Iben bruker mest sin egen Ipod, eller låner Ipad av mamma aller pappa. Men en egen mobiltelefon ser hun ikke behovet for. Foto: Geir Amundsen

To stykk Ipad og to stykk Ipod. I familien Waterhouse har alle familiemedlemmene hver sin skjerm. Med andre ord ikke så veldig ulikt mange andre norske familier anno 2013.

I løpet av ett år har nesten dobbelt så mange barn mellom tre og elleve år fått tilgang til mediebrett og 46 prosent har sin egen mobiltelefon, viser tall fra TNS Gallups Mediebarnundersøkelse.

Les også: Her får julegjestene «mobilkurven»

Iben (8) og Sune (6) er ferdig med leksene og sitter ved kjøkkenbordet med hver sin Ipod. Et ikke uvanlig syn, ifølge pappa Torgeir Waterhouse som til daglig jobber som direktør for Internett og nye medier i IKT Norge.

- Om vi har regler for når vi kan bruke Ipod-ene? Ja vi har vel det, sier Iben, og titter bort på pappa. Vi får egentlig bare lov til å bruke Ipod-en i helgene, men det hender også i uken når vi har tid og ikke skal noe annet.

Iben lastet ned sin første app da hun var to og et halvt år gammel, på cafe med papps første Iphone i hånden. Han hadde glemt å lukke App Store...

- Reglene rundt bruk handler mest om tid, hvor lenge man får holde på, og at man må gjøre seg ferdig med det man skal først, være seg det er lekser eller middag. Sånn sett ikke noe annerledes enn med andre ting de holder på med, være seg det bygges Lego eller ses på TV, sier Torgeir Watehouse.

Prøver vi hardt nok?

Han mener det er et stort paradoks når foreldre føler de ikke forstår og ikke har kontroll, men samtidig ikke prøver.

- Folk står ute og fryser i regn- og haglvær i timevis for å se på fotballkamper, men har ikke tid til å lære seg å spille Minecraft, sier Waterhouse.

familien Waterhouse er de opptatt av om innholdet passer.

- Ungene får i utgangspunktet styre mye selv, men det er viktig å vite hva de driver med. Spør barna, og vær nysgjerrig på en positiv måte.

Han mener det er viktig å sørge for at barna har en lav terskel for å si i fra om hva de gjør, også når de forteller om noe de har sett som de ikke burde ha sett.

- Og blir det mistenkelig stille på rommet, ja så er det lurt å ta en titt innom, sier Waterhouse.

«Mamma pleier å gjøre det»

Elisabeth Staksrud er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, og forsker på barn og unges internettvaner. Hun mener mye tyder på at de små skjermene vil bli brukt rekordflittig denne julen, og viser til at nettbrukerne blir stadig flere og yngre, og at antallet nettbrett og smartmobiler rundt om i norske hjem øker.

De voksnes egen nettbruk påvirker også barna. Eksemplets makt er sterkt, mener Staksrud.

- Legger foreldrene ut mange bilder, bruker barna det som en unnskyldning for selv å legge ut bilder de vet de kanskje burde latt være å dele. «Men mamma pleier jo å gjøre det», heter det gjerne.

Blant ungdommen er det vennene som er de viktigste rollemodellene.

- Foreldre og lærere har gjerne ikke den samme autoriteten lenger, og forskning viser at det er korrekser fra vennegjengen som oftest resulterer i atferdsendring.

Youtube

I familien Waterhouse går det gjerne i spill, musikk, litt meldinger, e-post og Facetime. Og ikke minst Youtube, forteller pappa.

- Youtube er veldig bra, utbryter Iben, som har planer om å lage sitt eget TV-program sammen med en venninne. Særlig musikkvideoer er kult, og på starten av skoledagen er det mange som snakker om hva de har sett på You Tube eller bygd på Minecraft.

- Men det finnes vel også innhold på Youtube som barn ikke bør se?

- Ja, en gang var det noen gutter i klassen som hadde sett reklame for en film med trettiårs grense. De fikk ikke sove før tolv på natten, og klarte nesten ikke å snakke om det på skolen for at de var så utslitte, sier Iben men en alvorlig mine, sier Iben.

Ulikt innhold

Pappa Torgeir mener innhold også er et viktig stikkord når man setter tidsbegrensninger for bruken: Hva slags aktivitet er det, og når bør man gå inn å stoppe den?

