Sjeføkonom: - Det er de unge som trenger hjelp

Mener de eldre drar nytte av tidligere bevisst boligpolitikk som de unge ikke får del i.

- Regningen for boligsubsidiene sender besteforeldre- og foreldregenerasjonen videre til neste generasjon, mener sjeføkonomen. sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse. 

Saken oppdateres.

- Jeg får litt følelsen av generasjonskamp når jeg ser utspillet «Besteforeldre: Ikke del ut alle pengene!», sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.

Vi skriver i dag om rådet til foreldre og besteforeldre om å  ikke deel ut hele arven på forhånd til barn og barnebarn.

- Har du nok penger, kan du bli mindre avhengig av familien når du blir gammel, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo i SpareBank 1.

LES OGSÅ:

- Ikke del ut alle pengene

Sjeføkonomen er blant dem som ikke er helt enig:

- Jeg får inntrykket: «Dette fortjener dere, dere fortjener deres egne penger, gled dere over det selv». Bare så det er sagt, jeg synes det er viktig at besteforeldre- og foreldregenerasjonen har trygghet i egen økonomi. Likevel, det er behov for å heve blikket litt og stille spørsmålet: «Hvordan har disse generasjonene tjent sine penger og opparbeidet seg sin boligformue?» Jeg mener det er resultat av blant annet en bevisst boligpolitikk rettet mot disse, en politikk som ikke neste generasjon får dra nytte av. Det er en generasjonsurettferdighet her, sier Bjørnstad.

Hvordan har disse generasjonene tjent sine penger og opparbeidet seg sin boligformue? Det er en generasjonsurettferdighet her

Sender regningen videre

- Det er selvsagt argumenter om at barn må lære seg å jobbe for føden, ikke bli bortskjemte, de må lære seg til å vurdere egen økonomi og risiko og så videre. Men gitt at du ikke stiller deg i en risikofylt situasjon, synes jeg pensjonsøkonomens råd blir uheldig. Det er mange unge som trenger hjelp, legger han til.

Nylig gikk sjeføkonomen ut i Dine Penger og sa at det er urealistisk å be unge spare flere hundre tusen til bolig på egen hånd. Han mener hjelp fra foreldre er helt naturlig i dagens marked, siden det nettopp er prisstigningen, som har kommet foreldrene til del, som gjør det vanskelig for unge å komme seg inn.

- Boligprisene har steget formidabelt siden 1993, og hvis man skjærer gjennom bølgene, generelt også helt siden boligmarkedet ble sluppet fri på begynnelsen 1980-tallet, sier Bjørnstad.

Regningen for boligsubsidiene sender de rett videre til neste generasjon

Boligen besteforeldre- og foreldregenerasjonen kjøpte for lenge siden, har ikke bare hatt lav boligbeskatning under tiden de selv har eid bolig, men den lave boligskatten er for all fremtid også innbakt i dagens boligverdi når de selger den til neste generasjon. Regningen for boligsubsidiene sender de rett videre til neste generasjon, mener sjeføkonomen.

I favør av de eldre

- Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en moralsk forpliktelse, men jeg tenker det er helt greit at generasjoner som har nytt godt av velferds-, skatte- og boligpolitikken som har vært ført de siste femti årene, investerer i sine barns bolig når ikke politikerne er villig til å gjøre det, sier Bjørnstad.

- Det har vært et prioriteringsmønster i samfunnet som har gått i favør av de eldre i hele etterkrigstiden, vi kunne hatt en annen bolig- og pensjonspolitikk i dag som ville hjulpet de unge, men det har vi ikke, sier han.

Flytsone

- Det er ikke problematisk å applaudere et råd om at unge eldre bør tenke grundig gjennom at situasjonen i dag kan være en helt annen i morgen, sier Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved BI.

- Man skal ha et godt liv også etter 80. Uansett hva man sier nå rett før valget, det vil etter hvert være relativt begrenset hva det offentlige kan stille opp med. Man vil få et minimum, og allerede nå er det ikke uvanlig at mange kjøper seg ekstra tjenester, til eksempel en ekstra luftetur ut fra sykehjemmet, handling og annen personlig service. Besteforeldregenerasjonen må ta høyde for dette og avveie reduksjon i egen formue opp mot tilfredsheten som består i å overføre midler til neste generasjon og se at barn og barnebarn kommer opp i flytsonen økonomisk, sier han.

Men holdningene spriker veldig, det er en kolossal bredde i denne gruppen, mener Hveem. Dels er bredden kulturelt og geografisk betinget, foruten at det er store individuelle forskjeller.

Sydentur koster mer enn det smaker

- Enkelte synes det er hyggelig lesing å sjekke saldoen nokså hyppig. De ønsker å legge seg opp en skikkelig buffer og heller la ungene ta ansvar for egen økonomi, mens andre ikke har tilstrekkelig glede av sydenturer eller andre utskeielser, det koster det mer enn det smaker. For disse er velvære at det er noe igjen etter dem, et ettermæle og monument i form av penger og annen arv, sier Hveem. 

- Men om man velger å låne ut til eller kausjonere for egne barn, tenk gjennom at dette er penger som man ikke bør tar inn i eget kort- eller langstidbudsjett. Ikke lån ut til barn eller barnebarn eller kausjoner for dem mer enn det du har råd til å tape, sier han.

På forsiden nå