Nekter barnet ditt å gå på skolen etter ferien? Her er tipsene

– En til to prosent av et årskull nekter å gå på skolen etter ferier.

TA PÅ ALVOR: Lytt til barnet ditt og ta det på alvor dersom det gruer seg til skolestart eller ikke ønsker å gå på skolen i det hele tatt.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Skoleferien nærmer seg slutten, og det er igjen på tide å finne frem ransel og pennal. De fleste elever forbinder nok skolestart med spenning og iver etter å treffe klassekamerater igjen. For enkelte er det imidlertid en tid preget av nerver og klump i magen.

– En til to prosent av et årskull nekter å gå på skolen etter ferier. Selv om det ikke er så mange, er det viktig å ta problemet på alvor, sier Stein Erik Ulvund, dr.philos. og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

EKSPERT: Dr.philos. og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.  Foto: Storfjell Ingar / June Westerveld

Flere årsaker til skolevegring

Han understreker viktigheten av å skille mellom kroniske skolevegrere og barn som plutselig nekter å gå på skolen, for eksempel etter sommerferien. Som regel er det flere årsaker til sistnevnte problem, mener han.

– Foreldrene kan vanligvis ikke lastes for problemet, men overbeskyttelse av barnet kombinert med at barnet ikke har venner på skolen, kan være noen av årsakene. Mobbing kan også være en medvirkende årsak.

Ulvund mener dessuten at den vanlige praten i skolegården om hva man har gjort i ferien kan være vanskelig for mange barn.

– Noen barn har vært hjemme i ferien og hatt mange fine opplevelser. Likevel er det utvilsomt en konkurranse mellom barn om hvem som har hatt den kuleste ferien. Man kan ikke utelukke at noen barn vegrer seg for å komme tilbake uten å ha vært på overnattingsturer hjemmefra, sier han.

Gruer seg til mindre tid med familie og venner

Også barnehage- og klasseromsforsker ved OsloMet, Elisabeth Bjørnestad, mener det kan være flere og sammensatte årsaker til at barnet ikke ønsker seg tilbake til skolen.

– Sommeren er en tid hvor barna ofte får være mye sammen med familie og venner, og hvor man har en litt slakkere hverdag. Det kan gjøre at en del barn gruer seg til omstillingen som følger med skolehverdagen: Liten tid til annen aktivitet og mindre tid med familien og andre venner, sier hun.

EKSPERT: Elisabeth Bjørnestad er førsteamanuensis i pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.  Foto: Sonja Balci, HiOA

Hun utdyper:

– Barn som er sensitive for forandringer gruer seg ofte ekstra. Skifte av kontaktlærer eller overgang fra barnehage til skole eller fra barnetrinn til ungdomstrinnet kan også være avgjørende for at de ikke vil på skolen.

Bjørnestad påpeker at mobbing er den aller vanligste grunnen til de vanskelige følelsene knyttet til skolestart.

– Det er helt normalt at en del barn gruer seg til nytt skoleår og det er viktig at foreldre, lærere og skole tar barna på alvor.

Dette kan du gjøre

Ekspertene advarer mot å bagatellisere problemene eller vise frustrasjon. De oppfordrer til å vise forståelse og ta barnet på alvor.

– Bli ikke sint, få ikke panikk og føl ikke skyld. Det kan smitte over på barnet og føre til at det blir enda mer usikker. Ikke press barnet for hardt. Det kan være en god grunn til at det ikke vil på skolen, sier Ulvund.

Her er Ulvund og Bjørnestads råd:

1. Forbered barnet i god tid

– Det er viktig å begynne å planlegge skolestart tidlig slik at man kan forberede barnet. Inviter gjerne skolekamerater eller andre fra skolen slik at det knytter vennekontakter før skolestart. Oppfordre barnet til å være på aktivitetsskolen eller skolefritid. Snu hverdagen i god tid slik at barnet blir vant til hverdagen og faste dagsrytmer igjen, sier Bjørnestad.

2. Snakk med barnet

– Snakk med barnet på en rolig og empatisk måte for å finne ut hva problemet kan være. Still konkrete spørsmål, for eksempel om vennskap eller om det har skjedd noe uheldig i løpet av sommeren som gjør at barnet gruer seg, sier Ulvund.

– Snakk om hva som gjør at hun/han ikke vil gå på skolen. Ta dere tid til de gode samtalene, gjerne når dere går tur eller gjør en type aktivitet sammen. Det er lettere for barnet å snakke om det som eventuelt er vanskelig når det er i aktivitet og har skolen på avstand, råder Bjørnestad.

3. Snakk positivt om skolen

– Snakk om positive ting som er relatert til skolen, enten det er situasjoner eller aktiviteter som barnet har trivdes i tidligere på skolen, tipser Bjørnestad.

4. Kontakt skolen

– Ta kontakt med skolen hvis barnet er veldig bekymret for å begynne i ny klasse eller skole, eller få ny lærer. Slik blir skolen oppmerksom på utfordringene og kan ivareta barnet godt ved skolestart, sier Bjørnestad.

FYSISK ELLER PSYKISK? Det er vanlig at barn som ikke vil gå på skolen etter ferier klager over smerter som vondt i hodet og magen, sier Ulvund. – Hvis det varer i mer enn en uke, bør man ta barnet med til fastlegen for å utelukke at det ikke er noe fysisk galt.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

5. Ta tak i mobbing og mistrivsel

– Kommer det frem at barnet mistrives på grunn av mobbing eller at det ikke har venner på skolen: Ta kontakt med skolen så fort som mulig slik at dere sammen kan legge en plan for gode tiltak og hvordan videre forebyggelse skal gjøres, råder Bjørnestad.

– Ta kontakt med klasselærer etter et par dager hvis barnet nekter å gå på skolen. Kanskje skjedde det noe på skolen rett før sommerferien som kan forklare problemet. Det kan utvilsomt best løses ved et samarbeid mellom hjem og skole. Jo raskere, desto bedre. Det er viktig at problemet ikke får utvikle seg til en kronisk tilstand, sier Ulvund.

6. Pass på at skolearbeid blir gjort

– Gjør det lite attraktivt å være hjemme ved å kreve at barnet skal gjøre skolearbeid. Det gjør også at det ikke blir hengende etter i skolefagene. Vær bevisst på at problemet kan løses gjennom tålmodighet og åpenhet, sier Ulvund.

Søk hjelp

– Dersom barnet ofte trekker seg tilbake for seg selv, har vedvarende vondt i magen før skolestart, mister matlysten, eller blir fort irritert og frustrert når det snakkes om skole, er det tegn man bør være obs på, sier Bjørnestad.

Dersom ikke problemene løser seg etter noen dager, bør foreldre ta kontakt med skole og helsetjenesten for støtte, råd og veiledning, mener ekspertene.

– Hvis problemet ikke har bedret seg i løpet av en ukes tid i samarbeid med skolen, er det lurt å ta kontakt med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Hvis du mener skolen ikke tar problemet på alvor og gir den hjelpen som er nødvendig, kan du klage til Fylkesmannen. Skolen har plikt til å hjelpe, og noe er galt hvis du og barnet føler dere alene om problemet, opplyser Ulvund.

På forsiden nå