Bare det å gå på butikken med barna kan bli litt av en opplevelse for tobarnsmamoren Marion Valen Bergland fra Notodden.

- De sterkeste reaksjonene får jeg av eldre damer. Noen tar tak i veska og holder den godt fast, mens andre faktisk kan stå og måpe. Barn peker og spør mammaen sin hvorfor jeg har tegnet masse på meg, forteller hun til Babyverden.

15 år gammel tok hun sin første tatovering. Da måtte hun ha underskrift fra foreldrene, som var heller skeptiske til å la datteren få permanente tegninger på kroppen. Men siden har det blitt flere. Så mange at Marion selv har kommet ut av tellingen. I tillegg har hun piercinger.

- Jeg liker den jeg er

- Jeg hadde ni piercinger i ansiktet, men har tatt ut noen. Nå har jeg i nesa og leppa, sier Bergland.

Hun går helst kledd i svart, har svart hår og bruker svart sminke. Utenforstående vil gjerne si at hun er goth, men den betegnelsen liker hun dårlig.

- Det passer ikke for meg. Jeg har ikke noe jeg vil fortelle med utseendet mitt, jeg synes bare det er fint. Jeg har heller ikke noen venner som har samme stil, sier Bergland.

Tatoverer barna på kroppenGravid? Hva med tatoveringen?Du  vet du er småbarnsmamma når....

At hun en gang skulle få barn, var ikke i tankene hennes da hun startet med tatoveringer. Nå er hun mamma til døtrene Mia på ti uker og Liva på fire år, og opplever daglig mange reaksjoner både fra store og små.

- Folk tar omveier på gata

- Jeg velger å ikke bry meg om de negative reaksjonene og kommentarene jeg får. Jeg har aldri vurdert å skifte utseende bare fordi jeg ble mamma, selv om mange forventet at jeg skulle gjøre det. Jeg liker den jeg er, og vet selv at jeg er en flink mamma selv om jeg har tatoveringer. Tatoveringer betyr da ikke at man er en grusom person, sier Bergland.

Likevel opplever hun at noen tar omveier når hun går på gata.

- Jeg må nesten bare le. Noen eldre blir ganske sjokkert, og ser ut som om de tror jeg er kriminell og sikkert har stjålet barna jeg har med meg. Det er nok mange fordommer. Jeg er jo alt annet enn kriminell, sier hun.

Automatisk reaksjon

Førsteamanuensis i helsepsykologi Ingela Lundin Kvalem ved Universitetet i Oslo sier det er helt naturlig at folk reagerer på utseende som skiller seg ut.

- Er det ti personer i et rom, hvor ni er kledd i svart og en i hvitt, vil alle først legge merke til personen i hvitt. Helt automatisk setter vi også folk i bokser, fordi det hjelper oss å forenkle verden. Det er en slags overlevelsesmekanisme, fordi vi ikke klarer å ta inn over oss alle inntrykk på en gang, forklarer hun.

Førsteinntrykket betyr mye for hvordan vi oppfatter en person. Kvalem sier at vi ofte bruker gammeldagse forklaringer for å forklare annerledeshet.

- Tykke oppfattes gjerne som late og dumme, mens veldig tynne personer sikkert har en spiseforstyrrelse. Vi har ofte en stereotypisk oppfatning av for eksempel innvandrere, svensker og gamle folk, forklarer hun.

Generasjonsforskjeller

Kvalem tror de kraftigste reaksjonene Marion opplever nok skyldes generasjonsforskjeller.

- Før var det gjerne sjømenn, kriminelle og folk på ytterkanten som tatoverte seg. Dermed har de helt andre assosiasjoner, spesielt også med tanke på at hun er mamma. En mamma skal være myk og god, mens tatoveringene kan få henne til å virke farlig og skummel. Det går liksom ikke sammen. Reaksjonene er nok også ganske annerledes dersom hun går alene og uten barna, sier Kvalem.

Hun tror ikke dagens unge vil reagere like sterkt på kroppskunst når de vokser opp.

- De er mer vant til tatoveringer, og ser det både hos andre unge og mange musikere og idoler. Kroppskunst er kult og ufarlig, og vil nok derfor etter hvert skape helt andre assosiasjoner, sier hun.

Bergland er ikke redd for at barna skal få problemer på grunn av hennes utseende.

- Barn som vokser opp i dag vil nok ha et helt annet forhold til tatoveringer. Jeg tror ungene reagerer minst like mye på ei dame som er platinablond, sier hun.

- Drømmen er å være hjemmeværende husmorSlik ser mammakroppen ut

Ikke så tøff som hun ser ut

For Bergland har det vært viktig å finne feminine tatoveringer. Blomster, mønster og roser. Men hun har også har et par hodeskaller.

- Selv om mange tenker at jeg ser veldig tøff og barsk ut, så tenker jeg ikke på meg selv som det. Akkurat i forhold til å våge å ta tatoveringer er jeg tøff, men ellers er jeg ei pingle. Og jeg er veldig rolig. Flere som har blitt kjent med meg sier at de hadde forventet en skikkelig buldrestemme da jeg åpnet munnen. Og så kom den lyse Barbie-stemmen min. Skikkelig morsomt, sier Bergland.

Da hun ble gravid, opplevde hun ikke noen spesielle kommentarer fra folk i helsevesenet.

- Men det er de som har sagt «oj», og tenkt at jeg sikkert ikke er redd for sprøyter. Men sprøyter er jeg slett ikke glad i, sier Bergland.

Og hun innrømmer at det ikke alltid er like behagelig å få påført tatoveringene, men fortsetter likevel.

- Etter at jeg har fått barn minner jeg meg selv om at det ikke er verre enn å føde. Har jeg klart å sette to barn til verden, går dette også bra, smiler hun.

Artikkelen er skrevet av Babyverden.no