Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

– Risikoen ved ikke å vaksinere seg er enormt mye større enn risikoen for de eventuelle alvorlige bivirkningene.

Når du får en vaksine, dannes en hukommelsesrespons som gjør at du blir immun mot sykdommen i fremtiden.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Tidligere denne måneden ble det påvist ett tilfelle av meslinger i Oslo. I februar i fjor ble det meldt om tre tilfeller av meslinger på Østlandet. De smittede var uvaksinerte og hadde vært i utlandet. Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker bekymring for at foreldre bevisst unngår å vaksinere barna sine.

Vi stilte en ekspert fem spørsmål og svar om vaksiner.

Biolog Tone Fredsvik Gregers er bekymret for at vaksinasjonsskepsis skal spre seg. – Den antivitenskapelige holdningen er på fremmarsj, ikke bare i utlandet, men også her i Norge. Det er virkelig ille hvis vi må tilbake til situasjonen vi hadde på 50–60-tallet før folk får opp øynene, sier hun.  Foto: Thomas Gregers

Eksperten: Tone Fredsvik Gregers

Utdanning: Hovedfag i cellebiologi og doktorgrad (dr.scient.) i cellulær immunologi

Jobber som: Biolog ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken Alt du må vite om vaksiner

1. Hvordan virker vaksiner?

Når du utsettes for et patogen (en sykdomsfremkallende mikroorganisme, red.anm.) og blir syk, vil alle som har et normalt immunsystem reagere på bakterien eller viruset for at kroppen skal bli frisk. Det kalles å reise en immunrespons. Etter en sykdomsperiode blir man frisk igjen.

Når det reises en immunrespons, dannes det samtidig en hukommelsesrespons med spesialdesignede hukommelsesceller. Hukommelsesceller er immunceller som vil huske det bestemte patogenet dersom man senere utsettes for det. Så neste gang du utsettes for det samme patogenet, vil immunforsvaret gjenkjenne det, og kroppen vil fjerne patogenet uten at du blir syk. Det er dette som danner grunnlaget for immunitet, forklarer biologen.

– Alle vaksiner utnytter nettopp denne egenskapen ved immunforsvaret. Vaksinene inneholder det patogenet du skal beskyttes mot, men det finnes i en form hvor det enten er svekket, dødt eller i biter. Når du får disse versjonene av patogenet inn i kroppen din, vil immunforsvaret ditt oppfatte dette som fremmed – på samme måte som et naturlig patogen. Men siden patogenet er svekket, dødt eller i biter, blir du imidlertid ikke syk. Immunresponsen reises likevel og danner en hukommelsesrespons som gjør at du blir immun mot sykdommen i fremtiden, sier Gregers.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Alle barn født i Norge får tilbud om vaksiner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten å måtte gjennomgå sykdommen først​.

Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten.

Det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet i Norge inneholder nå vaksiner mot disse tolv sykdommene:

  • difteri​
  • stivkra​mpe
  • kikhoste
  • infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib)
  • hepatitt B
  • pneumokokksykdom
  • poliomyelitt
  • meslinger
  • kusma
  • røde hunder
  • rotavirussykdom
  • humant papillomavirus (hpv)

I tillegg får barn tilbud om vaksine mot tuberkulose hvis de har økt risiko for smitte.

Les flere detaljer her.

Kilde: Helsenorge.no

2. Hvorfor må man ta noen vaksiner flere ganger?

– For at du skal kunne få en god og vedvarende immunitet over lang tid, må de fleste vaksiner tas flere ganger. Det handler om å trene immunforsvaret på å danne en sterk og varig hukommelsesrespons, sier Gregers.

Meslingvaksinen må tas to ganger: Først ved 15 månedersalderen, deretter når barnet er cirka 11 år. Først etter to doser er du fullvaksinert og immun mot meslinger.

– Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio tas fem ganger i løpet av vaksinasjonsprogrammet, og gis i kombinasjon. Selv ikke naturlig smitte med patogenene gir livsvarig immunitet, så disse vaksinene anbefales å ta hvert tiende år etter at du har fått siste dose i programmet. Revaksineringen må gjøres på eget initiativ.

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge inneholder vaksiner mot tolv sykdommer, deriblant meslinger.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

3. Kan vaksinene være dødelig eller skadelig på noen måte?

– Nei. Siden vaksinene inneholder svekkede, døde eller biter av patogenene, gir de deg ikke sykdommene og er heller ikke dødelig. I noen uhyre sjeldne tilfeller kan de gi bivirkninger. Men alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er helt trygge. Når man tenker på at disse vaksinene har vært gitt i så mange år i så mange land, uten noen beviselige alvorlige bivirkninger, må jeg svare nei på det spørsmålet.

Hun fortsetter:

– Mange er engstelig for kvikksølv i vaksiner, men da er det viktig å være klar over at ingen av de norske vaksinene inneholder kvikksølv i dag. Dette gjelder alle vaksiner, også influensavaksinen. Kvikksølv ble fjernet fra barnevaksinene i 1997.

