Syv tips til hvordan skape de viktige fristundene i familien i 2017

– Dette bør være alle foreldres nyttårsforsett.

TILSTEDEVÆRELSE: Timeplanfeste ettermiddager eller helger og sørg for at ingen i familien skal noe da, råder Anne Sælebakke. Hun mener det er viktig å være oppmerksomt tilstede og tilgjengelige for barna.  Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Saken oppdateres.

Idet et nytt år påbegynnes og vi pepres fulle av formaninger og nyttårsforsetter om slanking, trening etc, mener forfatter og veileder Anne Sælebakke dette nyttårsforsettet bør stå øverst på listen hos alle foreldre:

– Begrens mobilbruken så mye som mulig de få ettermiddagstimene frem til barna legger seg!

– Jeg synes det bare blir verre og verre. En ting er hvor mye tid barna bruker på digitalteknologi, men det ser ut som foreldre har et vel så stort problem med å begrense seg , utdyper hun.

SKAP SLAKK I TIMEPLANEN: Anne Sælebakke mener det i dag er for lite rom til å bare være sammen i familien, ha lange måltider og for barn å kunne komme til de voksne med smått og stort som de lurer på. – Når skal vi ha disse frisonene våre når det ikke er slakk i timeplanen for det, spør hun.  Foto: Privat

Klarer ikke la være å sjekke dersom det pipe

Om de står i middagslaging eller hjelper til med lekser, mange voksne klarer ikke la være å sjekke dersom det piper eller tikker inn noe nytt på telefonen.

Barn er så avhengig av voksnes nærvær i disse få timene mellom barnehage/skole og legging. Det trenger ikke skje så mye, men de trenger å hente seg inn og bare få være sammen med foreldrene sine, det har med god psykisk helse å gjøre, sier hun.

Sælebakke har bakgrunn som lærer, fysioterapeut og psykoterapeut, og har i mange år engasjert seg i arbeid med oppmerksomt nærvær for barn og unge.

Her er hennes syv tips

  • Timeplanfeste ettermiddager eller helger og sørg for at ingen i familien skal noe da.
  • Som voksen, forsøk å roe deg selv ned. Legg vekk telefonen. Ditt nærvær smitter over på barna.
  • Bestem at i disse fristundene skal skjermer legges bort, dette er minst like viktig for voksne å overholde.
  • La det gjerne være alminnelige hverdagssysler på programmet, som matlaging og rydding. Det viktigste er at man er oppmerksomt til stede og tilgjengelige for barna.
  • Sett dere gjerne ned med en syssel som brettspill eller høytlesning.
  • Yngre barn vil ta en slik endring på strak arm, de er jo fra før indre styrt. Eldre barn kan ha godt av et familieråd i forkant der man snakker om hvorfor det er nødvendig med skjermfri sone, og hvor de får komme på banen med egne ønsker og hvor de får komme på banen med egne ønsker.
  • Vær tilstede og tilgjengelig for barna dine i disse stundene. Det setter de stor pris på.

Nytt aktivitetsår

Et nytt år betyr også et nytt aktivitetsår for alle i familien. En gyllen anledning til å stoppe opp og tenk gjennom hva dere som familie skal bruke tiden på, råder hun.

– Altfor mange familier er for ytre styrt, styrt av trender og tendenser. Det går ut over verditenkningen. Hvor blir det av de individuelle variantene og behovene? Blir dagens familier med på denne karusellen og livsførselen nærmest automatisk uten å bevisst stoppe opp og tenke: Hva slags hverdag er det vi vil ha, spør hun.

Dagens foreldreideal

Ingrid Smette er forsker ved NOVA. I prosjektet Læring på tvers har hun sammen med Kari Stefansen, NOVA og Åse Strandbu, Norges Idrettshøgskole intervjuet foreldre til ungdom om hvor mye tid og energi foreldre investerer i unges fritidsaktiviteter.

Der så hun at mange foreldre snakker veldig positivt om sitt travle familieliv, med kjøring og henting og deltagelse både på treninger og kamper.

UTENFORSKAP? : – Det er familier som velger bort organiserte aktiviteter, eller begrenser hvor mange aktiviteter barna kan holde på med, for å skjerme familietiden hjemme, uten at det er koplet til utenforskap på noen måte, sier forsker Ingrid Smette.  Foto: HIOA

– Det å vise at man er en aktiv familie er viktig, ikke nødvendigvis for statusens skyld, men fordi det å være engasjert i barnets fritidsaktiviteter er en viktig del av dagens foreldreideal. Det ligger i forventningene til dagens foreldrerolle at de voksne skal være engasjert i barnets hverdag og følge barnet initiativ, sier Smette.

– Hva da med dem som ikke driver med organiserte aktiviteter?

– Det er nok noen av dem som ikke deltar i organiserte aktiviteter som opplever seg selv som litt sosialt isolerte. Samtidig er det familier som velger bort organiserte aktiviteter, eller begrenser hvor mange aktiviteter barna kan holde på med, for å skjerme familietiden hjemme, uten at det er koplet til utenforskap på noen måte, sier hun.

Den motoriske gullalderen

Sælebakke er enig. På den ene siden kan det bli for mye struktur, for lite rom for impulser og påfunn. Men på den annen side kan det bli for lite struktur også, da vil det skape stress på en annen måte.

– Her gjelder det å finne en balansegang. Da mine barn var små, for 30–40 år siden, var det alltids noen barn hjemme på ettermiddagene som de kunne stikke bort til og leke med. Det er ikke en realitet lenger. Oppmuntrer en familie til nabolagslek i stedet for mange organiserte fritidsaktiviteter, vil man trolig oppleve at de ikke finner noen hjemme, alle er på en aktivitet, sier Sælebakke.

— Det er noe viktig som blir borte på veien nå som vi i mindre grad har løkkeaktivitetene. Den motoriske gullalderen er mellom 7 og 12 år. I dette aldersvinduet er det gunstig å gjøre så mye variert aktivitet som mulig, det du lærer da sitter for resten av livet.

ALMINNELIGE HVERDAGSSYSLER: La det gjerne være alminnelige hverdagssysler på programmet.Det viktigste er at man er oppmerksomt til stede og tilgjengelige for barna. Man kan selvsagt også sette seg ned med en syssel som brettspill eller høytlesning, råder Anne Sælebakke.  Foto: Illustrasjonsfoto: WavebreakMediaMicro NTB/ Scanpix

Sælebakke er klar på at stressrelaterte lidelser hos barn i mange tilfeller kan ha med overorganiserte hverdager og stort forventningspress.

— Disse barna får ikke nok tid til å være i de trygge rommene som virker oppbyggelig på psyken. Hvem er jeg hvis jeg ikke er god i idrett, kan barnet tenke. Det er veldig uheldig når selvfølelsen knyttes til prestasjoner. Et barn som er overorganisert kan miste litt kontakten med seg selv og tid til refleksjon rundt hva hun eller han selv har lyst til å gjøre, sier hun.

Deler av denne artikkelen ble første gang publisert 10.2.2015

På forsiden nå