Tore Renberg: - Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen

«Jeg er sorry for det, ungdom, kall meg gamlis, kall meg konservativ, men jeg synes dere vokser opp i en uverdig og påtrengende offentlighet», skriver Tore Renberg.

PORNO: Jeg legger en bunke pornoblader ute i skogen, under den store steinen. Se om dere finner dem, skriverTore Renberg. Han synes det av og til er vanskelig å omfavne utviklingen, uansett hvor mye han ønsker det.  Foto: Nordli Katrine

Saken oppdateres.

Kom bli med ned på kne lille luremus.

Tar deg med til et fullstappa horehus.

– «The Habo Club 2015», Andreas Haukeland/The Pøssy Project

En historie fra noen år tilbake: Datteren min og jeg var ute og kjørte bil. Jeg tipper hun var noe sånt som to år gammel. Jeg kan huske at vi var på vei til butikken. Når ungene og jeg kjører bil er det alltid musikk. Det er noe av det aller fineste vi gjør sammen, burner rundt i bilen med musikk på full guffe og synger fra alle setene.

Jeg løftet datteren min inn i bilstolen sin og festet selen godt rundt henne. Så kløp jeg henne sikkert i nesen eller dro henne i øret eller noe sånt som fedre gjør, før jeg lukket bakdøra og gikk fram og satte meg inn foran rattet. Jeg satte nøkkelen i, og mens jeg lette etter en god cd for turen vår, så kom radioen på.

Det var en diskusjon. Et debattprogram.

Det var midt på dagen. Sola steikte.

I debattprogrammet var det ei jente på seksten som spurte om det var farlig å svelge sæden til kjæresten sin. Kjæresten, sa hun, ville så gjerne komme i munnen hennes, men hun var usikker, sa hun, på om dette var farlig. Og for å være helt ærlig, sa hun, så visste hun ikke helt om hun var klar for det.

Jeg kremtet og rødmet og kjørte ut på hovedveien mens jeg febrilsk lette etter en cd.

I debattprogrammet, som het Juntafil, fortsatte de å snakke, de tok ikke hensyn til rødmen min, ei heller til datteren min i baksetet , og jeg hørte en forståelsesfull programleder og en enda mer forståelsesfull lege som sa at dette var valg det var viktig at paret snakket om. Det skal være opp til deg, sa legen, om du vil svelge sæden hans.

Det er dette problemet jeg nesten hver dag tenker på: Jeg vil ikke ha mer sex i offentligheten

Endelig, men ikke fort nok, klarte jeg å finne fram en cd og dytte den i spilleren. Duran Duran.

Takk Herren for Duran Duran. Dette frekke bandet fra 1980-tallet, som en gang ble forbudt fordi det var for mye halvnakne jenter i videoen til debutsingelen deres, «Girls on film».

Å, som tiden har gått.

Sæden hans i munnen hennes.

HAPPY-TOM. I et intervju nylig sa Trygdekontorets Thomas Seltzer at han ikke liker modernitetsskeptikere. «Jeg liker ikke nostalgi og romantiseringen av at alt var bedre før,» sa han, og konkluderte slik: «Vi bør omfavne tiden vi lever i».  Foto: Marit Hommedal, NTB/ Scanpix

I et intervju nylig sa Trygdekontorets Thomas Seltzer at han ikke liker modernitetsskeptikere. «Jeg liker ikke nostalgi og romantiseringen av at alt var bedre før,» sa han, og konkluderte slik: «Vi bør omfavne tiden vi lever i».

Dette er et prinsipielt standpunkt jeg har stor sans for. I regelen, tenker jeg, er det sånn vi bør leve. Fremadrettet, stadig på jakt etter framtiden, fordi den er det eneste som kommer vår vei, og med en samtidsomfavnende holdning.

Men av og til er det stor forskjell mellom hvordan vi bør leve og hvordan ting faktisk er.

Av og til er det vanskelig å omfavne utviklingen, uansett hvor mye jeg ønsker det. Det var denne grensen jeg støtte på den sommerdagen da jeg følte at NRK P3 tråkket meg alt for nær , og det er dette problemet jeg nesten hver dag tenker på: Jeg vil ikke ha mer sex i offentligheten.

Jeg vil ha sexen tilbake til pornobladene i skogen.

Jeg vil ha sexen tilbake i romanene og filmene.

Jeg vil ha sexen tilbake mellom menneskene.

Jeg tror ikke all opplysning er bra opplysning.

Jeg tror det er bra for menneskene, unge som voksne, å oppdage ting selv.

Jeg er sorry for det, ungdom, kall meg gamlis, kall meg konservativ, men jeg synes dere vokser opp i en uverdig og påtrengende offentlighet.

Jeg er sorry for det, ungdom, men jeg synes det er dritkjipt å tenke på at dere er utlært på alt som har med sex å gjøre lenge før dere har fingra en partner, ja, lenge før dere har sett en pupp noe annet sted enn på nettet.

Jeg er så himla sorry for det, kjære elskede ungdom, for dere er håpet og dere er lyset, og kunne jeg stenge Juntafil, sensurere Dagbladet og VG, ødelegge sexen på internettet og knuse studioet til produsentene av årets russelåter, så skulle jeg gjøre det med heftig glede.

Dette holder ikke mål.

Dette er en fornærmelse.

Mot jenter.

Mot gutter.

Mot noe av det fineste vi har sammen.

Jeg legger en bunke pornoblader ute i skogen, under den store steinen. Se om dere finner dem.

Flere kommentarer fra Renberg:

Mer om debatten i etterkant av denne saken:

Jeg vil ha sexen ut av skogen

Juntafil svarer Renberg: Som man roter i skogen får man svar

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst

cover6.JPG 

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst.

Tore Renberg (43)

Er forfatter, spesielt kjent for oppvekstromanene «Mannen som elsket Yngve» og «Kompani Orheim», og har også skrevet flere barnebøker

Han er aktuell med sin andre bok om Hillevågsgjengen, «Angrep fra alle kanter»

Renberg bor i Stavanger sammen med kjæresten

Han har to barn og tre bonusbarn

Tore Renberg er fast spaltist i Aftenposten Oppvekst

På forsiden nå