- Det er viktig å være bevisst på at de bruker skjermene til forskjellige aktiviteter. I det ene øyeblikket kan det være at de leser en bok, i det neste spilles det eller lyttes på musikk. Det er først når det blir veldig mye av en aktivitet, at man bør gå in å sette en stopper. Men gi beskjed på en grei måte, for eksempel si at nå kan dere spille til det er naturlig å ta en pause.Det er veldig viktig å ha respekt for aktiviteten.

Og ikke alle aktiviteter passer like godt til alle døgnets tider.

- Blir Ipoden eller nettbrett med opp i senga er det er mer naturlig å runde av dagen med en bok enn å gire seg opp på et fartsfullt spill. Men om man leser på nettbrettet eller i en bok, spiller ingen rolle. Det er aktivitetens egenart som avgjør.

Hos familien Waterhouse er det fars appgodkjenningsregime som gjelder når Iben og Sune spør om lov til å laste ned nye apper.

- Det ligger alltid en vurdering bak som i hovedsak på hva det er. Er dette et spill som passer, har de fire varianter av det samme fra før kan etc.?

Men det hender også at far selger inn apper han selv mener er verdt å sjekke ut.

- Som andre foreldre har også jeg mine preferanser, og det hender jeg forsøker å selge inn apper jeg mener er interessante. Skjønt det er ikke alltid man får gehør, og må følgelig leve med barna har andre ønsker og interesser enn en selv.

Bildebruk

- En gang la pappa ut et bilde av meg på stranda med ryggen til uten at jeg visste det. Det var dumt at han ikke spurte meg om lov først, synes Iben.

Pappa er enig. Det er en god regel å spørre den man legger ut bilde av synes det er greit.

Iben synes mammaer og pappaer i det hele tatt bør tenke seg godt om før de legger ut bilder av barna.

- Mange barn vil kanskje synes det er litt dumt å finne mange bilder av seg selv på nett når de blir eldre, sier Iben.

Umulig å ha absolutt kontroll

Mens mange foreldre gir uttrykk for at de ikke har ønsket kontroll over hva barna konsumerer på mobil og nettbrett.

- For en del så vil jeg tro at det delvis handler om at man ikke følger godt nok med, eller at man er på en arena man føler man burde ha absolutt kontroll. Det er uansett umulig, akkurat som når ungene sier de skal på lekeplassen.

Waterhouse mener det handler mye om å være vant til å forstå.

- Alle foreldre har selv erfaring med å gå på skolen, noe som gjør det enklere å leve med den lille usikkerheten om de faktisk har kommet frem eller ikke. Sitter ungene med Youtube eller et spill hvor de kommuniserer ved andre og foreldre selv ikke har noe forhold til det, så er utfordringen at man ikke vet hva man skal se etter eller tenke, sier Waterhouse.

Selv synes Waterhouse de tradisjonelle mediene er en større utfordring.

- For eksempel er det ofte en ganske meningsløs og spekulativ bruk av bilder i nyhetssendinger og i reklamer for TV-programmer som kommer senere på kvelden, som åpenbart ikke er beregnet på barn. Det gjelder også bildebruken i en del aviser. Jeg er eksempelvis mer årvåken når ungene blar gjennom nyhetsdelen enn kulturdelen.

Pappa reiser seg fra bordet. Han må inn på rommet til Sune for å sjekke. Minstemann har for lengst forsvunnet med Ipod-en, og det har vært mistenkelig stille en lang stund.

IT-ekspertens beste råd

Torgeir Waterhouse har aldri vurdert å gjøre noen «teknologiske grep»,  være seg overvåke Internett-trafikken eller begrense og tidsstyre barnas tilgang til hjemmenettverket. Fitre må sitte i hodet for å virke, mener han, og har følgende råd til bekymrede foreldre:

  • Avtal med ungene og la dem ta del i å legge ut bilder og annen informasjon på nettet.

  • Bli med barna på nettet og ta del i det de publiserer på samme måten som du blir med dem i offline delene av samfunnet.

  • Bli en spiller og spill sammen med ungene på samme måte som du blir med på lekeplassen.

  • Ha respekt for spillingen og spillets forløp, ikke bryt av på tid men der det passer å ta pause.

  • Bruk devicene sammen med barna og blir enige om bruk og sikkerhetsinnstillinger.

  • Respekter barnas interesse for spill, og gi dem samme handlingsrom til spilling som til andre aktiviteter.

  • Sørg for at barna har en lav terskel for å si i fra om hva de gjør, også når de forteller om noe de ikke burde ha sett.

Foreldrene er rollemodeller for barna, også når det kommer til nett- og skjermvett. Foto: UiO.