- Det er nesten bare Norge som ikke har råd til foreldre om hvor mye skjermtid som er greit for barna. Både Sverige og Finland har slike råd. Utviklingen har gått så fort at man ikke har hatt tid til å tenke over hvor mye tid man bruker på skjerm, sier lege og familieterapeut Melanie Ekholdt.

Hun mener tiden nå inne for å stoppe opp og justere. Hun viser til Canadas retningslinjer, og mener de også bør formidles til norske foreldre.

I disse retningslinjene heter det at barn under to år ikke bør ha noe skjermtid i det hele tatt. For barn i alderen to til fire år bør skjermtiden begrenses til maks én time til dagen, helst mindre. For barn over fem år bør skjermtiden ikke overstige to timer daglig.

- Jeg synes ikke barn under tre år skal se på skjerm i det hele tatt. Det er ingen holdepunkter for at de får noe ut av det. For barn i alderen tre til fem år vil jeg si 30 til 60 minutter til dagen, avhengig av barnet, sier Ekholdt til Babyverden.

- Se på helheten, ikke bare skjermtiden

Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. De har foreløpig ikke utarbeidet klare retningslinjer for skjermtid, men rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen sier at de får mange henvendelser fra foreldre som ønsker svar på nettopp dette.

- Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg vil kaste ballen tilbake til foreldrene: Døgnet har 24 timer. Trekk fra tid til søvn, barnehage, spising og tid sammen. Når alt er trukket fra, ser du hvor mye det er igjen av dagen. Da kan du avgjøre hvor mye av den tiden du synes er greit å bruke til mediekonsum, sier Tonheim Tønnesen.

I tillegg anbefaler Barnevakten at de siste en til to timene før leggetid er skjermfrie. Det betyr i praksis skjermfrie dager for mange barnehagebarn. Men skjerm og skjerm er ikke alltid det samme.

- Det er stor forskjell på et aggressivt spill, barne-tv med høyt tempo og masse lyd, og en koselig barne-tv stund med kveldsmat og ro, sier hun.

Tonheim Tønnesen skjønner at mange foreldre synes det er vanskelig å vite hvordan skjermtiden bør begrenses, men mener kunnskap om skjermbruk er nøkkelen.

- Uten kunnskap kan man lett bli for hysterisk eller likegyldig til barnets skjermbruk. Dagens samfunn krever at foreldre investerer tid i å sette seg inn i det barnet blir eksponert for, sier hun.

- Du er den viktigste rollemodellen for ditt barn

Rune Johan Krumsvik er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, han har skrevet mye om barns digitale dannelse.

Han mener foreldre må være gode rollemodeller for barns mediebruk. Både ved å stimulere til fornuftig bruk, men også være tydelig på grensesetting når det er nødvendig. Det de lærer i tidlige barneår, vil de ta med seg videre i oppveksten, sier Krumsvik.

Han ber også foreldre være oppmerksomme på at digitale verktøy brukes både i barnehage og skole, slik at denne skjermtiden også bør tas med i vurderingen av hvor mye skjermtid som er ok på ettermiddagene.

I beste fall vil barnet lære noe – i verste fall blir nettbrettet en dårlig barnevakt. Ekspertene mener også at barnet lærer langt mer ved å være sammen med foreldrene sine.

- Mye tyder på at det i aldersgruppen to til tre år er spesielt gunstig med høytlesning for barnet, både i barnehage og hjemme. Dette ser ut til å bety mye for barns språklæring. Også for eldre barn bør høytlesning, sangleker, fysisk aktivitet og motorisk stimulering gjennom inne- og utelek og turer få mest plass i hverdagen. Skjermtiden bør begrenses til barne-tv og noe nettbrett- eller pc-aktiviteter, råder Krumsvik.

Ekholdt er tydelig på at barn lærer best av foreldrene sine ansikt til ansikt. Hvis begges øyne er rettet mot en skjerm, mister man denne kontakten, og hun mener det blir vanskeligere for barnet å lære.

Hennes råd for læring er å la barna lære selvregulering – å forstå og håndtere egne følelser. Hun mener det er viktigere enn tall- og bokstavøving.

- Lær barna å takle krav og stress først, så det akademiske. Det er det som avgjør om barnet opplever suksess senere i livet, mener hun.

Ta utgangspunkt i familiens yngste

Minstemann blir alltid bare med på lasset. Dilter etter og gjør som resten av familien. Det betyr gjerne at barnet får gjøre ting mye tidligere enn søsken. Det mener Ekholdt er feil.

- En ettårings hjerne er mye mer påvirkelig enn en seksårings. Mediebruken bør tilrettelegges ut fra den minstes behov. Ta utgangspunkt i den minstes tempo. Det er ikke enkelt, men det er viktig, sier hun.

Hun er også tydelig på at barn lærer best av foreldrene sine ansikt til ansikt. Hvis begges øyne er rettet mot en skjerm, mister man denne kontakten, og hun mener det blir vanskeligere for barnet å lære.

- Barnet tolker foreldrenes ansiktsuttrykk og lærer. De trenger å bli kjent med den reelle, fysiske verdenen før den virtuelle. For små barn er selv hjemmet spenning nok i seg selv. Det er mye der de fortsatt trenger å undersøke. Når barnet som liten er blitt godt kjent med den fysiske "offline" verdenen, vil det som litt eldre vil det være lettere å finne en balanse mellom livet online og offline, sier hun.

- Hverdagsøyeblikkene er i ferd med å forsvinne

Tonheim Tønnesen fra Barnevakten mener hverdagsøyeblikkene er i ferd med å forsvinne, og at all kjedsomhet blir borte i diverse skjermer. Hun mener vi er i ferd med å miste noe viktig.

- Tidligere stod barna og ventet spent i vinduet på at besteforeldrene skulle komme på besøk. Nå spiller de Candy Crush og Wii. Vi mister det å bare kunne være rundt hverandre, småprate og pusle litt. Det er noe vi nesten må minnes på, for det er så lett å bare sige ned bak en skjerm, sier hun.

For mange foreldre kan disse rådene virke strenge, og vanskelige å gjennomføre i praksis.

- Jeg prøver ikke å gi foreldre mer dårlig samvittighet, men jeg tror de tåler direkte råd iblant. Siden myndighetene ikke sier ifra, må jeg være streng. Mye kan repareres, og barn er påvirkelige. Men det er lettere å forebygge. Barn tåler foreldre som ikke er perfekte. Men husk på at du selv vokste opp uten de fleste av disse skjermene. Kanskje klarer ditt barn seg også bedre med mindre skjermtid, sier Ekholdt.