Friidretts-Norges og Ranheims enestående «Kruska» døde 2. desember. Han var født 18. juli 1926, og var hele sitt liv sterkt knyttet til Ranheim bydel i Trondheim, og dermed også Ranheim Idrettslag. Hele sitt yrkesliv arbeidet han på «gølvet» ved hjørnesteinsbedriften Ranheim Papirfabrikk – dette også mens han var på topp som friidrettsutøver.

Av hans mange flotte resultater rager nok bronsen han fikk på 3000m hinder i OL i Melbourne 1956 høyest. Han fikk imidlertid også bronse på samme distanse i EM i friidrett i 1954, og han har 12 norgesmesterskap på forskjellige lange distanser (både på bane og i terreng). Han fikk kongepokalen i 1957 etter gull på 3000m hinder på tiden 8.50.6. Han satte 15 norske rekorder, og han har fremdeles klubbrekordene i Ranheim på 2000m, 3000m, 5000m og 3000m hinder.

For det friidrettsinteresserte publikum vil han for alltid bli husket for kliblandinger, lyseblå falmede treningsbukser, den kjappe replikken og gode humør, olympisk bronse på hinder, og for å ha skutt en kenguru under oppholdet i Melbourne i 1956. Han sa en gang «Vi kom fra skog og mark til Bislett, og løp og løp. Det eneste vi var opptatt av var å sette norske rekorder. Ikke hadde vi trenere og ikke hadde vi noe støtteapparat». Han var virkelig en sann amatør. Et eksempel på hans kjappe replikk-kunst er et svar han ga NRKs Halvdan Hegtun etter et 3000m-løp da NRK-reporteren ville vite hvordan det var med føttene. Han svarte at han var så plattfot at han kunne knekt nøtter med «fotan» i en djuptallerken.

Han løp barbeint hele sommeren da det var vanskelig å skaffe penger til sko og utstyr. Men han mente at dette ga ham ekstra spenst, noe de fleste løpetrenere vil gi ham rett i dag. Han trente ekstremt hardt, i perioder tre økter om dagen i tillegg til det harde arbeidet på papirfabrikken. Finnen Paavo Nurmi og tsjekkeren Emil Zatopek («lokomotivet») med sine treningsmetoder var de store forbildene. Han holdt alltid stor fart under løpeturene sine. Jogging mente han var bortkastet tid. Dagens ekspertise hevder at med litt mer styring av treningsintensiteten og opparbeiding av overskudd ville han sannsynligvis vært verdens beste hinderløper i sin tid. Spydkasteren Egil Danielsen (gull i 1956) forteller at «Kruska» gjennomførte tre treningsøkter på flyturen til Melbourne OL. Han løp opp og ned i midtgangen på flyet.

Kruska var en pioner på kosthold. Han levde på vegetarkost med innslag av mye fiber (Kruskakli), derav oppnavnet «Kruska», og litt fløte i ny og ne for å beholde vekta. Han ble ofte fleipet med på grunn av dette, og en historie forteller at da Martin Stokken (en annen stor trøndersk sportsprofil) klipte plenen satte han alltid igjen et lite område uklippet gras i det ene hjørnet. Da kona til Stokken ville vite hvorfor svarte han at det skulle være til «Kruska» i tilfelle han kom på besøk.

I hele sin idrettskarriere var også «Kruska» opptatt av fair play. Det han er mest kjent for i denne sammenheng er at han annullerte en klage på den britiske gullvinneren i Melbourne. Noe som ville gitt Kruska sølv i stedet for bronse om klagen hadde vært tatt til følge. Han sa seinere til en journalist: «Det var en rettferdig avgjørelse. Tror du forresten jeg ville hatt noen glede av en sølvmedalje jeg egentlig ikke var kar om å løpe meg til? Jeg gikk god for briten», sa «Kruska», og la til: «Seinere kom han på besøk til meg hjemme på Ranheim. Flott fyr som fortjente gullet». Snakk om sportsmanship!

Nå er «Kruska» borte og Friidretts-Norge og Ranheim har mistet en stor personlighet. Våre tanker går også til hans nærmeste familie. Han bør være en rollemodell og ideal for dagens unge idrettsutøvere, både når det gjelder livsstil, treningsmetodikk og etisk standard. Hvil i fred nå «Kruska». Det har du inderlig fortjent etter alle dine harde konkurranser og treningsøkter.

For Ranheim IL

Torgrim Jacobsen, styreleder Ranheim IL Friidrett