Naturalytelse, inngangsverdi og verdsettelsesrabatt: Vi guider deg gjennom skattemeldingen

Lider du av «skattemeldingsdysleksi»? Her er ordene du trenger å forstå.

Inngangsverdi, felles fastsetting og verdsettelsesrabatt er alle ord som står i skattemeldingen. Men vet du hva de betyr?  Foto: Bård Brinchmann Løvvig

Saken oppdateres.

30. april er fristen for å endre og levere skattemeldingen, men forstår du alt som står i den? Hvis svaret er nei, er du ikke alene.

«Hvert år er jeg like optimistisk når jeg åpner dokumentet, og hvert år synker hjertet like fort i brystkassen min når dokumentet åpenbarer seg på PC-skjermen min. Ikke på grunn av summene, men på grunn av språket. For en som ikke jobber med økonomi til daglig, føles det nesten som å lese gresk».

Dette skriver et medlem i den lukkede Facebook-gruppen «DN Kvinner».

Divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal forteller at det jobbes kontinuerlig med å forbedre språket i Skatteetaten.   Foto: Bård Brinchmann Løvvig

Innlegget har fått rett i underkant av 400 «likes» og nesten 80 kommentarer fra andre som kjenner seg igjen. Divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten erkjenner at språket som brukes i skattemeldingen med fordel kunne vært enklere, og sier at det jobbes med forenkling.

– Noe av det viktigste vi gjør nå er å lage en ny skattemelding der postene slik vi kjenner dem fra tidligere er erstattet av temaer som grupperes etter hva som hører naturlig sammen, for eksempel «bank og lån». I den nye skattemeldingen blir også juridiske begrep som kan være vanskelige, forklart på en bedre måte slik at det skal være enklere å forstå.

Vi ba Gjengedal forklare betydningen av utvalgte ord i skattemeldingen.

Skattemeldingen ser lik ut for de fleste, og det er denne vi har tatt utgangspunkt i. Cirka 300.000 nordmenn har imidlertid mottatt en ny versjon av skattemeldingen som ser noe annerledes ut.

Skattemeldingsguide – ord for ord

Naturalytelse (2.1.1)

– Naturalytelser er enkelt forklart alt annet enn lønn du har mottatt fra arbeidsgiver, det vi kaller for fordeler vunnet ved arbeid. De regnes som et tillegg til lønnen og er skattepliktige. Noen ytelser er fylt inn fra før, mens andre må du legge til selv. Ytelser kan være for eksempel:

  • Fri bruk av bil utenom arbeidstid
  • Gratis avis, mobiltelefonabonnement, bredbånd
  • Flybonus
  • Helt eller delvis gratis bolig
  • Gratis arbeidstøy
  • Kostnader til feriereise betalt av arbeidsgiver
  • Gunstig lån fra arbeidsgiver
  • Fordel vunnet ved innløsning eller salg av opsjon som gir rett til kjøp eller salg av aksje eller grunnfondsbevis til eller fra arbeidsgiver.
  • Kostnader til eller betalt barnehage for dine barn

– Summene du skal oppgi står på lønnsslippen eller sammenstillingen du skal ha fått fra arbeidsgiver.

Trinnskatt (2.1.1)

– Trinnskatt en skatt som øker jo høyere inntekt du har, tidligere kjent som toppskatt. Inntekt i denne sammenhengen er lønnsinntekt og inntekter som erstatter lønnsinntekt, for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og pensjon. Har du personinntekt fra næring vil den også påvirke trinnskatten.

Minstefradrag egen inntekt (3.2.1)

– Minstefradraget er et fradrag som automatisk trekkes fra lønn, pensjon og lignende inntekt, og er ment å dekke opp «utgifter til inntekts ervervelse». Det vil si utgifter man har i tilknytning til arbeid. Kan erstattes av faktiske utgifter, hvis man har så høye faktiske utgifter at de overstiger minstefradraget. Minstefradraget i lønn er høyere enn minstefradraget i pensjon.

Oppjusteringsbeløp aksjeinntekt/ – tap (4.2)

– Skatt på alminnelig inntekt har de senere årene blitt satt ned fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018 (22 prosent i 2019). Beskatningen av aksjeinntekter som gevinst og utbytte er høyere, derfor blir slike inntekter oppjustert med en faktor på 1,33 i 2018, slik at prosenten blir 30,59. Beløpet du finner i denne posten er det beløpet dine aksjeinntekter eller tap blir oppjustert med.

