Stor guide over dietter og kostholdstrender: – Det finnes ingen «quick fix»

Forvirret over alt som finnes? Her får du samlet og forklart de viktigste begrepene av ernæringseksperter.

EN JUNGEL: Nær annenhver nordmann går på en eller annen form for diett. Hva gjemmer seg bak alle begrepene?  Foto: Torstein Ringdal

Saken oppdateres.

– Det er et virvar av kostholdstrender og dietter å forholde seg til for forbrukerne. Dietter «hentes» til Norge hovedsakelig fra USA. Det gjøres noen små endringer, de får et nytt navn og det kommer bøker som selges i hundretusenvis. Men det er mye «same shit, new wrapping».

Tine Mejlbo Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus.

Hun mener kosthold på mange måter har tatt over som religion.

– Vi trenger noe å tro på, en tro på at det finnes noen enkle løsninger i en hektisk hverdag fordi vi jakter på å bli forbedrede utgaver av oss selv.

FINNES INGEN «QUICK FIX»: Klinisk ernæringsfysiolog, Tine Mejlbo Sundfør, er skeptisk til dietter. – Det finnes ingen «quick fix», sier hun.  Foto: Anita Sælø

Nær halvparten av nordmenn i voksen alder går på en eller annen form for diett, viste en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov for Nestlés Matbarometer i 2016.

Stilt overfor en ny kostholdstrend tror Sundfør mange tenker « Det ville jo være ergerlig om dette er det siste jeg ikke hadde prøvd, men som virker.»

– Men dessverre blir jeg nødt til å skuffe leserne: Det finnes ingen «quick fix». Derfor er jeg grunnleggende ikke begeistret for trender og dietter.

– Hvorfor er du skeptisk?

– Det er fordi jeg er opptatt av å formidle at det kun er varige endringer som gir varige resultater for helsen vår. Vi vet jo at sammensetningen av kostholdet og en sunn kroppsvekt er av stor betydning for å forebygge de store folkesykdommene våre: hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og ulike kreftformer.

– Man skal forholde seg til andre

Begeistret er heller ikke klinisk ernæringsfysiolog Kristin Søfteland Sandvei.

Det er utfordrende å leve med en diett over tid, og samtidig ha et normalt liv hvor man forholder seg til andre, sier Sandvei.

PÅVIRKES: Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Søfteland Sandvei mener sosiale medier og kjendiser har stor påvirkningskraft når det gjelder kostholdsstrender og dietter.  Foto: Privat

Hun tror sosiale medier og kjendiser har stor påvirkningskraft.

– Kjente profiler deler sine erfaringer og sier de har hatt stor effekt av det og det kostholdet. Selv om mange vet at det å spise sunt og variert i bunn og grunn er det som gjelder over tid, vil man prøve ut nye ting snarere enn de kjedelige anbefalingene fra Helsedirektoratet.

– Hvis man likevel vil prøve en diett, hvilken type er å anbefale?

– Før man eventuelt går i gang med en diett, er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker å oppnå og hva som er dine hovedutfordringer i forhold til kosthold og vekt. Handler det om overspising til hvert måltid, velger du feil type mat eller velger du mat som trøst for å håndtere følelser? Hvis det er det siste, trenger du trolig oppfølging utover det å få noen gode kostholdsråd, mener Sundfør.

Hun mener videre at det er umulig å si at én type diett er å anbefale for alle fordi vi har ulike preferanser og hvordan vi trives med å spise er en veldig viktig faktor oppi det hele.

– Noen setter veldig pris på grovt brød og pasta. Da er kanskje ikke lavkarbo tingen for deg, for du vil sannsynligvis ikke være villig til å kutte brød og pasta for resten av ditt liv. Da er det antageligvis mer riktig for deg å fokusere på å velge fullkornsvarianter av brød og pasta og fokusere på porsjonsstørrelsene dine, sier Sundfør.

Tre hovedretninger

Sundfør og Sandvei har hjulpet oss med å tegne et «organisasjonskart» over alle kostholdsbegrepene.

De deler inn i tre hovedretninger: Livsstils- og /eller slankedietter (herunder lavkarbodietter, periodiske fastedietter og kaloritellingsdietter), videre spesialdietter og tilskudd til kosten.

