— Rødkløver kan jeg spise, sier Alva (4).

Hun strener bort til veikanten og putter en rosa blomst i munnen.

Vi er i Hurdal og Norges mest profilerte økolandsby. De fleste innbyggerne er på jobb, skole og barnehage denne formiddagen, men Alva er hjemme med mamma Kristin Seim Buflod for å vise oss dyrene i landsbyen.

Her er sauer, geiter, kaniner, høner – og alpakka. De skal vi snart få se. Men først, kaninene.

Mamma, og pappa, Simen Torp, var blant pionérene i Hurdal. Torp vokste opp på en besøksgård i Maridalen, og fikk tidlig sansen for det grønne.

På 90-tallet gikk han sammen med en gjeng i Oslo og startet Kilden økosamfunn, og de begynte planleggingen på å etablere landets første økologiske landsby.

Hvor visste de ikke før ordføreren i Hurdal ringte og spurte om de kunne være interessert i den gamle prestegården Gjøding.

NYPETE MED HONNING: I vinduet på felleshuset, står Kristin Toverud Klaveness og Alva (4). – Vil du ha nypete med honning? spør Kristin.– Er det skikkelig godt? Spør Alva. – Tror da det, sier Kristin. Foto: Nina Ruud

Ser dere forresten de kassene i trærne utpå myra der? Det er flaggermuskasser, satt opp for å holde myggbestanden nede, veldig effektivt! Kristin Toverud Klaveness.

Opprinnelsen, noen få halmhus, et par hus i massivtre, og noen små hytter, utgjør nå et sjarmerende skakt sentrum, blant flere generasjoner mer strømlinjeformede byggverk som klatrer oppover lia.

— At man ikke spiser middag sammen regnes som omsorgssvikt, det er nesten litt sånn «ring barnevernet» I starten måtte alle som ville bli andelshavere gå på helgekurs for å komme i betraktning. Siden var det å peke seg ut en jordflekk og bygge sitt bo.

VELKOMMEN: Den grønne livsstilen brer om seg i Hurdal. Folk flytter inn I nybygde aktivhus som er kledd i superwood, et panel som skal være vedlikeholdsfritt i 100 år. Foto: Nina Ruud
SELVFORSYNT: Her er 160 dekar dyrket mark. Her dyrkes korn, grønnsaker, frukt, bær og for til dyrene, og planen er å bli mest mulig selvforsynt. Foto: Nina Ruud

— Et slikt hus kostet kanskje 300.000 kroner i materialutgifter, men det tok gjerne tre år å bygge, forteller Kristin Toverud Klaveness.

Hun er kommunikasjonsansvarlig for Filago, som er utviklingsselskapet bak økolandsbyen.

Kontakten mellom generasjonene er som på 60-tallet

Mye er skjedd siden den gang. Etter å ha fått opp flere selvbygg, fant pionérene ut at byggeprosessen var for omfattende, og de utviklet ferdighuskonseptet «Aktivhus». Til våren står 200 boenheter klare til å huse 400–500 mennesker.

Det er mye sant i det det afrikanske ordtaket, om at det tar en hel landsby for å oppdra et barn. Kristin Seim Buflod

Nå selges boligene på det åpne markedet. Hurdal økolandsby huser nå en fin prosentandel av innbyggertallet i kommunen, og den grønne livsstilen brer om seg; 22. september i fjor vedtok kommunen å gjøre Hurdal til en bærekraftig økologisk bygd, med mål om å være klimanøytral innen 2025. ## Brobyggere

I oktober flyttet Klaveness selv inn i et av nybyggene – ett år på overtid. Det er blitt en del forsinkelser og justeringer underveis, men nå begynner systemet å finne sin form.

Hurdal økolandsby har status som «spesialområde økolandsby», med større frihet og fleksibilitet i forhold til reguleringsplaner.

Og for alle oss som har det rotete hjemme:

— Jeg har akkurat tatt et kurs i birøkting, og håper å starte med egne bikuber neste år. Og så ønsker jeg meg en flokk på 20 høner.