  Foto: Bård Brinchmann Løvvig

Formuesverdi (4.3.2)

– Post 4.3.2 i skattemeldingen gjelder bolig. Vi skiller mellom to ulike typer av bolig når vi beregner formuesverdien. Primærbolig er bolig du eier og bor i per 31.12.2018. Slike boliger verdsettes til 25 prosent av en beregnet markedsverdi. Sekundærbolig er bolig du eier, men ikke bor i per 31.12.2018. Slike boliger verdsettes til 90 prosent av en beregnet markedsverdi. Den beregnede markedsverdien er et slags estimat basert på statistikk på solgte boliger i samme område fra SSB, og opplysninger om boligtype, boligens beliggenhet, størrelse og byggeår.

Inngangsverdi (1.5.3)

– Verdi på det tidspunkt du overtok en eiendom. Hvordan verdien skal fastsettes avhenger av hva slags eiendom du eier. Når du har arvet en eiendom er det viktig å fylle ut denne posten med riktig beløp. Det kan være lett å trå feil fordi det er to mulige verdier her og du må finne ut hvilken av de er den riktige i ditt tilfelle. Du må nemlig finne ut om den du har arvet eiendommen av kunne ha solgt eiendommen uten at en gevinst ble skattepliktig.

– Gevinst er differansen mellom prisen de betalte for å kjøpe eiendommen og verdien på tidspunktet av et eventuelt salg. Var eiendommen eid og bebodd av den du arvet den av i mer enn 12 av de siste 24 månedene, kunne eiendommen selges uten skattepliktig gevinst. Da skal man benytte verdien på det tidspunktet vedkommende døde som inngangsverdi. Hadde vedkommende ikke bodd lenge nok i eiendommen, og gevinsten av et salg ville blitt skattepliktig, skal verdien vedkommende kjøpte eiendommen i sin tid føres inn i skattemeldingen.

Felles fastsetting (1.3)

– Dette betyr at et par skattlegges sammen for formue. Dette lønner seg når for eksempel all gjeld står på en av ektefellene, og den andre ektefellen har høyere formue enn kr 1.480 000. Giftet man seg etter 1. november 2017, skal man i utgangspunktet skattlegges hver for seg. Men den av ektefellene som har lavest alminnelig inntekt kan kreve å bli skattlagt under ett med den andre ektefellen, forutsatt at man har felles hjem før utløpet av 2018. Da skattlegges dere sammen for samlet formue.

Verdsettelsesrabatt

– Dette er en prosentvis reduksjon målt i kroner som trekkes fra en gitt formuesverdi før skatt beregnes. Rabatten omfatter for 2018 blant annet primærbolig, sekundærbolig, aksjer og driftsmidler i inntektsgivende aktivitet. Kort forklart, innebærer det at du får lavere formuesgrunnlag og lavere formuesskatt enn om det ikke skulle ha blitt gitt slik rabatt.

Datoer og frister knyttet til skattemeldingen

29. april: Frist for å delegere rettigheter til en annen for å se, endre og levere skattemeldingen

29. april: Frist for å levere aksjeoppgave

30. april: Frist for å søke om utsatt leveringsfrist av skattemeldingen

30. april: Frist for å endre og levere skattemeldingen

15. mai: Frist for å endre kontonummeret for utbetalt tilgodebeløp fra skatteoppgjøret

15. mai: Frist for å betale forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og privatpersoner. Med selvstendig næringsdrivende menes her enkeltpersonforetak og deltager i ansvarlig selskap

31. mai: Frist for å unngå rentetillegg på eventuell restskatt

31. mai: Frist for å levere skattemelding for personlig næringsdrivende

20. juni: Skatteoppgjøret – første pulje klar. Nesten alle lønnstagere og pensjonister får skatteoppgjøret sitt denne datoen

15. august: Skatteoppgjøret – andre pulje klar. Datoen er foreløpig

16. september: Frist for å betale forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og privatpersoner. Med selvstendig næringsdrivende menes her enkeltpersonforetak og deltager i ansvarlig selskap

23. oktober: Skatteoppgjøret – siste pulje klar. Datoen er foreløpig

15. november: Frist for å betale forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende og privatpersoner. Med selvstendig næringsdrivende menes her enkeltpersonforetak og deltager i ansvarlig selskap

16. desember: Utsending av informasjon om ditt skattekort starter

Kilde: Skatteetaten

PS. Dersom du fremdeles synes skattemeldingen er vanskelig å forstå, kan du finne mer informasjon om hver post på Skatteetatens nettsider.

På forsiden nå