MAGNAR LEVIN BERG

«Bymaleren» Magnar Levin Berg sovnet stille inn på Dragvoll helse- og velferdssenter, tirsdag 8. august. Magnar ble født 4. november 1924 i Trondheim og vokste opp i Østersundsgate 22 på Lademoen. Han vokste opp med tre andre brødre, Roald, Paul og Egil. De fire brødrene hadde vært sitt gen innenfor kunst, kultur og mekanikk og for Magnar sin del var det tegning og malerkunsten. Malerkunsten og tegning var noe som han hadde en brennende lyst til å oppleve, «en følelse av at jeg måtte prøve å få noe ned på et ark, samme hva» (utdrag fra Magnars selvbiografi). Det startet med at han hadde en tegning i avisen «Dagsposten» hver lørdag, som han fikk fem kroner for. Da skjønte han at han kunne oppfylle sin drøm – å bli kunstmaler. Over tid ble både Magnar og hans bror, Egil, utdannet som reklametegnere og dekoratører ved Trondheim Fagskole. Skolen fikk stor betydning for begge to. Som 17-åring fikk han sin debut, da han fikk sitt første maleri antatt på sommerutstillingen i Trondheim Kunstforening. Tidlig i sin barndom ble han grepet av det kristne, og han fikk et kall om gå inn i Frelsesarmeen, noe som gjorde at han la bort malingen i flere år. Vi onkelbarn hørte han synge en salme som het «å, det skal bli salig, salig, salig», og etter det kalte vi han onkel salig, noe han satte pris på. Han reiste til Oslo, ble uteksaminert ved Frelsesarmeens Krigsskole som prøveløytnant og skulle stasjoneres på Flisa. I Oslo tok han opp malingen og fortsatte med å pleie sin fascinasjon for gamle hus og bygg ved å feste dem til lerretet.

Han var ute både titt og ofte og i et intervju i Aftenposten fikk han tilnavnet «Bymaleren», noe som fulgte ham gjennom resten av livet, også da han malte gamle hus og gårder i Trondheim. Han flyttet hjem til Trondheim for å være med på feiringen av 1000-årsmarkeringen i 1997, og fra da av ble han boende i sin fødeby. Han donerte 25 malerier til Hospitalsløkkans trygghetsavdeling, noe han var meget stolt over. «Bymaleren» Magnar Levin Berg har lagt ned sin pensel for godt, men de gode minnene tar vi med oss – takk Magnar, og fred være med ditt minne.

Harald Berg