Slik får åttebarnsforeldrene tid til å være kjærester

— Det har vært tider hvor Jan Frode og jeg nærmest bare har møtt hverandre i døren, den ene på vei hjem fra jobb, den andre på vei til.

- Hva som er utfordring for foreldre og i parforholdet? Jeg tror det er en kombinasjon av alt, ikke nødvendigvis de store eller de små barna, sier Helena Smedsrud (38) Sammen med mannen Jan Frode har de to jenter på 18, Dorotea 18 måneder og Abelone 18 år. Dessuten ytterligere seks barn der imellom.  Foto: Nelly Smedsrud

Saken oppdateres.

Det å ha en tenåring i huset sliter minst like mye på foreldrene som å ha en baby, mener den amerikanske forfatteren og antropologen Jennifer Senior.

Er dette en påstand som norske foreldre kjenner seg igjen i? Vi spurte Helena Smedsrud, hun burde vite, og Frode Thuen, psykologiprofessor.

Smedsrud og ektemannen Jan Frode har åtte barn i alderen 15 måneder til 18 år, og deriblant flere tenåringer i hus.

— Hva som er utfordring for foreldre og i parforholdet? Jeg tror det er en kombinasjon av alt, ikke nødvendigvis de store eller de små barna, sier 38-åringen fra Krokstadelva i Buskerud.

Det gjennomgående ved vår oppdragelse er sunt bondevett. Helena Smedsrud

Ikke A4, A10

— Det er likevel et litt overraskende utspill, for jeg hører jo folk sier at de minste er krevende og at det sliter på parforholdet. Vår erfaring er at alle aldere er krevende på hver sin måte. Når de blir større er det mye å følge opp i skole og aktiviteter. De ønsker seg dyre ting, når skal man være med på dansen og når skal man sette ned foten, det kan være en kjempeutfordring, medgir hun.

- Vi tror vi har funnet vår lykkeformel, det er flere småting som gjør at vi føler oss sammensveiset som par og familie, sier åttebarnsmor Helena Smedsrud. Her med mannen Jan Frode, eldstedatter Abelone (18) og yngstejenta Dorotea (18 mnd.)  Foto: Nelly Smedsrud

Familien Smedsrud er nemlig ingen A4-familie, det er riktigere er å kalle dem A10. I tillegg til mor og far er det Abelone (18), Nelly (15), Ferdinand (14), Leander (11), Fiorella (9), Konstantin (7), Sokrates (6) og Dorotea (15 måneder).— Vi er jo to om jobben, det er jo ikke slik at man er alene med åtte stykker. Dessuten er det mye god hjelp i de eldste. Og jeg syns det går veldig greit med de tenåringen vi har. Nøkkelen er god dialog, det syns jeg vi har. Man må jo ikke være så bekymret hele tiden, eller tenke det verste. Man må stole på ungdommen. Det gjennomgående ved vår oppdragelse er sunt bondevett, og så tenker mannen min og jeg veldig likt og vi er ikke så opptatt av hva andre folk mener.

- Mulig vi står der på bar bakke igjen

- Og innen minstejenta Dorotea blir tenåring bør dere vel ha svart belte som tenåringsforeldre?

— Men vi vet jo aldri, hun kan jo være en helt annen type og tidene forandrer seg. Det er mulig vi står der på bar bakke igjen, ler hun.

- Hvordan opprettholder dere et godt parforhold?

— Vi tenker likt og har en god kommunikasjon oss i mellom. Vi tror vi har funnet vår lykkeformel, det er flere småting som gjør at vi føler oss sammensveiset som par og familie, sier åttebarnsmoren.

Hun mener det gjelder å ikke ha for store ambisjoner eller krav. Får mor i huset en handletur på butikken alene, er det nok egentid for henne.

Det kan være vanskeligere å enes om innetider enn leggerutiner. Psykolog Frode Thues

- Det samme med partid, vi er godt fornøyd om vi får en halvtime i sofaen alene på kveldene etter at ungene er lagt. Da kan vi se på tv eller snakke sammen. I tillegg er stunden rundt middagsbordet viktig for familien. Men det har vært tider hvor Jan Frode og jeg nærmest bare har møtt hverandre i døren, den ene på vei hjem fra jobb, den andre på vei til. Men den tiden vi er sammen prøver vi å roe ned hjemme, vi trenger ikke finne på så mye for å være sammen, sier hun.

Underkommunisert utfordring

Psykologiprofessor Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen mener det er underkommunisert at det å være tenåringsforeldre er en prøvelse på parforholdet. Han gjenkjenner tankegodset fra USA.

— Dette er ganske sikkert gjeldende for norske parforhold ogs å, selv om vi ikke har undersøkelser som har sett på det samme, sier han og forklarer hvorfor:

Psykologiprofessor Frode Thuen mener det er utfordrende å ha ungdommer fordi det krever så mye av oss på mange områder.  Foto: Nordli Katrine

Det er utfordrende å ha ungdommer fordi det krever så mye av oss på mange områder. Foreldre kan takle og fortolke problemer veldig ulikt. Ungdommens personlighet kommer tydeligere frem, den hun eller han ligner på av foreldrene vil også kunne utvise mest forståelse for det gjenkjennbare reaksjonsmønsteret , sier han, og kommer med et eksempel:

Den av foreldrene som selv slet med skolemotivasjon, vil i større grad kunne være overbærende med poden som er skolelei. Spørsmålet blir: Hvem av foreldrenes reaksjon eller regler skal gjelde? Det kan være vanskeligere å enes om innetider enn leggerutiner.

Har du tips til temaer vi bør skrive om? Ta kontakt her

Fast i et spor

Men det trenger ikke handle om foreldrerollen. Har man tenåringer, har de to voksne naturlig nok levd en stund sammen. Jo lenger tiden går, jo større er sjansen for at man kan ha kjørt seg fast i et spor.

— Man har kanskje bedre tid enn i småbarnsfasen til å gjøre «kjæresteting», men det er ikke sikkert at man lenger er så opptatt av å gjøre de romantiske tingene sammenlignet med tidligere i forholdet, sier han.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

Her er Thuens råd for tenåringsforeldre
  • Som med alt: Forebygg tidlig, det gjelder å komme problemene på forskudd og ikke vente med å ta tak i det til det har vokst seg over hodet.
  • Bli bevisst på hva som er problemet, avdekk hva det handler om, se mønsteret. Klarer man å løfte det litt ut av det dagligdagse vil det kunne være viktig og forebyggende.
  • Prøv å finne en felles forståelse og perspektiv på problemet. En felles håndtering er vanskelig uten en felles forståelse.
  • Ikke tenk at parforholdet kan tas tak i siden. Tenåringsfasen (særlig om man har flere barn) kan være lang, det er den ene grunnen. Dessuten, kommer man ikke greit gjennom denne fasen som par, blir det vanskelig bedre etterpå, er min erfaring.
  • Overfor tenåringsbarna: Dialog er en nøkkel. Hvis man ikke har hatt tradisjon for god dialog mens barna var små, blir det en vanskelig oppgave når de blir større. Her må man være proaktiv.Særlig fedre kan ha forsømt seg litt her.
  • Etablere fra barna er små et rom for å ta opp vanskelige ting. Vær lydhørt tilstede, respekter dem og prøv å se situasjonene fra deres ståsted.
På forsiden nå