Tonje Brenna ble spurt om retusjering av sønnens barnehagefoto: – Alarmerende

Fotografen: – Kritikken er forkastelig.

RASER: – Fotografene forvalter jo dokumentasjon på det mest dyrebare vi har, så de må jo tenke seg gjennom før de tilbyr slik retusjering, mener mor og Ap-politiker Tonje Brenna.   Foto: Foto: Bernt Sønvisen/Skjermdump

Saken oppdateres.

– Jeg tenkte med en gang at dette er et stort steg i en enda mer gal retning enn samfunnet allerede er på vei i.

Da Tonje Brenna hentet sin fire år gamle sønn i barnehagen i går, fikk hun med seg et bestillingsark i forbindelse med den årlige barnehagefotograferingen.

På midten står det tydelig: Ønsker dere at Studio G skal fjerne sår/kviser på portrettbildene? Kryss av for ja eller nei.

BARNEHAGEFOTO: Dette arket fikk foreldre i Jessheim barnehage sendt med hjem tirsdag.   Foto: Privat

Det fikk Brenna til å rase på egen Facebook-side:

«Høst og tid for fotografering i barnehagen! Men nei, Studio-G Fotografene, selvfølgelig vil jeg ikke at sår/kviser skal fjernes fra bildene! Skal vi virkelig uttrykke ovenfor de aller yngste ungene våre at utseendet deres må fikses på når vi tar bilder av dem? Ærlig talt, hva er det for noe!?»

– Alarmerende

Hun påpeker at flere foreldre hun har snakket med, har reagert.

– Først lever vi i et samfunn der alt er retusjert, og så skal vi overføre dette til barna våre? Dette har jeg aldri opplevd før.

Som foreldre har vi et ansvar for hvilket signal vi sender til barna, fortsetter Brenna, som er klar over at det er lovlig å retusjere.

– Men det er alarmerende når det på denne måten settes i et system ved at hele barnehagen får beskjed om å retusjere bilder som ikke engang er tatt. Hvis sønnen min vokser opp og ser seg selv som barn, så finner han kjapt ut at «det var ikke sånn jeg så ut». Det er jo omskriving av historien.

MENER KRITIKKEN ER OVERDREVET OG MISFORSTÅTT: Daglig leder i Studio G-fotografene, Gisle Lian Olsen.   Foto: Privat

Fotografen: – Kritikken er forkastelig

– Gud bedre, snakk om storm i et vannglass.

Det er første kommentar til daglig leder i Studio G-fotografene, Gisle Lian Olsen, når han får høre kritikken.

– Vi er opptatt av fornøyde kunder. Vi ville aldri tilbudt retusjering av et barnehagefoto på grunn av utseendet til barnet. Men tidligere har kunder reagert på at vi ikke har fjernet snørr, brødsmuler og mat mellom tennene, søvn og verk i øynene, sår på haken og pannen – slike ting. Hadde vi ikke gitt kunden denne valgfriheten, hadde vi ikke gjort jobben vår godt nok.

Olsen understreker også at rundt 80 prosent av kundene krysser av for at de ønsker slik retusjering.

– Kritikken mot oss er forkastelig. Vi snakker ikke om å endre på skaperverket her. Det er forskjell på en busemann og Botox. Jeg kjenner jeg blir forbannet.

– Et kommersielt produkt

Det er ikke første gang retusjering av barn har vært til debatt. I USA har det vært praktisert i flere år, mens i Norge har det vakt reaksjoner i de tilfellene episodene har nådd media.

Daglig leder Terje Lie Olsen i Norges Fotografforbund bekrefter at slike kontrakter har vært vanlig de siste ti årene.

– Når fotografen har et slikt punkt med i kontrakten, så vil jeg tolke det dithen at de har opplevd både positive og negative henvendelser rundt retusjering. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å ha ryddige og gode kontrakter som regulerer alle forhold, sier Lie Olsen.

Han understreker at denne type bilder ikke er dokumentariske, journalistiske bilder med krav til ingen retusjering eller endring.

