Ilze Esite (33) og ektemannen Maris Esitis (36) flyttet fra Latvia til Elverum i 2008, uten noe familie i området. Da de fikk datteren Nora Emilie ble savnet etter besteforeldre stort. Og da de ventet barn nummer to, var det helt nødvendig å ha noen som kunne passe Nora Emilie mens ekteparet dro på sykehuset.

- Jeg hadde lest om ordningen med reservebesteforeldre i familieblader, men kommunen her kjente ikke til det. Jeg lurte på å sette inn annonse i avisen, men var usikker på hva jeg skulle skrive. Så da begynte jeg å spørre rundt om noen ønskte barnebarn. Slik fikk vi kontakt med Torunn, forteller Esite.

Torunn Løken (70) ble raskt en god og viktig reservebestemor for familien.

- Vi har kontakt hver uke, ringes og inviterer hverandre på middager. Vi feirer påske og 17. mai sammen, og hun har vært med oss til Latvia i sommer. Hun passer barna når de er syke eller vi skal på noe, og inviterer dem på overnattingsbesøk for å være sammen med dem, forteller Esite.

Må si nei til å være formidlingssentral

Oddbjørn Evenshaug er pensjonert pedagogikkforsker som i dag driver nettstedet besteforeldre.no. Der får han stadig henvendelser fra småbarnsforeldre med samme ønske som Ilze Esite.

- Det er åpenbart et stort behov for reservebesteforeldre. Noen spør om vi kan opprette en sentral formidlingssentral, men erfaring viser at det ikke fungerer. Kontakten bør opprettes i lokalsamfunnet, sier Evenshaug.

Han råder småbarnsforeldre som ønsker kontakt med eldre mennesker om å forhøre seg i nærmiljøet. Noen kommuner driver også gratis formidling gjennom frivillighetssentraler. Blant kommunene som satser på dette, er Elverum og Åmot i Hedmark.

- Vi vet at det er mange barn i Elverum og Åmot som savner sine besteforeldre som bor langt unna, samtidig som det er mange gode reservebesteforeldre som kanskje ikke har familie og barn i nærheten, sier Randi Stensløkken Moen, daglig leder av Elverum frivillighetssentral.

- Passer for alle som har litt tid

Hun har nylig satt i gang prosjektet «reservebesteforeldre» for å øke trivselen i kommunene, samt å tiltrekke seg nye innbyggere.

- Vi vil motivere folk til å flytte hit, og tror det er lettere hvis man kan få litt hjelp av gode reservebesteforeldre i hverdagen. Vi vil bidra til at flere generasjoner får være sammen, sier Moen, som nå jakter på reservebesteforeldre som kan kobles sammen med ventende familier.

lze Esite og Torunn Løken anbefaler ordningen.

- Vi er så heldige som har Torunn, det er fint for barna våre å være sammen med henne og lære av henne. De har veldig nær kontakt, og barna spør ofte etter Torunn. Jeg tror også vi har noe å gi til henne. Barna gir glede i hverdagen, og hun kan skjemme dem litt bort.

Løken er pensjonist uten egne barnebarn, og setter stor pris på kontakten med Nora Emilie (3) og Eirik (2).

- Det er en fin opplevelse å ha barn i livet mitt igjen. Familien blir på en måte utvidet, forteller reservebestemoren.

Hun mener ordningen passer for alle eldre som har lyst til å være sammen med barn, og har litt tid å ta av.

- Gjensidig glede

Evenshaug mener ordningen med reservebesteforeldre kan være til stor glede både for småbarnsfamiliene og de eldre.

- Besteforeldre er en god støttespiller for småbarnsforeldre, men ikke alle har noen i live, eller noen som bor nær nok. Da er det godt å ha noen som kan fungere som besteforeldre. Slik kontakt kan være berikende og bidra til gjensidig glede i hverdagen for begge parter.

Småbarnsfamiliene kan få hjelp og avlastning, men ordningen har også flere positive sider, sider Evenshaug.

- For de unge er det spennende og interessant å være sammen med mennesker som har levd noen år, og har mye å fortelle. Tilsvarende er det fint for eldre å få kontakt med unge. Man får kontinuitet i tilværelsen og forstår at man hører til i en sammenheng.

Han understreker at man ikke trenger være spesielt aktiv for å melde seg som reservebesteforelder. Det viktigste er at man liker barn.

- Man trenger ikke finne på masse aktiviteter. Man skal være seg selv, ta barnet med inn i hjemmet og vise hvordan man lever. De unge får nok av opplevelser i dag, men de trenger menneskelig nærhet. Å gjøre hjemmet til et varmt sted hvor barna kan slappe av fra en stresset hverdag, er en viktig funksjon besteforeldrehjemmet har, sier Evenshaug.

Økende behov

Har man prøvd jungeltelegrafen eller frivillighetssentralen uten å lykkes, finnes også det statlige familiestøtteprogrammet Home-Start Familiekontakten.  Det er en ordning hvor kursede frivillige, med erfaring med barn, besøker småbarnsfamilier én gang hver uke. I fjor fikk 900 familier hjelp av familiekontakter, men langt flere står på venteliste.

- Det er flere foreldre som ber om hjelp og støtte enn vi har frivillige. Vi ser at det er et økende behov blant småbarnsforeldre, sier nasjonal koordinator Wenche Heimholt Isachsen i Home-Start.

Hun tror noe av forklaringen er at flere tør å be om hjelp enn før, fordi det er større åpenhet om det i samfunnet.

- Familier flytter mer enn før på grunn av jobb, og mange mangler nære nettverk, besteforeldrene bor kanskje milevis unna. Det er bra med venner, men det er ofte familie som trår til hvis mor eller far blir syke, sier Isachsen.

Alle familier kan søke Home-Start om hjelp, men det er familier med ekstra utfordringer som prioriteres. Det kan være familier som opplever langtidssykdom, skilsmisse, får funksjonshemmede barn eller blir arbeidsledige.