Det er et av de viktigste funnene i Norges største undersøkelse om hvordan ungdom har det etter at foreldrene har skilt lag, skriver Aftenposten.

7070 16–19-åringer har svart på spørreskjema om blant annet sin psykiske helse som en del av Ung@hordaland-undersøkelsen.

Ungdommene som bodde omtrent like mye hos mor og far etter skilsmisse, rapporterer ikke flere psykiske plager enn ungdom som bor med to foreldre som holder sammen.

– Det ser altså ikke ut til at økningen av foreldre som velger delt bosted henger sammen med mer psykiske plager blant ungdommer med skilte foreldre, sier forsker Sondre Aasen Nilsen.

– Og det er bra, når vi ser at samfunnstrenden går i den retningen, legger han til.

Det er Uni Research Helse, RKBU Vest – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge som står bak studien.

Ville ha savnet den andre

– I begynnelsen var det vanskelig at mamma og pappa skulle skille seg, og jeg tenkte bare på det. Men nå er det dét som er normalt for meg, sier Mie Edvardsen Flateby.

Da foreldrene skilte seg for litt over to år siden, valgte de å dele likt på ansvaret for Mie og lillesøsteren. Jentene, som nå er 10 og 15 år gamle, bor annenhver uke hos de to foreldrene.

– Nå synes jeg det er kult å ha to rom, selv om det kan være litt slitsomt å flytte tingene fra et sted til et annet, forteller Flateby.

Hun er glad for å bo like mye hos både mamma og pappa og tror hun ville savnet den ene dersom hun skulle bodd mest hos den andre.

– Nå vet jeg at det bare er noen dager til jeg skal til mamma eller pappa. Dessuten er de heldigvis gode venner, og selv om begge har fått nye kjærester, har de ikke flyttet sammen med dem, forteller Flateby.

Noen er mer utsatt for psykiske plager

Som gruppe rapporterer barn av skilte foreldre noe høyere nivåer av psykiske plager enn barn som ikke har skilte foreldre, viser undersøkelsen.

foto
– Vi kan ikke slå fast at det er delt bosted i seg selv som gjør at ungdommene med slik bostedsordning rapporterer mindre psykiske plager, sier forsker Sondre Aasen Nilsen. Foto: Rune Rolvsjord

Aasen Nilsen understreker at forskjellene mellom barn i de ulike familiestrukturene ikke er store, og at det tyder på at de fleste klarer seg bra etter at foreldrene skiller seg.

– Hvorfor er ungdom som bor hos én forelder eller i stefamilier etter foreldrenes samlivsbrudd mest utsatt for å få psykiske plager?

– Det vet vi lite om. I denne studien har vi ikke undersøkt årsakene til forskjellene mellom bostedsordningene, påpeker han.

– Barns tilpasning til en skilsmisse knyttes gjerne opp til risikofaktorer som familiens økonomi, konflikter mellom foreldre og mindre kontakt med en av foreldrene.

Hvert fjerde par velger delt bosted

Langt flere foreldre velger delt bostedsordning for sine barn nå enn før:

En undersøkelse gjennomført av SSB har anslått en økning fra rundt 8 prosent av foreldre som valgte denne løsningen i 2002 til 25 prosent i 2012.

Fra 1. januar nevnes også delt bosted først i Barneloven som eksempel på én av ordningene foreldrene kan avtale etter skilsmisse. Endringen i lovbestemmelsen tar sikte på å styrke barns samvær med begge foreldrene.

Likevel er dette omdiskutert. Noen mener at den konstante flyttingen mellom to hjem kan medføre at barns tilpasning etter en skilsmisse hemmes, og barna kan oppleve det som strevsomt å ha to hjem.