Sexolog: Seksualopplysningen var ikke bedre før

Unge vil vite hvordan de har bra sex, ikke bare alt det negative.

PORNOBLAD I SKOGEN. Seksualopplysningen er bedre nå enn før, sier sexolog, som ikke vil tilbake til da man lærte alt av pornoen.   Foto: ROLF M. AALGAARD

Saken oppdateres.

Det har kokt i sosiale medier etter at forfatter og spaltist i Aftenposten Oppvekst, Tore Renberg, gikk ut med et ønske om å få «sexen tilbake til pornobladene i skogen».

Basert på blant annet en flau opplevelse med å høre på NRK P3s «Juntafil» sammen med sin toårige datter, skriver Renberg at han ikke vil ha mer sex i offentligheten, og at han tror «det er bra for menneskene, unge som voksne, å oppdage ting selv».

— Jeg er sorry for det, ungdom, kall meg gamlis, kall meg konservativ, men jeg synes dere vokser opp i en uverdig og påtrengende offentlighet.

Les kommentaren her:

Er sex blitt tabu?

Twitter og Facebook koker over av meninger rundt forfatterens innspill. Særlig viser mange til debatten som har vært rundt NRKs seksualopplysningsprogram Newton, som blant annet ble sensurert av Facebook.

GLAD FOR ENGASJEMENT RUNDT SEXOPPLYSNING. - Jeg ønsker velkommen at boken igjen skaper engasjement, sier forfatteren av den omstridte boken.   Foto: Per Holm Knudsen

For bare noen uker siden skapte den snart 40 år gamle, danske boken «Slik får man barn» blest både i utlandet og her hjemme. Nordmenn har blitt mer ukomfortable med nakenhet og seksualitet nå enn man var på 70— og 80-tallet, uttalte sexolog Thomas Winther.

Var alt bedre før?

Sexolog Gro Isachsen er ikke enig med Renbergs karakteristikk av dagens seksualopplysningsprogrammer som uverdige og påtrengende, og mener snarere ting har blitt bedre.

— Programmer som Juntafil, Trekant og Newtons serie om puberteten er god seksualopplysning, og et langt bedre alternativ enn at porno skal sette premissene for hva sex er.

Skulle man som Renberg føle seg støtt, så finnes det uansett en av-knapp, sier Isachsen, som mener kroppspress i media er mer problematisk.

Gro Isachsen  Foto: ARKIVFOTO: Holm, Morten/NTB SCANPIX

Hun synes seksualopplysningsprogrammer som Juntafil fyller en viktig rolle da mange foreldre er dårlige til å snakke med barna om sex. Seksualundervisningen i skolen er også alt for dårlig, ifølge Isachsen. — Det går fortsatt mye i blomster og bier, og skolens seksualundervisning preges av fokus på det negative, som abort og kjønnssykdommer, mens de unge gjerne vil vite hvordan man får bra sex. Samtidig viser undersøkelser at unge synes det er flaut og derfor ikke ønsker å lære om sex fra foreldre og lærere, sier Isachsen.

Juntafils kommentar til Renberg: Som man roter i skogen får man svar

Guri Idsø Viken: Jeg vil ha sexen ut av skogen

Det er ingen spenning igjen

— Jeg er egentlig litt enig med Tore Renberg, sier Marte Frimand-Anda, som står bak foreldrebloggen casakaos.blogg.no, en blogg for uperfekte foreldre.

Hun synes seksualopplysning ment for ungdom i dag er så detaljrikt at det ikke er noe spenning igjen.

— Å la ungdommen få prøve og feile litt, være litt nysgjerrige og ikke vite helt hva som venter dem, prate litt og hviske om det, og så teste ut når tiden er inne, er en verdifull opplevelse. Det er mye skriving om sex og kropp. Ungdom googler det de lurer på, og kan bli mer forvirret enn opplyste. Når det er sagt, så gir programmer som Juntafil god informasjon, i stedet for feilinformasjon, sier Frimand-Anda.

INGEN SPENNING IGJEN. - Det er mye skriving om sex og kropp. Ungdom googler det de lurer på, og kan bli mer forvirret enn opplyste, mener Marte Fridmand-Anda.   Foto: PRIVAT

Ingen blomster og bier

Hun har to barn, en fireåring og en femåring. Sistnevnte er nysgjerrig og lurer på hvordan han ble til.

— Jeg er ærlig, det er ikke blomster og bier. Men se an barna litt, viser de interesse? Da er det greit å være ærlig. Jeg synes ikke det er greit å ta et lite barn og si «nå skal vi snakke om sex», hvis barnet ikke bryr seg, sier Frimand-Anda.

Femåringen er veldig interessert, og stiller mange detaljerte spørsmål og får detaljerte svar, forteller hun. Han har fått se Newton-programmet «Pubertet».