NYTT HUS: Kristin Seim Buflod, pionér og leder i Hurdalssjøen Økologiske Landsby SA, flyttet nylig ut av halmhuset og inn i et av de nye aktivhusene. – Landsbyen fungerer som en slags brobygger mellom det konvensjonelle boligmarkedet og hippielivet fra 70-tallet. Du kan kjøpe et hus oppe i lia og leve der for deg selv, eller du kan leve økolandsbylivet fullt ut. Foto: Nina Ruud

Planen er å sette opp et mobilt hønsehus. Klaveness har en mastergrad i samfunnsvitenskap, har tatt massørutdannelse, og i år har hun altså tatt kurs i birøkting.— Jeg liker praktiske skills, smiler hun.

Som kommunikasjonsansvarlig har hun merket stor pågang av nysgjerrige som ønsker å vite mer om livet der i økolandsbyen.

Har bygdebarna det best? Er det bedre å vokse opp på landet enn midt i byen?

— Pressen vinkler gjerne på økologiske grønnsaker og hippieaktig idyll, men folk skal vite at det innebærer mye arbeid og organisering å få dette til å fungere. Her er brukt mye tid på å komme frem til hvilken organisasjonsstruktur som gjør hverdagen enklest mulig, sier Kristin Toverud Klaveness.

— Ser dere forresten de kassene i trærne utpå myra der? Det er flaggermuskasser, satt opp for å holde myggbestanden nede, veldig effektivt!

NÆR NATUREN:Ute på engene beiter sauer, geiter og alpakkaer. Alva er med. Foto: Nina Ruud
NYTTIGE DYR: Alpakkaene beiter ned utsiktssonen og fyller familiens dyner med varm ull. Foto: Nina Ruud

Noe av det som er så fascinerende med å bo her, mener Klaveness, er at det samler seg så mye folk med ulik kompetanse.— Nå kan jo hvem som helst flytte hit. Så er det opp til hver enkelt om de kjøper et hus oppe i lia og lever der for seg selv, eller lever økolandsbylivet helt ut.

Mulighetenes dal

«Landsbyhus – utsolgt», «Landsbyleiligheter – utsolgt», står det på hjemmesiden til Hurdal økolandsby.

GRØNNE SAKER: Fra landsbybutikken leveres kasser med økologiske grønnsaker til abonnentene én gang i uken. Eliza Heiz (20) fra Tyskland er en av WOOF.ere (World Opprtunities for Organic Farming), og stortrives. Foto: Nina Ruud

Ifølge Kristin Seim Buflod, som er beboer og daglig leder på gården, opplever de et jevnt tilsig av interesserte. Mange fra Oslo og Nesodden, men også fra andre steder.Rundt 30 familier har nylig flyttet inn, og flere er på vei. Medieinteressen har vært stor, og et dokumentarfilmteam fra NRK pakket i høst sammen etter et helt års filming. Noen av innbyggerne har vært så mye eksponert at de nå vil skjermes.

. Slik får de det til å fungere Fellesskapstanken er en av bærebjelkene i økosamfunnet, med sterkt fokus på å skape et frodig oppvekstmiljø. Hurdal har full barnehagedekning, og rik tilgang på trær å klatre i.

— Det er mye sant i det afrikanske ordtaket, om at det tar en hel landsby for å oppdra et barn. Her går barna inn og ut hos hverandre stort sett når de vil, og de får jo et bevisst forhold til hvor maten kommer fra, sier Buflod.

Blomster og dyr

— Kom da, kom da, kooom da!

Alva jakter geiter, men det er ikke de som breker og følger hakk i hæl den raslende matbøtten. Bare sauer, alpakka og nybygg å se, blant Hurdals mange trær. Alpakkaene tilhører ekteparet Krey Nitter. Silje er danser og jobber som kirketjener i Hurdal kirke. Mannen Eivind er biolog, og rydder i øyeblikket stein sammen med en liten gjeng frivillige, fra et lite, goldt område nede i svingen.

