefrø kan være irriterende synes noen.

– Jeg tror ikke det er langt unna at det lønner seg å kjøpe ferdig rensede solsikkefrø fra bakehyllen og spandere det på småfuglene i stedet. Det vil være populært hos de artene som ikke klarer så lett spise frø med skall også, og du slipper skallsøppelet, sier Ree.

Plassering av fuglebrettet

Vinteren med snø og kulde er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Fuglene driver et enormt næringssøk for å overleve vinteren. Derfor vil mange småfugler overvinne skyhet og dukke opp på fuglebrettet. Men det er noen ting som er lurt å tenke på.

Slik lager du fuglebrettet selv

Norsk Ornitologisk Forening har ikke noen anbefalinger om hvordan fuglebrettet bør utformes. Det kan være alt fra de mest kunstneriske og staselige utforminger til det helt enkle. For fuglene er det viktigst at det er fullt opp med mat.

Fuglekasser må være standardiserte og ha riktig størrelse på hullet i inngangen slik at ikke eggtyver kommer inn.

Kjøp et ferdig fuglebrett eller lag like gjerne ett selv. Ta en firkantet plate, sett på fire karmer og hjørnestolper. Lag et tak over med papp oppå. Sett det på en stake.

– Fuglebrettet settes eller henges opp litt åpent slik at fuglene får godt overblikk i tilfelle katter og rovfugl er i nærheten. Det må finnes trær og busker i umiddelbar nærhet som kan gi fuglene mulighet for å skjule seg ved angrep av rovfugl, sier Ree.

Kvalitet på maten

Det er viktig å kontrollere kvaliteten på maten du gir til fuglene.

Unngå mat med salt.

Om frøblandinger eller brød er muggent må det IKKE gis til fuglene. Kast det med én gang. Grunnen til det er at denne maten kan utvikle brødmuggsopp, som er dødbringende for fuglene.

Hvitt brød, som loff, bør heller ikke gis i for store mengder da det kan gi fuglene diaré. I bunn og grunn gjelder de samme «matreglene» som for oss mennesker – tilby fuglene et variert kosthold.

Eksempler på mat vi kan legge på brettet og fuglearter som trives med denne typen mat:

Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits)

Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost)

Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike) Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper)

Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker) Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis) Hirsefrø (sisiker, svartmeis) Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe)

Kokte, kalde poteter (nøtteskrike).

Kilde: Norsk Ornitologisk Forening

KORTREIST MAT: Jan Erik Røer, fuglevenn og ornitolog, er tilhenger av kortreist fuglemat. – Du kan bruke mye fra din egen hage, og plante stauder, busker og trær med frø som tiltrekker seg fugler, sier han.  Foto: Privat

Spesielt gulspurven tar for seg av juleneket.

– Men den er mest vant til å søke næring på bakken og ofte henges nekene for høyt på staur eller i et tre. Derfor kan gjerne neket legges under en busk eller et tre når det har gjort fra seg nytten som julepynt. Det er i hele tatt lurt å strø litt fôr på bakken, lettkokt havregryn blant annet, for å tiltrekke seg fugl, da mange av fugleartene liker å hoppe rundt på bakken, forteller Ree.

Videre gir han råd om følgende:

– Fuglebrettet bør stå i god avstand fra store glassflater som stuevindu og drivhus for å minske kollisjonsfaren. Samtidig må vi sørge for at vi selv har godt utsyn mot fuglebrettet slik at vi kan glede oss over og lære mer om de små fjærkledde vennene våre.

Småfuglene er smarte og lærer seg fort at menneskelig aktivitet bak et vindu ikke er forbundet med fare. Sett deg ned i godstolen og nyt synet, finn frem en fuglebok.

På forsiden nå