Småbarn briljerer med nettbrett: - Dette blir jeg ikke imponert av, snarere skremt

Mener sanseinntrykkene er fattige sammenlignet med den tredimensjonale verdenen.

DE LÆRDE STRIDES: Går de minste barna glipp av viktige erfaringer VED å bruke nettbrett, eller ved å IKKE gjøre det? Biokjemiker Hanne Finstad mener nettbrettbruk er veldig enkle motoriske bevegelser og enkle sanseinntrykk på en kald flate. De blir fattig sammenlignet med sanseinntrykkene i en tredimensjonal verden. Rådgiver i Medietilsynet, Barbro Hardersen, mener barn som ikke får kjennskap til digitale medier før de er tre-fire år fratas en utviklingsmulighet til lek og læring og til å ta del seg samfunnet.  Foto: Illustrasjonsfoto Shebeko NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

På YouTube finnes det flere filmer av barn som viser sine kunster på nettbrett. I en av demfilmer en stolt far hvordan toåringen hans kan tegne. (Se video nederst i saken )

Barnet får blant annet frem en blå bakgrunn med en dinosaur, før han velger en tykk malerpensel blant ulike tegneredskaper og lager noen tykke streker. Filmen er sett 1,4 millioner ganger.

I en annen film er det en ni måneder gammel jente som leker med en Ipad hvor det dukker opp bilder og en stemme som sier ordene.

Ikke imponert

— Dette blir jeg ikke imponert av, snarere skremt, sier Hanne Finstad, biokjemiker og fabrikksjef ved Forskerfabrikken.

Hun utdyper:

- Det er veldig enkle motoriske bevegelser,og enkle sanseinntrykk på en kald flate . Undersiden av fingertuppene er i berøring, i tillegg hører barnet lyd. Men det blir fattig sammenlignet med sanseinntrykkene i en tredimensjonal verden. Med ekte maling må barn først dyppe en pensel i vann og deretter i maling, for så å dra hånden over et ark med penselen plassert mellom fingrene. Kanskje er det friksjon på arket eller malingen trekker inn ulikt i papiret. Det er mange nyanser, sier Finstad.

Barn som bruker mye tid med et nettbrett vil derfor gå glipp av viktige erfaringer, mener hun og ber foreldre holde igjen på skjermbruk for barn før de fyller tre år.

HOLDER KURS: Forskerfabrikken, med Hanne Finstad i spissen, holder kurs for barn. - Vi ser at flere barn nå sammenlignet med bare for noen år siden sliter med finmotorikk. De har litt ti tommeltotter, sier hun.  Foto: Kristine Grue Langset

Forskerfabrikken har ulike kurs for barn. Der har fabrikksjefen sett en utvikling som skremmer:— Vi har mange praktiske oppgaver som å pipettere, klippe og lime. Vi ser at flere barn nå sammenlignet med bare for noen år siden sliter med finmotorikk. De har litt ti tommeltotter. De synes det er gøy, men det krever tid.

— Babyhjernen konstruert for å lære i samspill

I boken hun kom ut med tidligere i høst, Ditt smarte barn, refererer Finstadtil en samtale med Gabrielle A. Strouse, forsker på baby-media ved Universitetet i South Dakota, USA.

Strouse hadde foretatt en undersøkelse der hun fikk toåringer til å se på korte filmklipp hvor en person forklarte hva en gjenstand het og hvordan den virket. Da barna etterpå fikk se gjenstanden på ordentlig, kjente de den ikke igjen. Det hjalp heller ikke at barna hadde tingen ved siden av seg mens de så på filmen.

— Andre forskere har gjort lignende funn. Barn i alderen null til tre år lærer mye mindre fra en skjerm enn når de selv utforsker ting eller lærer fra andre mennesker. Babyhjernen er rett og slett konstruert for å lære i samspill med andre mennesker. Derfor er det også viktig at småbarnsforeldre legger vekk mobilen og i stedet snakker med barna sine, sier Finstad.

Medietilsynet: Fratas en utviklingsmulighet

Å utelukke de minste fra nettbrett og lignende på grunn av bekymring, er lite gjennomtenkt, mener rådgiver i Medietilsynet, Barbro Hardersen.

GI BARNA UTVIKLINGSMULIGHETEN: Det er ingen god idé å sensurere nye medier helt bort, mener rådgiver i Medietilsynet, Barbro Hardersen. - Barn som ikke får kjennskap til dette før de er tre-fire år, fratas en utviklingsmulighet til lek og læring og til å ta del seg samfunnet, sier hun.  Foto: Medietilsynet

Hun har jobbet mye med små barns mediekultur.— Vi må alle i varierende grad forholde oss til den digitaliserte verdenen, det gjelder de yngste også. Det er ingen god idé å sensurere det helt bort. Barn som ikke får kjennskap til dette før de er tre-fire år fratas en utviklingsmulighet til lek og læring og til å ta del seg samfunnet, sier Hardersen.

Samtidig vil hun mane foreldre til sunn fornuft.

— Alt med måte. Overforbruk er uheldig, aktiviteten må tilpasses barnet nivå. Men det er ikke teknologien, ikke nettbrettet i seg selv, som er det avgjørende, men innholdet, hva vi gjør med det, sier Hardersen.

Interessert i teknologi og dingser? Sjekk ut vårt Teknologimagasin:

— Nye medier får alltid skylden

Finstad ser også at de ulike nye mediene ikke kommer til å forsvinne.

— Mediene som tilbys små barn må ha god kvalitet. Hvordan baby-media påvirker språkutvikling og sosiale ferdigheter vet vi ikke. Det har gått for kort tid til å si noe sikkert om det. Samtidig er jeg er ikke noe redd for at barn som introduseres senere for digitale medier havner i bakevja. Barn lærer raskt.

Hardersen peker på at det ikke er første gang nye medier møtes med skepsis.

Slik kan du utnytte den sosialt. — Nye medier får alltid skylden. Denne gangen er det nettbrettet, i historisk perspektiv er TV, dataspill eller videospilleren blitt møtt med bekymring, sier Hardersen.

— Det finnes mange enkeltstudier, men det foreligger ikke noe entydig større forskning som sier at digitale medier er mer skadelig enn nyttig for små barn, legger hun til.

På forsiden nå