— Reisen har vært den viktigste investeringen i livet mitt. Vi har knyttet sterke bånd som familie og er klar for å møte utfordringer.

— Vi skal lage slåtteng, forteller han.

KLUKK KLUKK: Alva henter egg fra dverghønene I hønsehuset. Foto: Nina Ruud

Her skal det hverken sås eller gjødsles. Naturens frø skal følge med fugler og vind, klamre seg fast der de kan og på sikt danne et naturlig habitat for biene, og beite for dyrene.— Kanskje jeg hjelper litt til, plukker noen frø i veikanten, fra blåklokker og sånt, og strør dem litt her og der så urtene får hjelp til å komme i gang. Nei, ikke sånne urter du tenker på, avbryter han seg selv.

— Du kan jo google slåtteng.

Fellesskapstanken er en av bærebjelkene i økosamfunnet, med sterkt fokus på å skape et frodig oppvekstmiljø.

Hippier og fotballstjerner

Tilbake på tunet klatrer Alva i trærne, mens vi venter på at storebror Ivar (12) skal komme hjem fra Steinerskolen på Eidsvoll verk. På åkeren varsler vaiende gule blomster om jordskokkgull i jorden.

Hurdal økolandsby er bygget rundt den gamle prestegården Gjøding gård, og består av 140 dekar avsatt boligformål, 300 dekar skog- og kulturlandskap, og 160 dekar dyrket mark.

Tolv tips til reiser i vårt eget land.

Her dyrkes korn, grønnsaker, frukt, bær og for til dyrene, og planen er å bli mest mulig selvforsynt. På tunet ligger et stort, gult, gammelt hus, som brukes som felleshus. I det røde stabburet ved siden av ligger Landsbybutikken.

NÆR NATUREN: Beboer og biolog Eivind Krey Nitter rydder jord. Foto: Nina Ruud

— Elektronikken gikk av! sier Ivar (12), litt andpustent.Han har vært hjemom og hentet elsykkelen sin, som han altså endte med å tråkke. Dagens oppdrag for mor består i å hente en kasse grønnsaker før han skal på fotballtrening.

— Hva som er det beste ved å bo her er litt vanskelig å svare på, jeg ser det ikke helt på samme måte som dere. Jeg har jo alltid bodd her. Jeg liker at det er plass til å ha en egen fotballbane, det er bare litt dumt at jeg ikke har noen på samme alder å spille med. Og at det ikke er noe sted å skate, sier Ivar.

Ivar spiller fotball i Hurdal tre ganger i uken, og han forteller at kompisene hans synes det er ganske kult å komme hit. Da ser de på film, hopper på trampoline eller bygger tretopphytter.

SMAK AV HONNING: Alva, storebror Ivar og Kristin Toverud Klaveness har trukket inn i felleshuset for litt varmende nypete. Foto: Nina Ruud

— Mange utenfor tror at det bare er hippiefolk her, som danser rundt og bor i lavvo, så de fleste blir litt overrasket når de kommer hit. Men det er jo noen som er sånn også. Og det er kanskje mer sosialt her enn andre steder, mener tolvåringen.

— Men alle er jo forskjellige. Læreren min bor forresten i landsbygda og er rå veganer. Jeg er fjerde generasjons vegetarianer. Oldefaren min var én av de første i Norge.

- Tror du at du kommer til å bo her i økolandsbyen når du blir voksen?

— Oslo er jo litt mer sentralt. Kanskje jeg kommer tilbake når jeg er i 40-årene eller noe sånt, vanskelig å si, jeg kan jo ikke spå. Men drømmen min er jo liksom å bli fotballstjerne, da. Barcelona er favorittlaget.

oppvekstcover9.JPG

Artikkelen er levert av månedsmagasinet Aftenposten Oppvekst. Her er flere artikler som kan passe for barnefamilier: