Oppdragelsesekspert tar oppgjør med roskulturen

— Hvis vi roser barna når de presterer, er det en risiko for at de kun tror de er verdifulle når de presterer – at vi elsker dem kun når de er dyktige.

ROS: Psykologisk adferdsviter Petra Krantz Lindgren ser flere problemer med ros. - For det første er det ikke likeverdig. Når jeg sier til barnet: «Å, så flink du er», tar jeg meg samtidig retten til å bedømme barnet. For det andre påvirker skryt barnets selvbilde, sier hun.  Foto: Illustrasjonsfoto oneblink1 NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

— Vi lever i en prestasjonstid der det er viktig å være flink. Vi vil ha fine barn som er veloppdragne og som får gode karakterer på skolen. Da er det lettere å gjøre som alle andre, istedet for å stole på seg selv.

Det sier Petra Krantz Lindgren, psykologisk adferdsviter og en av Sveriges mest populære foredragsholdere for foreldre.

UPERFEKTE: - Vi foreldre er ikke perfekte, og barna trenger heller ikke perfekte foreldre, sier Petra Krantz Lindgren, psykologisk adferdsviter og en av Sveriges mest populære foredragsholdere for foreldre.  Foto: Privat

Nylig kom boken hennes Barnas sunne selvfølelse – voksnes ansvar på norsk. Der tar hun et oppgjør med roskulturen som dominerer i barneoppdragelsen.— Jeg ser flere problemer med ros. For det første er det ikke likeverdig. Når jeg sier til barnet: «Å, så flink du er», tar jeg meg samtidig retten til å bedømme barnet. For det andre påvirker skryt barnets selvbilde. Hvis vi roser barna når de presterer, er det en risiko for at de kun tror de er verdifulle når de presterer – at vi elsker dem kun når de er dyktige, sier Krantz Lindgren.

Inviter til samtale

I stedet for å rose, mener adferdsviteren at vi må få til gode samtaler med barna, sette av tid og vise oppriktig interesse.

— Hvis man er vant til enten å skryte eller å kjefte, tar det litt tid å snu dette. Jeg mener man må få til et likeverdig forhold og gode samtaler der barna åpner seg. Sier man: «Å, så fin Lego du har bygget!», bedømmer man i stedet for å invitere til samtale. Dette kan man enkelt snu ved heller å si: «Jeg ser du har bygget Lego. Hva har du bygget? Fortell?».

Jeg ser flere problemer med ros. For det første er det ikke likeverdig. Petra Krantz Lindgren

Skolen har for mye fokus på resultater

Begrepet «selvfølelse» har glidd inn i skolens pedagogiske språk de siste 10–20 årene. Ifølge forfatter og psykolog Lawrence A. Pervin er begrepet hentet fra personlighetspsykologien og dreier seg om barnas tolkning av indre stabile trekk ved sin egen personlighet.

Patric Glavin har jobbet som lærer i barne— og ungdomsskolen og arbeider nå som veileder på et ressurssenter. Sammen med kollega Sven Oscar Lindbäck har han nylig gitt ut boken Å undervise i sosial kompetanse . Han mener skolen må mer på banen for å styrke elevenes selvfølelse.

- Det er for mye fokus på resultater og prestasjoner i norsk skole. Det er fint å sjekke tilstanden med nasjonale prøver, men det er feil å rette undervisningen inn på drilling til disse prøvene. Lærere må bli flinkere til å veilede prosesser og selve arbeidet, ikke bare bedømme resultatene. Det er viktig å vise elevene at det er lov å feile, sier pedagogen.

Barn må lære å akspetere seg selv

Elever med lav selvfølelse tror at hele deres egenverdi avhenger av hva de presterer. Det er derfor viktig at barn og unge lærer seg å få et realistisk bilde av seg selv og å akseptere seg selv og oppleve at en blir satt pris på for den en er. Han støtter Petra Krantz Lindgren i at mye av nøkkelen ligger i hvordan man snakker med barna.

oppvekstcover4.JPG 

— Man kan bare se på utfordringene i ungdomsskolen med psykiske lidelser, spiseproblemer og selvskading. Der er det mange flinke piker som ikke vet ikke hvorfor de er flinke. De burde heller ha fått høre «Så bra at du tør si meningen din» enn «Så fin du er». Les også:

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Slik får du til teambuilding i familien

Sett av øremerket tid: Petra Krantz Lindgrens beste tips er å sette av ti minutter hver dag til samvær, ti minutter der du gjør noe gøy sammen med barnet og kun fokuserer på det. - Det barna ønsker er jo foreldrenes oppmerksomhet, og får de ikke det, krangler de med søsken eller hopper i sofaen for å få det, sier Lindgren.

Teambuilding: I stedet for å kjefte er det like greit å sette av den tiden til å gjøre noe hyggelig sammen i hverdagen. Det er jo det vi gjør i arbeidslivet. Da reiser vi på seminar og leker Fangene på fortet og synger karaoke for å ha teambuilding. Det samme gjelder i familien: Ha det gøy sammen, da samarbeider vi mer, legger adferdsviteren til.

Møt barnet der det er: Et annet viktig råd til foreldre for å få til gode samtaler, er å møte barnet der det er selv om det ikke alltid passer inn i de voksnes forventninger.

  • Barn og unge er ikke alltid så veltalende. Kommer barnet hjem, smeller med døren og sier: «Hater den jævla drittskolen», er det ikke tid og sted for å irettesette språkbruken. Vi må lytte bak ordene og gjette oss frem til hva barnet egentlig forsøker å fortelle oss. Ikke si: «Jeg vil ikke at du snakker sånn», men si heller: «Det høres ut som du har det vanskelig på skolen nå, fortell?». Det får barnet eller ungdommen til å ville dele tanker og opplevelser, så får man heller ta det med den stygge språkbruken senere.
På forsiden nå