Norske barn føler seg sunne og fornøyde

Norge kommer svært godt fra det i en UNICEF-rapport om barns levekår. Barna har selv vurdert egen helse og hvor fornøyde de er med livet.

HAR DET GODT: Sammenlignet med andre industriland er det få barn i Norge som føler at de har dårlig helse eller et fælt liv.   Foto: Frank May/NTB scanpix

Saken oppdateres.

I UNICEFs store internasjonale rapport om barns levekår er barn i alderen 11 til 15 år bedt om å vurdere egen livssituasjon på en skala fra 1 til 10, der livskvalitet på 4 eller lavere ses på som dårlig.

I Norge er det bare 4,5 prosent som opplever egen livssituasjon som dårlig, bare nederlandske barn kan slå det, med 4,4 prosent, mens greske og australske barn er på samme nivå i selvopplevd livskvalitet som norske barn. De fleste barn i undersøkelsen velger 8 av 10 mulige på skalaen for hvordan de opplever livet sitt.

Danmark best i klassen

Avstanden fra de dårligst stilte barna til dem som har det gjennomsnittlig bra, er kortest i Danmark. Norge og Finland deler andreplassen.

Også i Sveits står det bra til, mens Italia, Bulgaria og Tyrkia har størst sosiale ulikheter i Europa.

Det viser nye tallene fra 41 EU— og OECD-land.

Forskjellen mellom de rikeste og fattigste er på sitt høyeste nivå på 30 år i de fleste av landene. I 19 land lever de fattigste 10 prosentene av barna på under halvparten av gjennomsnittsinntekten. Norge er landet med minst inntektsforskjell, der de fattigste 10 prosentene av barna har inntekt på to tredeler av snittinntekten.

UNICEF Norge er mest opptatt av at omtrent en elev i hver klasse opplever livet som dårlig, enda Norge er et av verdens absolutt beste land å vokse opp i:

— Disse barna har større risiko for å droppe ut av skolen og for å utvikle helseproblemer. Derfor er det helt avgjørende at vi lytter til disse barna når vi skal utforme ny politikk og gir barnas stemme den plassen den rettslig sett fortjener, sierjuridisk rådgiver Ivar Stokkereit til NTB.

Er du en aktiv idrettsforeldre?

Synet på seg selv

Mari Trommald, direktør i Bufdir, trekker frem at noen er mer utsatt enn andre:

— Jenter, spesielt i alderen mellom 13 og 15, hadde større sannsynlighet for å havne i nederste gruppering på livskvalitet, og barn fra defattigstefamiliene hadde 15 prosent større sannsynlighet til å score lavt på livskvalitet, sier hun.

Til tross for at barn på papiret har lavere inntekt, dårlige helsetilbud eller færre muligheter til utdanning kan de fint være mer fornøyd med livet enn andre.

For eksempel er det bare 4,8 prosent av barn i Romania, nesten like få som i Norge, som rapporterer at de har dårlig livskvalitet. I Sverige sier hele 8,2 prosent av barna at de har det dårlig, og svenske barn havner helt nede på 26. plass av landene i undersøkelsen.

Det viser ifølge UNICEF hvordan barns livskvalitet påvirkes av hvem de sammenligner seg med.

Sunne barn

Den omfattende rapporten blir lagt fram torsdag, og barna har også svart på hvor ofte de i løpet av siste halvår har hatt hodepine, vondt i magen, søvnproblemer, dårlig humør eller vært nedstemte, nervøse eller svimle.

Har du sett de utrolige bildene?

I Norge svarte knapt 15 prosent av barna at de føler en eller flere av disse psykosomatiske symptomene daglig. Det er bedre enn for alle de andre landene i undersøkelsen, der Finland havner på andreplass, tett bak Norge, mens Danmark og Sverige er på fjerde og åttende plass.

Resultatene presenteres på et frokostseminar i Oslo torsdag der tema er norske utfordringer. Blant deltakerne er barne— og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) som skal snakke om regjeringens strategi for å avhjelpe barn som lever i fattigdom i Norge.

Her får du flere saker fra familie og oppvekst:

Og mer inspirasjon til navn:

Fattige barn i Norge

I 2014 bodde 9,4 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer om lag 92.000 barn og inkluderer hushold som har hatt lavinntekt over en periode påtre år.

UNICEF-rapporten «Fairness for Children» bekrefter disse tallene. Rapporten definerer fattige som de 10 prosentene av befolkningen med lavest inntekt.

For barn i Norge handler fattigdom mye om å være ekskludert fra sosiale sammenhenger fordi man ikke har råd til å være med

I 2015 lanserte regjeringen sin todelte strategi mot barnefattigdom.

Midlene er tiltak som reduserer effekten av fattigdom og økt forebyggende innsats f or å motvirke at fattigdom går i arv fra foreldre til barn.

Kommuner og organisasjoner får i 2016 164 millioner kroner i tilskudd til ferie- og fritidsopplevelser og annet for 50.000 barn og unge.

Kilde: Bufdir (©NTB)

UNICEFs barnerapporter

Med ujevne mellomrom sender UNICEF ut store internasjonale rapporter om levekår for barn i de industrialiserte landene.

«Report Card 13 Fairness for children» lanseres i Paris torsdag 14. april.

Tema er hvordan økende økonomisk ulikhet bidrar til at grupper i ulike land får sine muligheter i livet redusert.

Kilder: UNICEF og Bufdir (©NTB)

På forsiden nå