- Ser man en kvinne som ammer et barn, skaper jo ikke det i seg selv noen negative reaksjoner blant folk flest i Norge. Det er først når man får opplyst at det er en annens barn at reaksjonene kommer. Da blir handlingen omgjort til et spørsmål om moral, god eller dårlig, sier skikk- og brukekspert Reidar Bowitz Helliesen.
Bloggeren Vilde Bojang alias «Mumsemamma» tar et oppgjør med det hun kaller Norges siste puppetabu og spør: Får jeg amme barnet ditt?
Sosiolog Therese Andrews, ved Nordlandsforskning, holder på med et forskningsprosjekt om amming, og materialet hennes viser at mange reagerer negativt på at barn over en viss alder blir ammet.
- Det blir ansett som tabu, enkelte reagerer med avsky og synes det nærmest er perverst. Kvinner som ammer større barn holder ofte dette skjult fordi de frykter at andre kan mistenke dem for å amme for sin egen nytelses skyld, og de insinuerer dermed at det ligger noe incestiøst over det, sier Andrews.
Har du ammet andres barn? Send oss en epost!
Sett på som noe «dyrisk»
Sammen med forskerkolleger ved Universitetet i Bergen ønsker hun og se på dette med kryssamming også, men har så langt ikke fått forskningsmidler til det.
- Det kunne vært et interessant prosjekt, for dette med å amme andres barn anser jeg som et enda større tabu. Det er i grunnen litt rart, siden vi lever i en tid hvor en skulle tro at det ikke fantes noen tabuer igjen, sier hun.
Hun peker på at en kvinnes bryst i dag forbindes med noe seksuelt og intimt, og ikke et næringstilførselsorgan. I tidligere tider ble amming ofte valgt bort av overklassens kvinner, de satte ut den jobben til fattige ammer av flere grunner. En grunn var at amming ble sett på som noe «dyrisk».
Voksen mann som dier
Solkongen Ludvig XIV (1638-1715) er som spedbarn avbildet der han får bryst av ammen Longuet de la Giraudiére. I det viktorianske England var det også svært vanlig blant kongelige og overklassen.
- For Norges del skal vi ikke lenger tilbake enn til 40-50 tallet hvor det var akseptert å bruke ammer dersom man selv av ulike grunner ikke hadde melk eller kunne gi bryst, sier Andrews.
Nylig var skikk- og brukekspert Helliesen på Nasjonalgalleriet og flere med ham stoppet opp og studerte ett av bildene der: En kvinne som frekt nok ammer en voksen mann. Det er fra kunstneren Lorenzo Pasinelli, Caritas Romana, fra ca. 1670.
- I kunsten har man ikke vært fremmed for å vise brystet, kvinnen ble derimot sett på som en tryllekunstner som kunne produsere melk som gjorde at barn overlevde, sier han.
- Vi vet ikke hvor vi står
- Dette med å amme andres barn, hvordan mener du man eventuelt skal nærme seg dette tema overfor en annen kvinne?
- Her må det en god porsjon takt og tone til, man må føle seg frem. Det er også en stor fordel om du kjenner den andre parten svært godt. Tema kan gjerne bringes opp, men i løpet av samtalen ville det beste være om det ikke var deg, men derimot den andre kvinnen, som kom med de forløsende ordene slik at en aksepterende avtale ble inngått. Jeg vil kalle det diplomatikunst på høyt nivå, sier Helliesen.
- Men hvorfor dette skulle trenge å være så mystifisert, det skjønner jeg egentlig ikke, ikke i vårt likestilte Norge. Oppfatningen rundt hvor mye kvinner skal være tildekket og frigjort har gått i bølger. Det er rett og slett en tematikk som vi ikke har klart å finne ut hvor vi står i. Derfor er det flott at dette debatteres, sier han.