– Dette er et kommersielt produkt. Alle foreldre ønsker at barna skal fremstå litt flott på bildet, uten at det betyr at det skal pyntes på virkeligheten. Av og til så dukker det opp behov, eksempelvis å ta vekk et sår i ansiktet som vanligvis ikke er der. Så er spørsmålet om en skal gjøre noe eller ikke, siden barnet faktisk var slik den dagen. Her blir det veldig forskjellig for hva foreldrene ønsker, sier han.

Lie Olsen jobbet i sin tid med barnehage- og skolefotografering. Hans inntrykk er at det er blitt mer fokus på retusjering av bilder de senere årene, men at det var også noe de gjorde i tiden før bildene gikk over fra det analoge til det digitale.

Slik snakker du med barna om kropp, utseende og vekt

1. Pass på hva du sier om barnets kropp:

Ikke snakk ned barnets kropp eller si at han/hun er blitt tykk eller må slanke seg. Selv om det kan være nødvendig at barnet går ned i vekt eller er på vei til å bli overvektig, er det veldig viktig å tenke gjennom hvordan man tar dette opp.

Lær heller barnet å bli venner med kroppen, og fortell at den må tas vare på i form av nok bevegelse, hvile og med en riktig balanse med mat. Da kan man lettere snakke om vekt, hva som er gunstig vekt og hva som er uheldig vekt.

2. Ikke kritiser egen og andres kropp:

Tenk godt gjennom hva du velger å gi oppmerksomhet. Det er veldig fort å kommentere andres eller eget utseende. Vi er eksperter på å klage over bilringen eller at rumpa er blitt for slapp. Unngå dette i barns påhør.

3. Unngå slankeprat foran ungene:

Dietter og slanking kan påvirke barn og unge. Hvis de stadig hører om kilo som må av og kalorier som telles, vil det kunne skape et problematisk forhold til mat og vekt.

4. Forklar at alle er forskjellige:

Snakk om at alle har ulike kropper og at det er mye genetikk som avgjør hvilke kropper vi er utstyrt med. Det er ikke mulig for alle å se ut som en sylfide og det er heller ikke et mål. Få barnet til å forstå at den såkalte drømmekroppen er en konstruert ting.

5. Tenk over hvilke komplimenter du gir:

Gi komplimenter og snakk pent om andre, men vektlegg gjerne positive egenskaper i stedet for utseendet.

Kilder: Kari Løvendahl Mogstad, fastlege, universitetslektor og forfatter av den boken «Kroppsklemma» og psykiater Anne Kristine Bergem. Les mer i denne artikkelen

Ønsker ikke retusjerte dukker

Norske Kvinners Sanitetsforening er rystet over praksisen.

- Barn skal få være barn. Sår, kviser, snørr og arr er en naturlig del av oppveksten. Vi ønsker levende barn, ikke retusjerte dukker. Vi vet at barn allerede i barnehagealder uttrykker misnøye med egen kropp og snakker om å slanke seg, sier Britt Inger Skaanes, fagsjef i Sanitetsforeningen.

Hun viser til tall fra Ungdata viser at unge jenter med psykiske utfordringer som angst og depresjon har økt med 40 prosent de siste årene. Hun oppfordrer foreldrene på Jessheim og alle andre steder å insistere på at barna skal fotograferes slik de faktisk ser ut.

Kommunen: Avslutter samarbeidet med fotograffirmaet

Brenna mener på sin side at foreldre som ønsker å ta bort sår og lignende, heller bør ta direkte kontakt med fotografen.

Olsen er uenig.

– Det blir for mye papirarbeid for oss dersom alle foreldrene skal kontakte oss på forhånd, sier han.

Vi har vært i kontakt med Jessheim barnehage som henviser til kommunaldirektør i Ullensaker kommune, Yngve Rønning. Han legger seg flat.

– Dette er veldig beklagelig og uakseptabelt. Vi, som barnehageeier, burde kvalitetssikret informasjonen som gis ut, og dette skjemaet burde aldri vært sendt til foreldrene. Vi kan ikke samarbeide med en aktør som holder på slik. Vi kommer til å avslutte samarbeidet med dette fotograffirmaet.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå