Gutter i barneskolen snakker om følelser og leier hender. Tiår med likestillingstiltak har bidratt til å endre barns oppvekst og forståelse av kjønn, hevder ny forskning.

- Det er ikke sånn at gutter før var slemme og nå har de blitt snille, presiserer Stian Overå, forskeren bak studien.

- Men sammenlignet med tidligere klasseromsforskning, så har jeg funnet en endring i hvordan gutter forholder seg til det emosjonelle. Å være personlig og snakke om følelser var ikke problematisk eller feminint, det var langt på vei et ideal. Og det var viktigere å være snill enn sterk, sier han ifølge Forskning.no.

Sosialantropologen disputerte nylig ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Kjønn – Barndom – Skoleliv: Faglige og sosiale inkluderings- og ekskluderingsprosesser i barneskolen.»

I et helt skoleår fulgte Overå to elevgrupper med barn i alderen 6–12 år på en barneskole i en av Oslos drabantbyer. Bydelen skolen ligger i har verken utpreget arbeiderklasse- eller middelklasseprofil. Om lag 15 prosent av elevene var minoritetsspråklige.

Hva synes du om endringen av gutterollen? Kommentér nederst i saken eller kontakt redaksjonen her.

- Likestillingstiltak funker

Mye av det Overå observerte var kjent fra tidligere forskning.

Studien hans dokumenterer kjønnsstereotyp adferd av typen jenter som foretrekker å leke to og to og være bestevenninner, og gutter som leker i større grupper og har klare hierarkier med tydelige gutteledere blant seg.

Men guttene som Overå observerte oppførte seg likevel annerledes enn gutter beskrevet i tidligere studier. Så annerledes at det gir mening å snakke om en endring i gutterollen.

- Likestillingstiltak funker, slår Overå fast. – Vi driver og endrer kjønnsroller i Norden, legger han til.

Ikke fordi de er gutterGutter leser faktiskFor mange jenter i klassen er negativt for gutter

Koseklø på ryggen

De unge guttene i 6–8-årsalderen hadde det mest avslappede forholdet til følelser og berøring, ifølge Overå.

Disse yngste elevene hadde «positiv berøring» som daglig skoleaktivitet.

Det gikk ut på at elevene skulle lære seg å ta på hverandre. Målet var å skape tilhørighet til en gruppe der alle kan ta og føle på hverandre uavhengig av om man kjenner hverandre og uavhengig av kjønn.

- Elevgruppen likte det veldig godt, det var uanstrengt, sier Overå.

- De yngste guttene kunne klø hverandre på ryggen og leie hverandre i friminuttet.

Da Overå presenterte fenomenet «positiv berøring» for en gruppe forskere ved det amerikanske universitetet Berkeley i California fikk de bakoversveis.

- Det er ikke tilfeldig at disse tiltakene forekommer i Norge eller Norden, kommenterer forskeren.

- Jeg tror at endringene jeg har observert henger sammen med nordiske likestillingsidealer og tiltak som kommer inn allerede i barnehagen.

Omsorgsfulle

De eldre guttene, i alderen 9-12 år, hadde ikke et like uanstrengt forhold til kroppskontakt. De måtte være på vakt for homostempelet.

Likevel var både de yngre og de eldre guttene omsorgsfulle med hverandre.

Andre studier har funnet at gutters samvær er preget av hardhet, aggressivitet og regelbrudd. Guttegjengene Overå observerte var derimot vennlige, inkluderende og humørfylte. Og de snakket om følelser.

- Gutter er ikke aggressive og emosjonelt inkompetente, det stemmer ikke med min erfaring. I mange situasjoner snakket guttene åpent og reflektert om jenter de var forelsket i, vanskeligheter hjemme og engstelse og forventninger til framtiden, sier Overå.

- Når først en gutt åpnet seg, så prøvde de andre å støtte opp og komme med lignende historier om frykt eller sårbarhet.

- Gutter og jenter får være hele mennesker

- Det er gledelig å lese at gutter er blitt greiere med hverandre, at det ikke bare er brautende typer som vinner frem. Det viser at vi gjør noe riktig, skolene gjør noe riktig og Norge gjør noe riktig, sier kjønnsforskerJørgen Lorentzen.

- Denne endringen i gutterollen som Overå peker på, hvem og hva kan tilskrives æren?

- Det er en endring som har mange årsaker, det er ikke bare én enkeltfaktor. Endringene i synet på barndom har betydning, synet på kjønn, likestillingen i samfunnet og endringene i det pedagogiske opplegget i skolene, for å nevne noe. Det har skjedd mye på de siste tiårene, nå ønsker man at gutter og jenter skal få være hele mennesker, ikke at de skal møte begrensinger i form av hva som er typisk gutt og typisk jente, sier Lorentzen.

Mye friere i dag

Kjønnsforskeren mener også påvirkningen har  kommet fra hjemmet.

- Unge menn på 70-tallet gjorde opprør mot sine fedre, man hørte sjelden at far var forbildet, det var det eventuelt mor som var. I dag har mange gutter fedre som forbilder, det skyldes det enkle at fedre har et nærere forhold til sine sønner. Gutter ser hjemme at mor og far deler på omsorgen for barna, helt fra bleieskiftstadiet, og oppgavene i hjemmet, sier han.

- Man snakker alltid om de historiske linjene, hvordan dette var før i tiden. Men for 100 år siden så var det ikke så stor forskjell på hva jenter og gutter gjorde, de bidro på likt vis til oppgavene som krevdes for eksempel på gården. De kraftige endringene i forskjelliggjøringen av kjønnene kom utover på 1900-tallet, og sterkest var det kanskje på 1950-tallet, påpeker han og legger til:

- Sammenlignet med min barndom, gutter i dag har det mye friere. De har flere sider å spille på og en annen type nærhet i vennskapet sitt!

- Lover godt for både mannen og kjærligheten

- Dette syns jeg var veldig interessant! Det viser at mannsrollen ikke er statisk, men i endring – og er blitt mer relasjonsorientert, i stedet for å primært kappest om hvem som er tøffest eller sterkest, sier par- og familieterapeut Kate Elin Søyland tilnyttet Åpen Dialog i Sandnes.

- Det lover godt både for mannen og  kjærligheten - og vil definitivt gi sunnere relasjoner, legger hun til.

Hun peker på at gutter og menn naturligvis også er fulle av følelser, selv om de kulturelt sett har hatt en mer snever norm for hva som «passer seg».

- Det er definitivt musikk i en parterapeuts ører at mannsrollen er blir litt mer «up to date» uten at det trenger gjøre mannen mindre maskulin av den grunn, sier Søyland.

- «Store gutter gråter ikke» er hemmende

- Hva som defineres som mandig og maskulint endres over tid, samtidig som vi alle har vår egen personlige definisjon – det er den som avgjør hvilken type mann du faller for, legger hun til.

Sett fra et faglig ståsted mener terapeuten at det er rett og slett hemmende for barn og vokse opp med at «store gutter gråter ikke»-forestillingen.

- Det er flott at mannsrollen er i endring – først og fremst for mannens egen del. Det er slitsomt til tider og være full av følelser og ikke vite hvordan ventilere dem ut – den klassiske fellen er å bare «ta seg sammen» - noe som bare får problemene og følelsene til å eskalere i gal retning, sier hun.

--

Referanse:

Stian Overå : «Kjønn – Barndom – Skoleliv: Faglige og sosiale inkluderings- og ekskluderingsprosesser i barneskolen.» Studien inngår i prosjektet Nye kjønn, andre krav? Likestillingens barn i skole og familie ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.