Nysgjerrig på egen slekt? Slik finner du forfedrene dine – steg for steg.

– Alle mennesker har sin egen historie. Det blir man jo fascinert av, sier slektsforsker Karin Arnesen.

Slektsforsker Karin Arnesen (til høyre) hjelper folk som ønsker å finne ut mer om forfedrene. Jørgen Nordby, Emil Nordby Jakobsen og Nora Konstanse Hansen er på navnejakt til familiens nye tilskudd. De vil helst finne et navn med tilknytning til slekten.  Foto: Stein Bjørge

Saken oppdateres.

– Jeg har tenkt litt på navnet Hans. Hansen blir ett av etternavnene, og det er jo litt kult å hete Hans Hansen.

Nora Konstanse Hansen ser bort på samboer Jørgen Nordby og hans sønn Emil Nordby Jakobsen (11). De sitter i Byarkivet sine lokaler i Oslo. Rundt dem står metervis med hyller stappfulle av bøker. Bøkene kan gi informasjon om nordmenns slekt flere hundre år tilbake i tid. Hvem de var, hvordan de bodde og hva de jobbet med står skrevet mellom disse permene.

Slektsforsker Karin Arnesen bruker Arkivverkets Digitalarkiv for å finne ut hvem Nora Konstanse Hansens slekt er.  Foto: Stein Bjørge

På bordet foran Hansen kaster den grønne leselampen lys over Karin Arnesens PC- skjerm. Arnesen jobber som slektsforsker for den frivillige organisasjonen Slekt og Data. Med målrettede søk i Digitalarkivet forsøker hun å nøste opp i Hansen og Nordbys slektstre. Paret venter en gutt i februar, og i dag er de på navnejakt. Helst vil de gi sønnen et navn som stammer fra forfedrene.

– Vi synes det er spennende å finne ut hva de het og om det finnes noen spennende navn vi kan bruke, forteller Hansen.

De kommende foreldrene ønsker et «stødig» navn, som til tross for å være gammelt, fremstår som nytt i dag.

– Vi ønsker ikke å ha for mange assosiasjoner til navnet. Likevel bør det ha en historie. Et sånt navn hadde vært kult å finne i dag, sier Nordby.

– Og så er vi litt uenige, så vi må sjekke ut ulike alternativer. Det er greit å ha flere navn på lista slik at vi ser hva som egentlig passer når han kommer ut, legger Hansen til.

Roald, Lyder, Kornelius, Alfred, Anton og Olaf er blant navnene som er å finne i Nordby og Hansens slektstrær.  Foto: Stein Bjørge

Folketellingene gir mye informasjon

I seks år har Karin Arnesen hjulpet mennesker med å grave bakover i familiehistorien. Interesse for slektsforskning har hun alltid hatt. Det handler blant annet om at hun ikke har visst så mye om sin fars slekt.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å vite mer, men kjente ingen som kunne hjelpe meg. Først prøvde jeg meg frem på egen hånd, men da jeg meldte meg inn i Slekt og Data, tok det av, forteller hun.

Arnesen påpeker at hvem som helst har tilgang på de samme kildene som slektsforskerne bruker. Utfordringen er å vite hvordan en kan finne frem i mylderet av informasjon. Hun mener folketellingene er den viktigste databasen vi har for å finne ut mer om våre forfedre.

– Vi har offisielle folketellinger helt frem til 1910. Mellom 1801 og 1865 mangler det imidlertid mye informasjon, og det er derfor vanskelig å finne data i akkurat dette tidsrommet. Fra neste år blir folketellingen fra 1920 offentliggjort.

Det at vi er få i dette landet er en fordel når det kommer til slektsforskning, sier hun.

– Arkivmaterialet i Norge kan ikke sammenlignes med arkivmaterialet i land som for eksempel Spania. En stor del av arkivmaterialet i Norge er i tillegg oversiktlig, i motsetning til i andre land.

– Så det er ikke så vanskelig å finne frem til egne forfedre som mange kanskje tror?

– Nei, definitivt ikke. De siste årene er det blitt så utrolig mye lettere. Mye av det som nå legges ut på Digitalarkivet er digitalisert. Det vil si at informasjonen enten er avfotografert eller transkribert. Sistnevnte gjør at stoffet blir søkbart.

Bybrannen i Christiania 1858 førte til pålegg om å brannsikre alle bygninger i hovedstaden. Disse brannsikringsprotokollene finnes i dag på Byarkivet i Oslo. Her står detaljer om når hvert enkelt bygg ble reist, hvor mange rom det inneholdt og hvordan innredningen så ut. – Mange synes det er interessant å vite hvordan forfedrene deres bodde i dette området, forteller slektsforsker Karin Arnesen.  Foto: Stein Bjørge

– Alle har en historie

Arnesen forteller at mange ønsker hjelp til å finne ut mer om familien sin for å søke svar på hvorfor ting er blitt som de er blitt.

– Hvor du kommer fra, enten du liker det eller ikke, har en betydning for deg. Jeg tror ofte det er bedre å få de dårlige nyhetene og kunne bearbeide dem, i stedet for ikke å vite, sier slektsforskeren.