Scroll, klikk og lær.

Slik har vi jobbet

Diettene er presentert først ved stikkord om de ulike, deretter følger en vurdering.

Ekspertene har bidratt med informasjon om de ulike begrepene, andre kilder er Norsk Helseinformatikk, Wikipedia, hjemmesider og tidligere utsagn fra kilder tilknyttet de enkelte begrepene, mm.

Dette er ikke en uttømmende liste over kostholdstrender og dietter. Utvalget er gjort i samråd med ekspertene.

Lavkarbodietter er eksempel på livsstils- og/eller slankediett, men lavkarbo er ikke et entydig begrep. De første to er å regne som strenge lavkarbodietter, de neste faller inn under moderate lavkarbodietter.

Felles for diettene er at andelen karbohydrater i kosten reduseres til fordel for økt inntak av proteiner og/eller fett. Lavkarbokosthold anvendes for vektnedgang eller vektstabilisering.

Mer om lavkarbodietter generelt
  • En ting som skiller de ulike lavkarbo-diettene fra hverandre, er hva slags mat som blir anbefalt istedenfor de karbohydratrike matvarene.
  • Noen dietter anbefaler å spise mer protein, mens andre mer fett, mettet eller umettet eller ulike kombinasjoner av dette.
  • De mest ekstreme variantene av lavkarbodiett innebærer store begrensninger i inntak av grove kornprodukter, rotgrønnsaker, frukt og bær, samtidig med et høyt inntak av fett, kjøtt (bacon, flesk og pølser) og fete meieriprodukter (smør, fløte, rømme, helmelk osv).
  • Når inntaket av karbohydrater reduseres betraktelig vil kroppen gå i ketose. Det er en tilstand der glukose ikke er tilgjengelig som det vanligste brennstoffet. Istedet vil fett fra maten eller lagret fett bli omdannet til noe som heter ketonlegemer – man er i ketose.
  • I lavkarbodiettene som tillater noe mer karbohydrater gjelder det det å få insulin og blodsukker i balanse som er kjernen.
  • Det er ikke bare ved lavkarbodietter at fettlagrene tæres på, det skjer ved alle dietter der man inntar færre kalorier enn det man fornruker over tid. Når du får færre kalorier enn det kroppen trenger, må den hente energi fra et annet sted, fettlagrene.

VURDERING:

  • Det er ikke bare ved lavkarbodietter at fettlagrene tæres, det skjer ved alle dietter.
  • Når du får færre kalorier enn det kroppen trenger, må den hente energi fra et annet sted, fettlagrene.
  • I kortere perioder er det ikke farlig å være i ketose om man ellers er frisk. Men hvilke langtidseffekter det kan få, er ikke kjent.
  • Et kosthold med høyt inntak av fett, kjøtt og fete meieriprodukter er ikke forenlig med et helsefremmende kosthold, i henhold til anbefalingene fra fra både nasjonale og internasjonale helsemyndighetene.
  • Et kosthold med mye kjøtt er heller ikke gunstig i et miljøperspektiv.
  • Redusert inntak av frukt, rot grønnsaker, bær og grove kornprodukter kan redusere inntaket av vitaminer, fiber, antioksidanter og andre gunstige plantestoffer som er vist å ha helsefremmende effekter.

Disse er også eksempler på livsstils- og/eller slankedietter. Periodisk fasting er et spisemønster som varierer mellom perioder med faste eller tilnærmet faste og normal spising, hensikten er å begrense inntak av kalorier. Eksempler på periodisk fastedietter er 5:2-dietten og Alternate day fasting.

Kaloritellingsdietter er også eksempler på livsstils- og/eller slankedietter.

Spesialdietter er dietter som ikke har som hovedformål å føre til vektnedgang, men snarere hevder å fremme andre helseeffekter. Vi har valgt ut 12 ulike dietter som har vært populære de siste årene.

Dette er kostholdsfenomener som ikke kan sies å være dietter per se, snarere supplement eller metoder brukt i matlaging.

Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det | Ingeborg Senneset

På forsiden nå