— «Hvordan kom det frøet inn i magen?» Så må jeg forklare hvordan det gikk til. «Hæ? Hvordan det går an?», sier Frimand-Anda.

Mer om debatten rundt Newton her:

Newtons pubertsserie vekker oppsikt i USA

Foreldre må snakke mer med barn om seksualitet

Newtons barne-TV sensurert av Facebook

Flere kommentarer fra Renberg:

Kjenner du noen som husker absolutt alle detaljer?

«Har du en tenåring i huset som sliter? Det er ikke deg hun trenger. Det er musikken.»

- Vi ble dummere i huset vårt da vi sa opp papiravisa. Det ble som en slags dumhetens domino.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

Slik snakker du med barna om sex

Terapeut, forfatter og pedagog Margrete Wiede Aasland har skrevet bok om barn og seksualitet, og deler her sine tips om hvordan man bør snakke med barn om sex.

– Hvorfor bør man snakke med barn om seksualitet?

– Det er viktig å huske på at vi er seksuelle vesener helt fra vi unnfanges. Barn er nysgjerrige og da er det både fint og viktig å gi dem svar på det de lurer på. De som har et godt forhold til seg selv og kroppen sin, får også et trygt og godt forhold til andre mennesker.

– Når bør man ta opp tema?

– Aller helst før barna begynner på skolen, de syns fort det blir flaut når de blir litt eldre. Tilpass hvor mye informasjon du deler ut i fra barnets alder og nysgjerrighet.

– Hva bør barnet vite på ulike alderstrinn?

– I tre-fire års alderen kan man fortelle at babyer ligger i mors mage før den kommer ut. For noen barn vil dette være nok, andre vil nok spørre hvor babyen kommer fra. Da kan vi si at inne i kvinne er det eggceller og at i mannens testikler er det sædceller. Bruk gjerne de latinske ordene på kjønnsorganer, det er fint at barna lærer riktige begreper. Forklar at for at det skal bli en baby må en sædcelle fra en mann inn i en eggcelle fra en kvinne. Dette skjer når mannens penis blir stiv og kvinnens skjede myk og luftig. Legg vekt på å forklare at dette skjer når voksne kysser, koser og er forelsket. Fortell at det er dette som kalles å elske eller å ha samleie, og at voksne gjør det fordi det er godt og fordi de er glad i hverandre. Og at noen ganger blir det en baby av dette.

– Hvor ofte bør man ta opp tema?

– Snakk om det innimellom, men husk at alt ikke avhenger av én enkelt samtale. Ta det opp når det føles naturlig, for eksempel når bekjente er gravide eller når barnet skal få søsken.

– Hvordan bør man reagere på at barn tar på seg selv?

– Barn plukker seg alle steder, både i ørene og noen ganger på tissen. Da vil de merke at det er godt, det er naturlig at de berører kroppen sin på denne måten. Det er ofte vi voksne som ikke vet hvordan vi skal reagere på dette. Da er det viktig å huske på at barnet ikke forstår hvorfor du som voksen reagerer som du gjør. Det man bør gjøre, er å forklare barnet at når man skal kose med tissen sin så kan man godt gjøre det når man er for seg selv. Forklar dem når og hvor det passer, og når og hvor det ikke passer. Dette er en del av sosialiseringsprosessen.

– Er det noe man kan vente med å fortelle de minste barna?

– Små barn trenger ikke så mye kunnskap om seksualitetens mysterier. På skolen vil barnet etter hvert lære mer om kroppen og dens funksjoner. Når barnet blir eldre er det viktig at de også lærer om følelser, samspill og forelskelse. Hva en kjæreste er og at man kan si både ja og nei til klemming og kyssing. Hva som skjer i et samleie, med tanke på forspill og orgasme er noe som kan komme på et senere tidspunkt.

– Hva bør foreldre gjøre hvis de syns det er fryktelig flaut å snakke om sex?

– Alle kan ha nytte av å tenke over om deres egen oppvekst har bidratt til at de har fått et godt forhold til egen seksualitet og kropp. Jeg har aldri møtt noen som har sagt at det at man har snakket fornuftig om seksualitet i barndommen har gjort tema vanskelig i voksen alder.

Men det er lov å bli litt flau av å snakke om sex. For det er jo litt flaut.

Tore Renberg (43)

Er forfatter, spesielt kjent for oppvekstromanene «Mannen som elsket Yngve» og «Kompani Orheim», og har også skrevet flere barnebøker

Han er aktuell med sin andre bok om Hillevågsgjengen, «Angrep fra alle kanter»

Renberg bor i Stavanger sammen med kjæresten

Han har to barn og tre bonusbarn

Tore Renberg er fast spaltist i Aftenposten Oppvekst

På forsiden nå