I dag er mye av informasjonen lettere tilgjengelig enn før. Det gjør at folk blir ekstra nysgjerring på å finne ut mer om egen familie, tror hun.

– Alle mennesker har sin egen historie. Det blir man jo fascinert av. Slektsforskning handler om så utrolig mye mer enn navn, gener og slektskap. Som tilleggsbonus kan du få innsikt i historie knyttet til det sosiale, økonomiske, lokale og nasjonale. Du blir simpelthen litt klokere.

Det finnes imidlertid ikke mange sikre kilder før 1650, forteller Arnesen. De eldste kirkebøkene går tilbake til denne tiden, men her er det som regel forutsatt at man kan lese gotisk.

– I tillegg var det ofte dårlig belysning, og noen av prestene hadde kanskje dårlig syn. Ikke alle var like etterrettelig, heller. Jo lenger bak i tid, desto flere usikkerhetsmomenter finnes.

– Snakk med de eldste

Fremdeles leter Arnesen etter Hansen og Nordbys forfedre. Navnene Roald, Lyder, Kornelius, Alfred, Anton og Olaf er dukket opp i parets slektstrær.

– Olaf har jeg vurdert. Det var broren til min morfar. I tillegg er det flere som heter det på Jørgens side, forteller Hansen.

Arnesen sier mye kan letes frem dersom man kjenner til avdødes navn og bosted. Hun har ett råd til alle som er interessert i å vite mer om egen slekt:

– Snakk med de eldste i familien, og finn ut mest mulig før det er for sent.

– Interessen for slektsforskning skyter i været når det har vært populære tv-program om familiehistorie, slik som NRK-programmet «Hvem tror du at du er?», forteller slektsforsker Karin Arnesen. Her sammen med familien Nordby Hansen.  Foto: Stein Bjørge

Slik finner du dine forfedre

1. Begynn med deg selv

Start med å skrive ned det du allerede vet. Det enkleste er å starte med deg selv og gå bakover i tid. Skriv navn på mor, far, søsken, besteforeldre og kanskje til og med oldeforeldre eller tippoldeforeldre om du vet navn på noen av dem. Når du starter med å skrive ned alt du vet om familien din, får du fort en oversikt over hvilke spørsmål du har behov for å finne svar på. De fleste vil fort oppleve at de trenger å spørre andre for å få vite mer. Hva er egentlig navnet på oldemor? Og hvor ble egentlig bestefar født?

2. Oppsøk hjelp

Få hjelp fra både slekt og profesjonelle til å tette hullene. Snakk med andre slektninger, og hør om de kan navnet på dem du ikke vet hva heter. Spør også om de vet noe mer om disse personene enn bare navn. Husk å skrive ned det du får vite.

Du kan også oppsøke et av Slekt og Datas slektshjelp-tilbud som du finner over hele landet og få hjelp av slektsforskere. Du finner en oversikt over hvor og når du kan få hjelp her.

3. Start letingen etter mer informasjon om din slekt på nett

Nå er det enklere enn noen gang å søke i fortiden hjemmefra, mye er digitalisert og lett tilgjengelig fra din datamaskin eller mobil: På Digitalarkivet kan du søke i blant annet folketellinger og kirkebøker. Folketellingen er en oversikt over hele befolkningen i Norge på et gitt tidspunkt. Den siste tellingen vi har tilgang til er den fra 1910. Kirkebøkene gir oss en oversikt over fødsler, dåp, giftermål og dødsfall. Dette er nyttig å vite når du skal gå videre.

Eksempel: Du finner oldemor som barn i en folketelling. I samme oversikt vil du finne navnet på foreldrene hennes. Da kan du søke videre på deres navn og komme enda lenger tilbake i familien.

Hos Nasjonalbiblioteket kan du søke på et navn og få opp treff i blant annet aviser og bøker. Her finnes det blant annet mange bygdebøker, som er en oversikt over personene som bor i en bestemt by. Her kan du få opp oversikt over familien din og navnet på disse.

Gravminner gir deg en mulighet til å finne slektninger i perioden etter år 1910, hvor tilgangen til annet arkivmateriale er begrenset.

4. For de mer erfarne: Gå videre til de fysiske arkivene

Selv om det er mulig å finne ut mye om slekten via nettet, må vi etter hvert oppsøke lesesalene på landets arkiver. Det er her du finner flere detaljer om familien.

Eksempel: Du ser i folketellingen at oldefar bodde på et skolehjem da tellingen ble gjennomført. Da kan du kanskje finne ut hvorfor han havnet der ved å kikke på arkivet etter skolehjemmet han var på.

Lurer du på hvilket arkiv du skal lete i? Ta kontakt med Arkivverket som er den statlige arkivinstitusjonen i Norge, eller Slekt og Data.

Emil Nordby Jakobsen, Jørgen Nordby og Nora Konstanse Hansen er på navnejakt i Byarkivets lokaler i Oslo.  Foto: Stein Bjørge

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

På forsiden nå