Hvert fjerde samlivsbrudd som går til megling, er preget av stor konflikt.

LES SAKEN:

Funnet publiseres i en ny forskningsrapport som kommer i Tidsskrift for Norsk Psykologforening denne uken.

Forskningsrapporten har også sett på hva som er de vanligste årsakene til at det blir full konflikt om barna når foreldrene går fra hverandre.

Åtte årsaker som kjennetegner de fastlåste konfliktene, listes opp:

1. Når den ene parten ønsker å fortsette samlivet, mens det er et ikke-tema for den andre.

I slike tilfeller kan foreldrene gjerne snakke om barna og andre temaer under meglingen, men samlivsbruddet forblir likevel bakteppet som vanskeliggjør dialogen.

- Fortvilelsen og sorgen kunne ta form av trusler: «Hvis du vil bryte, så kan du pakke og dra. Barnet blir hos meg!», skriver forsker Wenke Gulbrandsen i rapporten.

2. Når en part er dypt krenket over hvordan bruddet skjedde, mens den andre unngår temaet.

Særlig opplevelser av svik og krenkelser i forholdet kan gjøre meglingen vanskelig.

- Utroskap var et særlig følsomt tema. Kjernekonflikten handler ikke så mye om at de hadde gått fra hverandre som måten det hadde skjedd på. Forsøk på å snakke om ordninger for barn falt tungt til jorden, heter det i rapporten.

3. Når en er bekymret for omsorgssvikt hos den andre og den andre avviser å snakke om det.

Forskeren opplevde at det låste seg nå den ene parten mente at den andre parten hadde problemer som var uforenlig med å ha omsorg for et barn.

- For eksempel bruk av rusmidler, spilleavhengighet, sinnereaksjoner, psykiske problemer, ustabil livsstil og hyppig skifte av partnere. Når den andre avviste bekymringene, kom den første med flere eksempler, skriver Gulbrandsen.

4. Når den ene parten bekymrer seg over at den andre ikke klarer å leve seg inn i hvordan barnet har det, mens den andre definerer den første som oversensitiv.

- Det dreide seg ofte om ulike fortolkninger av små barn. En ganske typisk reaksjon fra den forelder som kjente seg angrepet, var svar av typen «du blander egne reaksjoner med barnas», står det i rapporten.

5. Når økonomi bekymrer foreldrene, men de ikke ønsker å snakke om det.

I artikkelen beskrives økonomispørsmål som en potensiell verkebyll under meglingen selv om økonomiproblemer ikke ble direkte uttalt. Frykt for ikke å skulle klare utgifter, omsorgsoppgaver og jobb, kunne gjøre dialogen vanskelig.

- For familier med trang økonomi kan avtalene om barn være avgjørende for om hjulene kan gå rundt eller ikke, heter det i rapporten.

6. Når barnet selv ber om endringer i omsorgsfordelingen, men blir tolket ulikt av foreldrene.

I noen av sakene i undersøkelsen er meglingen igangsatt fordi barnet selv har bedt om det.

Slike tilfeller kan oppstå blant annet når et tenåringsbarn er i konflikt med den av foreldrene som har hovedansvaret, og tenåringen ber om å få bytte hovedhjem til den andre forelderen.

- Den ene sa «vi må lytte til ...», og den andre svarte at «vi er fortsatt foreldre og må tåle å ta upopulære avgjørelser», skriver Gulbrandsen i rapporten.

7. Når livet til en av foreldrene endrer seg kraftig og dette gjør det vanskelig for begge foreldrene å være aktive i oppdragelsen.

Geografi nevnes spesielt som årsak bak slike konflikter.

I en av sakene som forskeren har sett på, ønsket en tobarnsmor å ta med barna til en annen del av landet for å flytte sammen med en ny mann og finne ny jobb.

Faren hadde i utgangspunktet de to barna annenhver helg.

- Det artet seg som en uløselig konflikt. Det fantes ingen utvei som kunne ivareta begges ønsker. Far fortvilte over utsiktene til å miste den daglige kontakten med barna. Det hjalp ikke at han fikk tilbud om mer tid med barna i ferier, skriver forskeren.

8. Når stemmer utenfra låser dialogen mellom foreldrene.

Flere av sakene som ble undersøkt, led av at andre personer utenfor meglingen – det være seg besteforeldre, samboere eller advokater – påvirket dialogen mellom foreldrene.

- Foreldre i megling lever ikke i et vakuum. Svært ofte har de snakket med andre om sin situasjon, og de kan ha med seg sterke og imperative synspunkter inn i meglingsrommet, står det i rapporten.

Mener meglingsordningen må endres

I dag er det slik at det er obligatorisk å dra til megling for foreldre som skiller seg.

Forskningen til Gulbrandsen viser imidlertid at et fåtall av parene som er i fastlåste konflikter - slik som ovenfor - har nytte av meglingen.

Gulbrandsen mener derfor at det heller bør brukes mer ressurser på denne gruppen enn å kreve at alle foreldrepar møter til megling.

Den bør være frivillig for de fleste og tvungen for dem som er i konflikt, mener hun.

- For mange er den obligatoriske meglingsprosessen mer et ritual enn virkelig hjelp. Foreldre med lave eller middels intense konflikter greier å ordne opp i avtaler om barna på egen hånd, sier Gulbrandsen.