Undersøkelse: Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling

Ammehjelpen: Vi vet om jordmødre som jobber på fritiden fordi de har ikke samvittighet til annet

HJEMMEBESØK AV JORDMOR: Mange kvinner får ikke reell oppfølging i kommunene, til tross for at det står i en lovpålagt avtale at retningslinjen skal følges, nemlig at hjemmebesøk skal skje hos barselkvinnen 1–3 dager etter utskriving fra sykehus.   Foto: Øystein Haugen/Haugencinemas

Saken oppdateres.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen anbefaler at kommunene har en jordmortjeneste som kommer på hjemmebesøk til barselkvinner 1–3 dager etter utskriving fra sykehus.

Men tall fra en fersk undersøkelse Ammehjelpen har gjort, viser at bare 11 prosent av alle barselkvinner i Norge bor i en kommune som følger rådet i de nasjonale retningslinjene. Tallene gjelder for 2015.

Ammehjelpen er bekymret og mener barselkvinner i Norge fortjener et bedre tilbud fra det offentlige.

Hva retningslinjen sier

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sier følgende om:HjemmebesøkFor kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.

For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen.

Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.

Utreise fra føde-/barselavdelingenSykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.

Tilrettelegging for ammingDet anbefales at Ti trinn for vellykket amming er minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Alt relevant helsepersonell utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell.

Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være på barselavdelingen inntil ammingen fungerer tilfredsstillende og barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved utskriving har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon.

(Kilde:Helsedirektoratet)

Dette er verstingene

Undersøkelsen viser at kommunene tilknyttet Helse Nord er verst. Bortsett fra Vardø, som har et veldig godt tilbud til sine barselkvinner og er en av vinnerne på landsbasis, tilbys det nesten ikke hjemmebesøk av jordmor i Finnmark.

I Nordland er det marginalt bedre stilt, men det er få kommuner som sender jordmor på hjemmebesøk. Andøy kommune er et gledelig unntak. I Troms tilbyr ingen av kommunene Ammehjelpen har fått svar fra hjemmebesøk av jordmor helt i tråd med retningslinjen.

Andre fylker som markerer seg på taperlisten er Nord-Trøndelag, Hedmark, Østfold og delvis Oslo.

«Mind the gap»

Ammehjelpen sier funnene er alarmerende, særlig sett i sammenheng med at flere sykehus planlegger å bygge ned barselkapasiteten på sykehusene og innfører såkalt ambulant fødselhvor kvinnen skrives ut etter få timer.

SKYFLES UT: - Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad.  Foto: Ammehjelpen

— «Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad. - Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.

Hun er lege og ammehjelper og står sammen med Ammehjelpen Tromsø og omegn bak undersøkelsen.

Om Ammehjelpen

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig frivillig humanitær organisasjon.

Gjennom mor-til-mor-kontakt gir vi gratis råd og støtte til ammende mødre.

En Ammehjelper er en kvinne som selv har ammet sine barn, og som har dokumentert gode kunnskaper om amming gjennom Ammehjelpens egne godkjenningsrutiner.

Disse kvinnene stiller sin tid til disposisjon for mødre som trenger støtte og veiledning i ammeperioden.

Organisasjonen har i dag ca 140 frivillige Ammehjelpere (rådgivere) og har eksistert siden 1968.

Jordmødre erfarer at telefonen kommer fortere og fortere opp etter fødsel:

Jobber på fritiden

Ammehjelpen vet om jordmødre som jobber på fritiden fordi de har ikke samvittighet til annet.

Solveig Aarset Vatten er jordmor i vesle Halsa kommune i Møre og Romsdal som har rundt 15 fødsler i året.

— Siden jeg som kommunejordmor jobber i 70 prosent stilling ved fødeavdelingen i Kristiansund, er det umulig å gjennomføre hjemmebesøk av jordmor til alle 1-3 døgn etter hjemreise. Dette løses ved at jeg har tett kontakt per telefon med barselkvinnene fra hjemreise og frem til første hjemmebesøk. Der det trengs hjemmebesøk før jordmor kan komme, sendes helsesøster ut. Mye av den tette oppfølgingen og tilpassede ammehjelpen gjør jordmor og helsesøster på fritiden, på kveld, natt, i helg og høytider, forteller Vatten.

VIL HA HJELP AV AMMEHJELPEN: I fjor ble det født rundt 59.000 barn i Norge. - Det er betegnende at Ammehjelpen til sammenligning mottok 23.000 forespørsler. Vi opplever fra tid til annen å bli oppringt fra kvinner idet de faktisk fremdeles er innlagt på barselhotell, forteller leder Anne Sigstad.  Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Departementet: Gjentatte ganger kåret til verdens beste land

— Det er viktig å huske at vi har en svært god fødsels- og barselomsorgen i Norge. Vi blir gjentatte ganger kåret til det beste landet å være mor i. Regjeringen har hatt en sterk satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten på over 860 millioner kroner siden regjeringsskiftet. Det er for at kommunene skal gi barn, unge og familier et bedre og mer tilgjengelig helsetilbud, sier statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet

Departementet peker på at satsningen gir gode resultater.

— Så vil det være opp til den enkelte kommunene, som kjenner sine innbyggere best, å vurdere hvilke yrkesgrupper det er behov for. Mange kommuner bør nettopp styrke tjenesten med for eksempel jordmødre, sier Normann.

Enorm økning av henvendelser

Anne Sigstad mener det trolig er flust av flinke jordmødre og barnepleiere på barselavdelingene som ikke rekker å bruke kompetansen sin før barselkvinnen har forduftet, eller fordi det er for mange å rekke over.

— Vi opplever fra tid til annen å bli oppringt fra kvinner idet de faktisk fremdeles er innlagt på barselhotell, forteller hun.

I fjor ble det født rundt 59.000 barn i Norge.

— Det er betegnende at Ammehjelpen til sammenligning mottok 23.000 forespørsler via mail, telefon og Facebook i 2015, og hittil i år har vi registrert en tretti prosents økning fra i fjor. Vi har opplevd en formidabel økning i henvendelser de siste årene, og særlig på sosiale medier, sier Sigstad.

Hjelpende ord fra mor til mor er slagordet til Ammehjelpen.

SATSING:Regjeringen har hatt en sterk satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten på over 860 millioner kroner siden regjeringsskiftet, sier statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet.  Foto: Regjeringen

— Du kan være den flinkeste jordmor, men du kan ikke godkjennes som ammehjelper dersom du ikke har egen ammeerfaring. Ammehjelpen har både lekfolk og helsepersonell i sine rekker. Det finnes knapt et ammespørsmål som en eller annen i nettverket ikke kan finne ut av. - Hva lurer nybakte mødre på?

— Det går mye i ammeteknikk, såre brystvorter, infeksjon. Så er det noen i blant som har barn med fysiologiske hemminger som gjør amming vanskeligere, slikt som stramt tungebånd. Skjønner vi at ammeproblemene er av mer psykisk karakter hos mor, er vi nøye med å henvise til førstelinjetjeneste, helsesøster, fastlege, psykolog, sier Sigstad.

Melding går via post

Ammehjelpen vet at ammeproblemer starter tidlig for mange. Når mange kvinner ikke får reell oppfølging i kommunene hjelper det lite at det står i en lovpålagt avtale at retningslinjen skal følges.

— Ifølge svarene vi får fra kommunene, er en av hovedutfordringene at fødselsmeldingene ikke sendes elektronisk, og derfor i

STÅR BAK UNDERSØKELSEN: Ammehjelpen Tromsø og omegn, ved blant andre Lillan Haugen, har sendt brev til alle landets kommuner og spurt i hvilken grad retningslinjen blir fulgt.   Foto: Bernt-Simen Lund

kke kommer frem raskt nok til at jordmor i kommunene har mulighet til å følge anbefalingen i barselretningslinjen, sier Haugen.

— Er du på et sykehus og får fjernet blindtarmen blir epikrisen din ved et tastetrykk sendt til din fastlege. Det er veldig rart at en fødselsepikrise i 2016 ikke skal kunne formidles like raskt, men må gå via post. Vi kjenner til reelle eksempler på at en fødselsepikrise bruker fem dager på å nå helsestasjoner kun et par kilometer fra fødestedet.

Fakta om undersøkelsen

Ammehjelpen Tromsø og omegn har sendt brev til alle landets kommuner og spurt i hvilken grad retningslinjen blir fulgt.

Svartprosenten ligger på rundt 60 prosent, undersøkelsen er landsrepresentativ.

Kartgrafikken viser til andelen som har svart «ja» på om retningslingen følges, den tar ikke med andelen som har svart «delvis».

— Gravidpoliti er ikke greit, men det er blitt nødvendig

Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.

På forsiden nå