Slik får du tid til alt det viktigste i hverdagen

Cecilie Thunem-Saanum opplever at andre tar for gitt at hun som karrièrekvinne og mor har dårlig samvittighet.

DAGLIG LESESTUND: Gjennom sommerferien bruker Cecilie Thunem-Saanum bevisst det hun kaller tidsbuffere, små pusterom for å dempe tidspress i familien. - Innse at du ikke får tid til alt, men du kan få tid til alt det viktigste, sier hun.  Foto: Privat

Saken oppdateres.

En scene fra en bokhandel i Kristiansand. Forfatter og foredragsholder, Cecilie Thunem-Saanum, står der med datteren. Hun er ekspert på prioriteringer og tidsbruk, har måttet tåle hets fordi hun er karrièrekvinne, men har med tiden lært seg å bli fjellstø på hvilke valg hun og familien tar.

Likevel vippes hun et øyeblikk av pinnen, stilt overfor en butikkmedarbeider som står der med en flettebok i hånden og sier med begeistring:«Nå er den endelig her, du skal vel ha den? Det er mange som har ventet lenge på den.»

Vil «burde-følelsen» til livs

— Bare en sånn kommentar gjør at «burde-følelsen» kan komme snikende, forteller Thunem-Saanum. For både datteren og hun selv vet at bare en helt ordinær flette byr på utfordringer.

Hun takker vennlig nei til boken og drar hjem mens hun forsøker å fortelle seg selv at hun ikke trenger å ta seg tid til å bli flink til å flette. Thunem-Saanum vil «burde-følelsen» til livs.

Travelhet går over i stressethet når vi opplever at omgivelsene eier tiden vår. Cecilie Thunem-Saanum

Lag verdihierarki

ceciliets3.jpg 

— Folk må slutteå strekke seg etter andres idealer. Hva passer for deg og din familie, og ikke minst, hva er viktigst for dere? En gjenganger er forestillingen om at andre får tid til så mye mer. Det hjelper å lage et verdihierarki. Den som forsøker å få tid til alt, blir sannsynligvis ikke god på noe, men middelmådig på det meste, sier hun.De som lytter til henne fra foredragssaler rundt om i landet beveges og provoseres, men mange nikker gjenkjennende til spørsmål hun reiser, og trekker til seg tips og verktøy som skal gjøre dem rustet til å komme ut av rollen som «offer for tiden».

Les også:

- Mødre, ta en «realitysjekk»

«Norske foreldre har én måte å oppdra barna på, som de mener er den eneste rette»

Lærte selv den harde veien

Nå kommer rådene i bokform. Tittelen er «Tid til alt», en påstand forfatteren selv slår ihjel først som sist.

— Innse at du ikke får tid til alt, men du kan få tid til altdet viktigste. Det krever at du slutter å gjøre noe av det du gjør i dag.

Hun bedyrer at hun selv har lært den harde veien. Ved hjelp av teknikker, tankesett og verdivalg har hun snudd negativt stress til positiv travelhet.

— Det er fordi jeg, for noen år, har redusert ambisjonene og forventningene til hva jeg skal få til på en god del arenaer og områder i livet. Travelhet går over i «stressethet» når vi opplever at omgivelsene eier tiden vår, sier hun.

Jeg sier ikke «dropp vennene», men prøv å unngå krampekosen. Cecilie Thunem-Saanum

Seks råd

Her er noen stikkord fra hennes metode:

*Velg tilstedeværelse fremfor tilgjengelighet

*Våg å velge bort.

*Gjør prioriteringsøvelsen: Hva har størst verdi, hva får størst konsekvenser?

*Spør deg selv: Husker jeg å følge med i egen livsfase? Eller gjør jeg det samme i dag som for ti år siden?

  • Tidsbuffere – et grep i hverdagen: Små pusterom mellom aktivitetene som bare du vet om, for å dempe tidspresset i familien.
  • Mise en place – uttrykk hentet fra hektiske restaurantkjøkken.Når noen hjemme hos oss sier: «Ordner du mise en place’n», så vet den andre hva det innebærer, enten det er å dekke bord, fikse badebag eller skitursekk.

Har du tips til oss om temaer vi bør skrive om? Ta kontakt her

Møter fordommer

Debattene er kjente, enten det dreier seg om den såkalte tidsklemma eller mammapolitiet. Cecilie Thunem-Saanum har tidligere vært ute med hjertesukk. Hun driver en blogg hvor hun forteller hvem hun er og hva hun driver med, men opplevde at slikt skulle straffe seg.

Etter å ha fått kommentarer som«Vet du hvordan barna dine ser ut?» og «Oi, er du hjemme?»la hun i fjor høst ut en Facebook-oppdatering som vakte oppsikt:«Folk snakker til meg som om jeg alltid er borte. Får lyst til å utfordre fordommer. For nå har jeg fått nok av dem.»

— Jeg opplever nesten hver uke at andre tar for gitt at jeg har dårlig samvittighet. Men jeg har ikke dårlig samvittighet når jeg er borte fra ungene. De færreste vet hvordan jeg og min familie lever, de ser ikke helheten. Jeg har ikke noe behov for å forklare, selv om det kan gjøre vondt å la være, sier hun.

Kutter trening og venninner

FINNER ROEN: Her i en ærverdig villa i Lillesand slapper Cecilie Thunem-Saanum av med mann og barn. - Jeg har redusert ambisjonene og forventningene til hva jeg skal få til på en god del arenaer og områder i livet, sier hun.  Foto: Kristin Ellefsen

Når hun ikke kjenner på dårlig samvittighet, er det fordi hun har satt noen beinharde, ufravikelige krav til seg selv. I sin hektiske reisehverdag er hun aldri borte mer enn to netter i uken, hun treffer så godt som aldri venninner eller trener på kveldstid fordi hun ønsker å være tilgjengelig for barna.— Når folk hører flyreiser og selvstendig næringsdrivende, tenker de umiddelbart «mye borte fra barna», 90 minutter i bilkø hver dag vekker mindre oppmerksomhet.

Når man ikke har tid til alt, gjelder begrepet «Alt til sin tid». Thunem-Saanum anvender dette når det gjelder venner.

Les også:

- Mangelen på kvinnelige ledere i næringslivet handler mye om kvinner selv

I boken skriver hun: «Noen få og nære relasjoner er alt det er plass til i min hverdag. (..) Jeg «spiser» svært lite av den dyrebare familietiden for å pleie egne vennskap.»

Hun vet at for henne vil ikkejenteturen smake når hun nettopp har vært på foredragstur.

Den som forsøker å få tid til alt, blir sannsynligvis ikke god på noe, men middelmådig på det meste. Cecilie Thunem-Saanum

Derfor er hun opptatt av å finne nye måter å være sammen med på.

— I en fase er det kanskje ikke riktig å holde på jentekvelden hver fjerde torsdag. Jeg sier ikke «dropp vennene», men prøv å unngå krampekosen, senk ambisjonene og vær åpen og ærlig med hverandre om det. Si: Jeg bryr meg om deg, men bryr meg enda mer om barna.

Dessuten, damer har en tendens til å forklare i stykker troverdigheten sin når de må takke nei til en invitasjon.

— Unngå det, der har vi noe å lære av gutta. La være åutbrodere hvorfor du ikke kan, det holder med et «det passer dessverre ikke» og kom eventuelt med et «motforslag», sier hun.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

På forsiden nå