Tenåringen min har venner jeg ikke liker. Hva gjør jeg?

– Å forsøke å styre hvem tenåringen får være sammen med, er å gjøre ungdommen en bjørnetjeneste.

OPPOSISJON: – Det er naturlig at tenåringer går i opposisjon – at de søker noe som smeller litt. Man går med andre ord imot naturloven hvis man nekter barnet sitt å være med på det. Kanskje er det forbigående, hvis ikke så gjør heller ikke det noe – så lenge det ikke skader noen, sier coach Siri Spillum.   Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Fem spørsmål og svar om hva man bør gjøre når man ikke liker tenåringens venner.

Eksperten: Siri Spillum.

Bakgrunn: Firebarnsmor, coach, foredragsholder og forfatter av bøkene «Bryt mønstre», «Tenn gnisten – lev bedre!» og «Elefanten i rommet».

Jobber som: Fasiliterer utviklingsprosesser i team og for enkeltpersoner.

1. Hva er de vanligste årsakene til at foreldre ikke liker tenåringens venner?

– Mye bunner i foreldrenes egne fordommer og antagelser om at ungdommens venner ikke passer inn i det livet man hadde sett for seg for sitt eget barn. I løpet av tenårene begynner barnets særinteresser å vise seg, og kanskje er disse helt på tvers av det foreldrene hadde håpet på – mye på grunn av vennenes påvirkning.

– «Mitt barn skal være aktiv, og ikke henge sammen med latsabben som ikke gjør noe som helst», er et eksempel på hva foreldre kan tenke, sier Spillum og fortsetter:

– Her må foreldre i stedet se verdien av mangfold: Alle må ikke være like, heller ikke barnets venner.

2. Hvor stor påvirkningskraft har venner på tenåringer?

– Påvirkningskraften er enda større i tenårene enn i barneårene, vil jeg si. I tenårene tar man mer avstand fra foreldrene; man er mer på rommet, ute og borte fra foreldrene. Man drar på egne turer og gjør ting på egen hånd, så det er klart at man i større grad påvirkes av det miljøet man er en del av.

EKSPERT: Firebarnsmor, coach, foredragsholder og forfatter, Siri Spillum.   Foto: Kathrine Humberset

3. Hva gjør man dersom man ikke liker tenåringens venner?

– Hvis det er en reell grunn til ikke å like vennene, kan det være lurt å ta en peptalk med tenåringen din om det. Få det til å reflektere rundt hvorfor han eller hun er venn med disse personene.

Foreldre må i de fleste tilfeller gå i seg selv og akseptere at mennesker er ulike og har forskjellig moral og regler, poengterer Spillum og fortsetter:

– Tenåringer klarer som regel selv å bedømme hvem de har godt av å være sammen. De skal lære ved å prøve og feile. Hvis foreldrene overstyrer dette, gjør de barnet sitt en bjørnetjeneste. Her er det «learning by doing» som gjelder innen visse grenser.

4. Bør man snakke med foreldrene til vennene det gjelder?

– Det spørs hva det gjelder, og hvilken relasjon du har med vennen og foreldrene.

Her finnes det ingen regler eller fasit, sier Spillum – men legger til:

– Hadde jeg hørt at kompisen til min sønn klår på jenter og ikke har noen grenser, hadde jeg tatt tak. Da ville jeg først og fremst tatt en verdiprat med sønnen min og diskutert hvordan han kunne ha påvirket vennen i riktig retning. Hadde jeg hatt en ok relasjon til vennen, ville det vært naturlig å ta en prat med ham også – for så å eventuelt ta en telefon til foreldrene.

5. Kan man nekte tenåringen å være sammen med vennene sine, eller må tenåringen få bestemme selv?

– Du kan ikke nekte ungdommen din å være sammen med noen, men du kan ytre meningene dine om vedkommende. Men selvfølgelig; også her finnes det unntak. Får man vite at ens eget barn leker med ilden under påvirkning av andre, skal man ikke skal sitte og se på uten å gripe inn.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

På forsiden nå