Datteren kom hjem fra skolen med en lapp. Det fikk Karianne Haug til å bli provosert.
Desember er tid for skolenes julegudstjeneste. På svarslippen som foreldre skulle krysse av på sto det:
«Jeg/vi ønsker at mitt/vårt barn skal delta på julegudstjenesten»
«Jeg/vi ønsker at mitt/vårt barn skal delta på det alternative opplegget på skolen.»
Så langt, greit nok. Men under sto følgende: «Jeg/vi ønsker at mitt/vårt barn skal få gå rundt juletreet»
«Jeg/vi ønsker IKKE at mitt/vårt barn skal gå rundt juletreet»
Vi vil gardere oss og ikke tråkke over noen grenser. Det er derfor vi ber foreldre og foresatte om aktiv påmelding til juletregang. Rektor Gry Hovland
— Tradisjoner trygger barna
— Det er greit å søke om fritak fra gudstjenesten, dette har fungert fint i flere år, men å krysse av for gang rundt juletreet? Hva blir det neste? Hvor går grensen for hvor mange hensyn vi skal ta? Hvem lager disse hensynene, og for hvem?, spør hun.
- Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle
— Norske tradisjoner er viktig, slik jeg ser det. Vi lever i et samfunn med raske endringer og familier splittes. Tradisjoner er med på å trygge barna våre. Jeg synes det rokker ved noe om ikke alle elever, uavhengig av livssyn, kan samles om litt juletregang, hvor skadelig kan det være, sier Haug.
Felles retningslinjer
Rektor ved Lesterud skole i Bærum, Gry Hovland, forteller at fire skoler i Lommedalen i flere år har hatt felles retningslinjer rundt hvilke fritaksmuligheter elevene har.
— Vi lener oss på skriv fra Utdanningsdirektoratet og formuleringer i en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen for noen år tilbake, sier hun og leser opp:
«Dommen omtaler også deltagelse i religiøse aktiviteter (bønn, salmesang, gudstjenester og lignende) og uttrykker bekymring, spesielt for de yngste elevene. Departementet ber derfor skolene være spesielt aktsomme overfor de laveste klassetrinnene.»
Far reagerer på bråk i kirken i julen: — Barn tror at kirken er hoppe-loppe-land
Juletregang tenderer til religiøst innhold
- Vi tolker juletregang, med blant annet sang av kristne sanger, som et arrangement som kan tendere til religiøst innhold . Vi vil gardere oss og ikke tråkke over noen grenser. Det er derfor vi ber foreldre og foresatte om aktiv påmelding til juletregang, sier Hovland.
- Er det mange elever som velger fritak for juletregang?
— Nei, det er få elever som gjør det. Det er flere som reserverer seg mot julegudstjenesten. Kanskje vi bør gjennomføre juletregang uten religiøst preg, noe som gjør at vi ikke trenger en aktiv påmelding. Jeg vil be FAU løfte opp problemstillingen på nytt med tanke på neste år, sier hun.
Kjenner du på avsmaken etter gaveutpakkingen julaften?
Ytterligere presisering fra direktoratet
Utdanningsdirektoratet har ingen faste retningslinjer rundt juletregang.
Direktoratet har derimot sendt ut info til skolene nå i november med tanke på julen med en ytterligere presisering. Det heter:
«Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur— og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Vi presiserer også at fritak omfatter øving til gudstjeneste.»
Foreldre så rødt da de leste lapp fra SFO. Rektor snudde og avlyste «Bli ny»- dag.
Videre i notatet vises det til rundskriv F-15-07 fra Kunnskapsdepartementet og dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som rektor ved Lesterud skole støtter seg på.
Salmesang
- Salmesang rundt juletreet kan være utøvelse av religion, sier Kristine Strømmen, pressekontakt i Utdanningsdirektoratet.
— Det er viktig at skolen har en god dialog med foreldrene rundt innholdet i arrangementene før jul, slik at dersom noen foreldre og elever ikke ønsker å delta, så skal det kunne bes om fritak, sier hun videre.
Utdanningsdirektoratet oppfordrer ellers skolene til å gjøre avslutninger i desember til samlende arrangementer, og at de legges opp på en slik måte at alle elever kan delta.
Ett av avsnittene i regelverket lyder:
«Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.»
- En av skolens oppgaver er å ivareta tradisjoner og verdier
- Har man gått ut og tatt tempen på stemningen blant foreldre, eller bare antar man at de ønsker alternativer til dette med juletregang?
Spørsmålet kommer fra Loveleen Brenna. Hun er daglig leder i konsulentselskapet Seema som driver opplæring i mangfoldsledelse innen arbeids- og næringslivet. I tidligere stillinger har hun vært engasjert i skolespørsmål.
Selv om intensjonen er god fra skolens side, mener hun det kan sende feil signal.— Man må ikke gjøre virkeligheten så komplisert. Skaper man mye greier rundt en sak som det ikke trenger å være greier rundt? Hva blir det neste, hvor mange ting skal man måtte krysse av på etter hvert? sier hun.
Hun peker på at en av skolens oppgaver er å ivareta tradisjoner og verdier.
- Man bør vokte seg vel for å utslette mye av det som er kulturfundamentet i Norge under dekke av å vise respekt for mangfoldet. Tradisjoner er ikke statiske, men man kan opprettholde og respektere egen kultur og samtidig inkludere det nye, sier Brenna.
Rekordmange elever er med på «Omvendt Julekalender»
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.