– Vil det ikke være bedre å bygge opp naturlig immunitet enn å vaksinere seg?

– Immunitet er naturlig, enten du er eksponert for naturlig smitte eller vaksine. Den eneste forskjellen er at du unngår å bli syk med en vaksine. Du slipper også de eventuelle komplikasjonene og følgesykdommene som kan komme. Risikoen ved ikke å vaksinere seg er enormt mye større enn risikoen for de eventuelle alvorlige bivirkningene.

4. Hvilke bivirkninger kan følge med vaksinene?

Idet man får en vaksine, stikker man hull i huden. Det resulterer i at kroppen tror du har fått et stikk som trigger immunresponsen.

– Det kan sammenlignes med å få en flis i fingeren: Flisen har bakterier i seg, og fingeren blir hoven, øm og sår, rett og slett fordi det rekrutteres immunceller til stikkstedet. Det samme gjelder vaksiner: Immunsystemet sender millioner av immunceller til stedet der sprøyten er satt og du blir øm og hoven, sier Gregers.

Har man for eksempel fått stivkrampevaksine, blir man gjerne litt ekstra stiv og øm i armen, men det er ikke farlig og det går over et par dager. Noen vil i tillegg kjenne på en svak sykdomsfølelse med feber og kvalme etter vaksinering, men det skyldes bare at kroppen tror den er under angrep og reiser en immunrespons.

– Når man får vaksine, skal man alltid bli værende igjen med helsepersonell 10–15 minutter for å være sikker på at man ikke får en allergisk reaksjon, forteller Gregers.

– Folk med ekstrem eggallergi bør være på vakt når de får vaksiner som er laget i hønseegg, som for eksempel influensavaksinen. Dette er imidlertid ekstremt sjelden et problem, og gjelder kun de som har allergi mot noen av ingrediensene i vaksinen.

Meslinger

Meslinger (morbilli) er en svært smittsom virussykdom som skyldes meslingevirus.

Sykdommen gir utslett med feber, og kan gi et alvorlig forløp. Hjernebetennelse er en sjelden, men alvorlig komplikasjon.

Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt.

På verdensbasis regner Verdens helseorganisasjon (WHO) med at sykdommen i 2016 forårsaket 89.780 dødsfall.

I 2017 ble det rapportert 14451 meslingtilfeller i EU/EØS-området (tre ganger så mange som foregående år), hvorav 30 dødsfall. De aller fleste i Romania.

Antall døde av meslinger globalt er redusert med 84 prosent fra 2000 til 2016, men fortsatt er meslinger den vanligste dødsårsak av de barnesykdommer som kan forebygges med vaksinasjon.

I barnevaksinasjonsprogrammet gis vaksine mot meslinger (MMR) ved 15 måneders alder og ved 11–12 års alder.

Kilder: Norsk Helseinformatikk og Folkehelseinstituttet

5. Hva kan konsekvensene ved ikke å vaksinere seg bli, både for en selv og for andre?

– Når det gjelder en selv, er det slik at ved å vaksinere deg unngår du først og fremst å bli syk. Barnevaksinene beskytter mot veldig farlige sykdommer som kan være dødelige eller gi alvorlige komplikasjoner og følgesykdommer, sier Gregers.

Hun bruker meslingviruset som eksempel:

Meslingviruset angriper celler i immunforsvaret. Selv om du kommer deg gjennom en meslinginfeksjon, vil du i lang tid etterpå ha et nedsatt immunforsvar. Du vil derfor være mer mottagelig for andre virussykdommer og bakterielle infeksjoner, som i neste omgang kan medføre alvorlige konsekvenser fordi du har et nedsatt immunforsvar. Ved bakterielle infeksjoner, må du kanskje gjennom en antibiotikakur som kunne vært unngått dersom du hadde vært vaksinert. Sånn sett er også vaksinering et tiltak mot unødvendig bruk av antibiotika.

Ved å være vaksinert, vil du også beskytte andre som av ulike grunner ikke kan vaksinere seg. Det kan være små barn, syke og eldre. De vaksinerte fungerer som en brannmur, og vi kaller det for flokkimmunitet.

– Selv om du blir eksponert for viruset, vil du ha et immunforsvar som gjør at viruset ikke er i stand til å komme seg inn i dine celler og lage nye virus. Når du ikke lager nye virus kan du heller ikke spre de videre. Du vil med andre ord ikke være smittsom når du er vaksinert, selv om mange tror det, sier Gregers og legger til:

– Dersom du derimot ikke er vaksinert og blir smittet, tar det noen dager eller uker fra du er eksponert for viruset til du får symptomene. I denne perioden er du smittsom uten å kanskje vite om det. Da nytter det ikke å argumentere med at du holder deg hjemme dersom du blir syk fordi da er det allerede for sent, sier Gregers.

Flere saker om vaksiner:

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-side for Familie og oppvekst.

På forsiden nå